– Denne typen svindel har gått som en farsott i Sverige, og nå ser det ut til at de har vendt seg til det norske markedet, sier Stefan Larsson, som jobber for den nasjonale seriekriminalitetsbekjempelsen innen økonomi i Sverige.
I Malmö kjenner politiet godt til blant annet firmaet Nordic Domain Hosting, som NRK fortalte har forsøkt å lure næringsdrivende nordmenn til å betale dem penger for å «beskytte nettadressen deres mot oppkjøp».
Den siste tida politiet i Sverige fått stadig flere henvendelser fra næringsdrivende nordmenn som mener seg svindlet til å betale mange tusen – for ingenting.
Har svindlet svensker for over 1,2 milliarder kroner
Larsson anslår at «noen hundre tusen» svensker har blitt rammet av denne typen falske selskaper, som selger tjenester og produkter som ikke finnes.
På papiret har de svindlet for 1,2 milliarder svenske kroner. Beløpet er trolig enda høyere i virkeligheten.
– De kan operere på flere nivåer. En og samme person kan først inngå en avtale som du senere vil ut av, for så å ta kontakt med samme kunde og late som om han/hun er fra et annet firma som skal «hjelpe» deg med å komme ut av avtalen med det første firmaet, men det er samme person som ringer, sier Larsson.
Han har selv jobbet med denne type kriminalitet siden 2006–2007.
Fremgangsmåten kan variere, men ofte kan det være snakk om «salg» av annonser på søkemotorer, som egentlig er gratis, eller at firmaet mot en årlig sum tilbyr seg å «sikre» domenenavnet du allerede eier.
Vips, uten at du i mange tilfeller er klar over at du har inngått noen avtale, dukker regninger og inkassoene opp i postkassa di. Mange betaler også, uvitende om at de blir svindlet.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Bakmenn fra grov kriminalitet
Bedragerietterforsker Larsson sier de kjenner til rundt 400 slike svindelfirmaer i Sverige. Mange holder til rundt Malmö-området.
– De endrer firmanavn og adresse like ofte som andre bytter undertøy, forteller politietterforskeren.
Larsson sier de falske firmaene er vanskelige å spore blant annet fordi de bruker Skype når de ringer «kundene».
De sender ut fakturaer og truer med inkasso og søksmål dersom kundene protesterer. Ifølge politiet er det mange norske småfirmaer lar seg lure til å betale.
Larsson sier de omtalte domenebedragerne er de samme kriminelle som tidligere har vært kjent for skimmingkriminalitet og annen faktura- og katalogsvindel.
– Det er ofte kriminelle bakmenn som tjener pengene. Bakmennene kommer fra tradisjonelt mer grov kriminalitet, som for eksempel væpna ran, men som har funnet ut at dette er mer lettjente penger, ikke minst fordi man slipper unna med mildere straff dersom man blir tatt, sier Larsson.
- LES OGSÅ: Små endringer avslører de datakriminelles nettbankvirus
- LES OGSÅ: – For dårlig datasikkerhet i Norge
Etterlyser samarbeid med norsk politi
De svenske myndighetene har stemplet virksomheten som «systemtruende», og har derfor bevilget mange penger til politi og rettsvesen for å slå ned på bedragerne.
Sakene etterforskes av en egen, nasjonal gruppe med bedrageri som spesialkompetanse.
Tilbake i Malö innrømmer bedragerietterforsker Stefan Larsson at det er lite de kan gjøre når det er snakk om nordmenn som svindles av svenske firmaer.
– Vi vil gjerne at det norske politiet reagerer for vi trenger en formell, juridisk forespørsel for å kunne etterforske disse anmeldelsene grundigere, siden dette er snakk om nordmenn som er svindlet, sier etterforskeren.
– Bedragerikriminaliteten sprer seg nå til Norge og Danmark. Vi etterlyser et internasjonalt samarbeid for å stanse denne svindelen over grensene, sier Larsson.
– Går etter de små og sårbare i næringslivet
Leder av Næringslivets Sikkerhetsråd, Kristine Beitland, sier også de kjenner igjen tilfellene og svindelmodusen fra sine medlemmer i Norge.
Foto: Tor Risberg / NRKLeder av Næringslivets Sikkerhetsråd i Norge, Kristine Beitland, sier også de kjenner igjen tilfellene og svindelmodusen blant sine medlemmer.
– Tendensen nå er at aktøren dreier oppmerksomheten mot de mest sårbare, mindre næringslivsaktørene som enkeltmannsforetak, kommunale virksomheter og organisasjoner, sier Beitland.
Hun er bekymret for at mange nordmenn ikke anmelder svindel og svindelforsøk til politiet, og at det derfor er store mørketall over bedrageriofre.
Beitland er heller ikke imponert over norske myndigheters håndtering av problemet. Hun viser til at svensk politi har rettet stor oppmerksomhet mot denne type kriminalitet.
– Økokrim har uttalt at de tror dette vil være et stort problem fremover, men i forhold til Sverige, gjøres det svært lite med problemet. Jeg hadde håpet av norske myndigheter hadde tatt det litt mer alvorlig fordi dette er noe vi ser er utfordrende for mange næringslivsaktører, sier Beitland.
– Ikke spesielt i fokus
Kripos bekrefter overfor NRK at de har hørt om denne nye avarten av fakturasvindel.
– Men vi har ikke noen konkrete saker som vi jobber med eller noe spesielt fokus rettet inn mot den typen saker, sier Anne Bye Sandal som er fungerende kommunikasjonssjef i Kripos.
Hun sier at Kripos´ datakrimavdeling nå er sentrert rundt den aktive nettbanksvindelen i Norge.
Ifølge Mie Skarpaas, som er kommunikasjonsrådgiver i Økokrim, faller denne typen svindelsaker utenfor den type bedragerier som de arbeider med.
I en e-post kriver hun at Økokrim arbeider mer forebyggende, og tar seg av noen få, store, prinsipielle saker som gjelder komplekse investeringsbedragerier.
Hun sier de alle fleste bedragerisaker etterforskes av de ulike politidistriktene.