Dette er noen av forslagene fra en arbeidsgruppe som torsdag leverte sin innstilling til justisminister Odd Einar Dørum.
En enstemmig arbeidsgruppe mener dagens standardkontrakter for kjøp og transport av strøm til husholdningene ikke er gode nok, og vil derfor skjerpe forbrukervernet. Gruppen påpeker at strøm er et nødvendighetsgode som tilsier at forbrukerne må få en bedre rettslig beskyttelse.
Gruppen består av representanter for energinæringen, forbrukerorganisasjonene og tre departementer (olje- og energi, justis og familie). Den ble nedsatt i desember 2002.
Arbeidsgruppen er skjønt enig om å styrke rettsvernet, men klarer ikke å bestemme seg om det skal skje ved at reglene plasseres innenfor forbrukerkjøpsloven, i energiloven eller i en helt ny lov.
Nettselskapene
Fungerende lovrådgiver Tore Fjørtoft i Justisdepartementet har vært leder for arbeidsgruppen. Han sier det er størst behov for å gi forbrukerne bedre rettsvern overfor nettselskapene, ikke kraftleverandørene. Kvaliteten på den energien forbrukerne mottar, er det nettselskapene som står for. Så får de igjen ordne opp med kraftprodusentene i etterkant.
Derfor vil det også være nettselskapene som blir mottakere av krav om reduksjon i betalingen ved kortvarig svikt etter erstatning ved lengre strømutkobling eller svingninger i strømspenningen.
Flertallet i gruppen vil at dette ansvaret skal utvides i forhold til i dag, og foreslår at det blant annet skal omfatte skader ved lynnedslag, vel å merke bare for gjenstander som er koblet til strømmen. Det er stort satt bare skader som skyldes krig, terror eller svikt hos utenlandske leverandører som ikke gir rett til erstatning.
Næringspolitisk rådgiver Ole Haugen fra Energibedriftenes landsforening tilhører et skeptisk mindretall i arbeidsgruppen som hevder at det vil få store økonomiske konsekvenser for nettselskapene, dersom de må betale for skader som skyldes forhold utenfor deres kontroll, som nettopp lynnedslag.
Slår tilbake
Haugen sier at store utbetalinger ved en utvidet erstatningsrett til sjuende og sist vil måtte dekkes av forbrukerne gjennom en økning i regningene fra nettselskapene. Derfor mener han det er et åpent spørsmål hvor stor beskyttelse forbrukerne egentlig er tjent med.
Arbeidsgruppen påpeker at det nettopp er dette punktet som kan få økonomiske følger av noe særlig omfang ved utvidelsen av forbrukernes rettsvern. Men det er i dag umulig å anslå hvor store summer det dreier seg om.
Ved bytte av kraftleverandør skal forbrukerne i følge forslagene kunne kreve erstatning hvis den nye leverandøren ikke kan levere som avtalt. Det kan også bli anledning til å holde betalingen tilbake.
Forbrukervernet styrkes også ved at det blir vanskeligere for nettselskapene å stenge strømmen ved manglende betaling. Det kreves vesentlig kontraktsbrudd for forbrukerens side, og det er mer enn én regning som ikke betales i tide.
Derfor det er fare for liv og helse, eller forbruker er uenig i grunnlaget for avstengning, kan ikke nettselskapet gå til et slikt skritt. Gruppen forslår av nettselskapene skal sende kopi av varsel til sosialkontoret.