Hopp til innhold

Bøndenes inntekter økte med 8 prosent

Den norske bondens inntekter økte med 8 prosent fra 2009 til 2010. En bonde tjener i gjennomsnitt 485.000 kroner.

Gardsbruk

Norske bønder hadde en gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk på 155.000 kroner i 2010. Den samlede inntekten var i snitt 485.000 kroner.

Foto: Lien, Kyrre / SCANPIX

Per Skorge

Generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag.

Det er en økning på 36.000 kroner i forhold til 2009, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Den gjennomsnittlige bruttoinntekten fordelte seg med 237.000 kroner i inntekt fra lønn og pensjoner, 214.000 kroner fra næringsinntekter og 34.000 kroner fra kapitalinntekter.

Ifølge tallene fra SSB, som tar utgangspunkt i opplysninger fra selvangivelsen, utgjorde den gjennomsnittlig næringsinntekten fra jordbruket 32 prosent, eller 155.000 kroner av bruttoinntekten til norske gårdbrukere i 2010.

Ikke fornøyd med utviklingen

Generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag mener disse tallene med tydelighet viser at inntektene fra å produsere mat i Norge er for lav.

– Slik SSB presenterer tallene, viser de inntekter fra matproduksjon og inntekt fra annen virksomhet. Når antall gårder nesten er halvert i løpet av 10 år, forteller det mest om at inntektene er for lave, mener Skorge.

Men er ikke dette gode tall?

– Næringsinntektene fra 2009 til 2010 viser en gledelig fremgang. Fortsatt er 155.000 kroner langt fra hva andre grupper tjener. At inntektsveksten ble 19.000 kroner skyldes at 2009 var et svært dårlig år med sterkt økte kostnader til maskiner, gjødsel og drivstoff, sier Skorge, som er lite fornøyd med utviklingen.

– Det er ikke i samsvar med våre forventninger at folk må jobbe mer utenfor gården for å få endene til å møtes. Vi har som mål, og forventninger om, at matprodusentene skal betales på lik linje med hva andre grupper i samfunnet tjener.

– Det er så enkelt at en time i mjølkeproduksjonen må svare seg, hvis ikke er det til slutt ingen som vil produsere melk i Norge, sier Skorge til NRK.

Tjener ikke nok

Han mener avstanden mellom hva bonden tjener og hva andre arbeidsgrupper i Norge tjener fortsatt er altfor stor.

– Den nye stortingsmeldingen om mat og landbrukspolitikk slår fast at inntekt er den viktigste drivkraften for matproduksjon, for økt matproduksjon og for økt rekruttering til næringa, sier Skorge.

Store forskjeller

Tallene fra SSB viser også at det er store forskjeller i inntektene for ulike brukstyper og fylker. Mens en gårdbruker i Akershus hadde en bruttoinntekt på 610.000 kroner i 2010, tjente en gårdbruker i Finnmark kun 405.000 kroner.

Ifølge tallene fra 2010 hadde 19 prosent av bøndene underskudd i jordbruket i 2010.

Skorge sier at det ikke bare en inntekten som er drivkraften for den enkelte bonde

– Bonden i Norge en selvstendig næringsdrivende med sterk forankring i lokalmiljøet, i matproduksjon, i historien og i framtida. Den norske bonden er en stolt yrkesutøver som representerer viktige verdier i samfunnet vårt.

Inntekt er ikke den eneste drivkraften for den enkelte bonde. Men, da er det også viktig at det lønner seg å produsere mat i Norge, mener Skorge.