NRK Meny
Normal

Seks av ti bedrifter betaler ikke skatt

Mindre enn 100.000 av landets 240.000 skattepliktige virksomheter betalte skatt i 2011, viser tall fra Skattedirektoratet.

Skatteetaten

Det er mer vanlig at selskaper ikke betaler skatt enn at de gjør det, viser tall fra Skatteetaten.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

Mer enn annenhver skattepliktig bedrift her i landet betaler ikke skatt. Det viser tall Skattedirektoratet har utarbeidet for NRK.no.

Av totalt 240.889 virksomheter i manntallet, er det kun 99.402 som har betalt selskapsskatten på 28 prosent for 2011. Enkeltpersonforetak er ikke med i manntallet.

Svein Kristensen, skattedirektør

Skattedirektør Svein Kristensen mener at det er viktig for skattesystemets legitimitet at etaten setter søkelyset på de store og kompliserte sakene.

Foto: Anette Bjerke

Dette innebærer at om lag 41 prosent av selskapene har betalt inntektsskatt.

Skattedirektør Svein Kristensen sier at omfanget av skatteunndragelser i Norge er bekymringsmessig høyt.

– Jeg bekymrer meg sammen med etaten over dem som bevisst unndrar skatt. Det er mye skatteunndragelser, sier Kristensen.

Han er likevel ikke overrasket over at et mindretall av norske skattepliktige bedrifter faktisk betaler skatt.

– Det er overskuddet som skal beskattes. Veldig mange av disse bedriftene har enten ikke overskudd, eller de har tap fra tidligere som kan trekkes fra i skatteberegningen, sier Kristensen.

LES OGSÅ: Ingen vil ha mer skatt

Mener multinasjonale selskaper har forsøkt å unndra 16,7 milliarder fra beskatning i Norge

Over halvparten av de 29 milliarder kronene som Skatteetaten fant ikke var oppgitt til beskatning i 2011, skyldes det etaten mener er regelstridige skattetilpasninger hos multinasjonale selskaper som «handler med seg selv» over landegrensene.

For selskaper med virksomhet i flere land er det en økonomisk fordel å ha høye kostnader i land der skatten er høy (som Norge), mens inntektene i større grad dyttes til land med lavere skattesats.

Striden står ofte om hvilken pris som er den riktige når selskaper innen samme konsern kjøper og selger varer og tjenester over landegrensene.

– Vi har hatt store saker når det gjelder internprising de senere årene, og det beløp seg til over 16 milliarder for 2011. Tallene for 2012 er ennå ikke klare, sier Kristensen.

LES OGSÅ: Disse unndro mest skatt i 2012

Spørsmål om internprising av varer og tjenester over landegrensene er ofte et stridstema mellom selskapene og Skatteetaten, som har satt søkelys på større og kompliserte saker de siste årene.

– Grunnen er at vi av hensyn til legitimiteten til hele skattesystemet må vise til det norske folk og norske bedrifter at vi er i stand til å gå inn i kompliserte saker og avdekke der det er feil, sier skattedirektøren.

Skatteetaten mener at bedriftene i Norge til samme unnlot å oppgi 29 milliarder til beskatning i 2011. Tallet gjenspeiler saker der det er uenighet mellom Skatteetaten og selskapene om hvordan overskuddet skal beskattes.

– Undergraver vår evne til å skattlegge bedrifter

Professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole

Professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole mener at debatten om hvordan multinasjonale selskaper skattlegges er svært viktig.

Foto: Eivind Senneset

En SNF-rapport fra 2009 om flernasjonale selskapers internprising i Norge viser at flernasjonale selskaper i perioden fra 1993–2005 hadde en profittmargin som lå 1,5 til 4 prosentpoeng under sammenliknbare nasjonale foretak.

Lavere lønnsomhet betyr lavere overskudd og dermed lavere skatt.

Internasjonalt raser det en for tiden en stor debatt om multinasjonale selskapers skattetilpasninger.

Suksessrike selskaper som Starbucks og Google har kommet i hard vær etter avsløringer om at de betaler lite eller ingen skatt i flere land. For å bedre sitt omdømme har Starbucks gått med på å betale 20 millioner pund mer i skatt i Storbritannia. Det reiser spørsmålet om selskapsskatten har blitt frivillig.

– De store multinasjonale selskapene som ikke betaler skatt, undergraver i siste instans vår evne til å skattlegge bedrifter, sier professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

Han viser til at lokale næringsdrivende i England har påpekt at det er sterkt konkurransevridende dersom den lokale kaffesjappa må betale 20 prosent skatt, mens Starbucks betaler 2–3 prosent.

– Dette er et tankekors og noe man må ta på alvor. Både for næringslivet og myndighetene i Norge er denne skattedebatten mye viktigere enn debatten om formuesskatten, sier professoren.