Fra 1. januar setter Lånekassa opp den flytende renten til 6,8 prosent.
Det mens de fleste bankene har begynt å sette ned renta kraftig. Både AUF og Akademikerne har protestert på rentehevingen.
Nå mener underdirektør i Forbrukerrådet, Jorge B. Jensen, at ekstraordinære tider krever ekstraordinære tiltak - også fra Statens lånekasse for utdanning.
- Når renta går ned alle andre plasser, blir det veldig rart at renta hos Lånekassa går opp. Vi ønsker at Lånekassa tar et ekstraordinært rentemøte. Pengemarkedsrenta går ned, og det greier kanskje også Lånekassa å gjøre en viss fortjeneste på, sier Jensen.
Settes på etterskudd
Renta i Lånekassa er markedsstyrt og på etterskudd. Det vil si at det er prisen utdanningsbanken måtte betale for over tre måneder siden - da renta var høy, som nå gir seg utslag i høy rente for kundene over nyttår.
Politikerne bør se på hele måten Lånekassa skaffer seg penger på, mener Forbrukerrådet.
- Hadde det vært en kommersiell bank, en bank med reell konkurranse, så hadde man hatt et mer fleksibelt system.
- Det er vel det som er den vanligste kritikken mot Lånekassa, at den er lite fleksibel. Og det er hva vi ser nå, sier Jorge B. Jensen.
Det er forskningsminister Tora Aasland som har ansvaret for reglene Statens lånekasse må forholde seg til.
Hun har ikke tenkt å foreta noen endringer.
- Jeg ser ingen grunn til å gjøre noe med den måten renta fastettes på. Dersom det blir en generell nedgang i renta, og det ser det jo ut til, så kommer jo også lånekasserenta til å følge denne, sier Aasland.
