IMF forventer at veksten på global basis neste år og de neste 5 årene vil være omkring historisk trend (ca 4%). Dette anslaget er basert på en oljepris på $ 37 i 2005. Oljeprisen er med på å styre det norske rentenivået, skriver Tormod Andreassen, sjeføkonom i SpareBank 1-Gruppen.
Rekordhøy oljepris
Oljeprisen har satt nye rekorder i høst. Selv om Norge har mange fordeler av den høye prisen, virker den for mange land som en ekstra skatt og reduserer derfor etterspørselen.
Hvor mye etterspørselen på global basis reduseres, er vanskelig å anslå fordi noen av landene som får ekstra inntekter. For eksempel Russland og Venezuela er meget raske til å bruke de økte inntekter.
Dessuten vil noen av dem som belastes med ekstra skatter ogikke la dette påvirke deres etterspørsel. De sparer mindre eller øker sine lån. I tillegg vil bedriftenes overskudd bli presset og de blir mer forsiktige med ansettelser.
Alt i alt er det ut i fra historisk erfaring rimelig å regne med at rask og sterk prisstigning på olje reduserer internasjonal etterspørsel.
Siden det er etterspørselen som er drivkraften bak konjunkturutviklingen internasjonalt, gir svakere etterspørsel svakere konjunkturer. Det så vi i sommer, og det ser vi nå. Hadde oljeprisene vært $ 30 - $ 35 pr fat istedenfor omkring $ 50 som nå, vil veksten både i inneværende kvartal og neste kvartal utvilsomt vært høyere.
Rekordhøy global vekst
Den globale veksten vil i år ifølge IMF bli hele 5 pst, og er den høyeste på tre tiår. IMFs prognose kom i midten av september, og de siste konjunkturindikatorene peker mot svakere avslutning på året enn IMF har forventet.
Høye oljepriser og ledende konjunkturindikatorer har fått flere prognosemakere til å revidere ned sine forventninger til neste år.
Min vurdering er følgende: Hvis oljeprisen ikke faller ned under $40, tror jeg at selv de siste revisjoner som innebærer at USA neste år får en vekst på 3,5 pst og EU på ca 2 pst er for optimistiske. Jeg tror tallene må barberes med ytterligere ¼ pst eller mer hvis oljeprisen blir liggende omkring $ 50.
Ekstremt lave renter
En vekst i USA på 3,5 pst og i EU på knapt 2 pst vil innebære en vekst-takt som i USA vil redusere ledigheten svakt, mens den for EU trolig innebærer økt ledighet.
Utviklingen i ledigheten har utvilsomt mye å si for rentesettingen fremover. Rentene i USA og EU er nå ekstremt lave, og skaper fare for feiltilpasninger og ”bobler” med finansiell uro som konsekvens.
En av de største feiltilpasningene vi har hatt i moderne tid var nok overprisingen av det japanske eiendomsmarkedet. På toppen på nittitallet var visstnok verdien av tomten til keiserpalasset i Tokyo mer verdt enn hele California!
Mot normalisering av rentene
Ansvarlige pengemyndigheter er utvilsomt på jakt etter å normalisere rentesettingen, dvs bringe rentene opp til et nøytralt nivå. Det innebærer at man setter styringsrentene på et nivå som virker stimulerende på etterspørselen og som gir grunnlag for en vekst i økonomien på linje med historisk trend.
For USA og Europa vil det si en styringsrentene på 4-4,5 pst. Det høye amerikanske lånebehovet tilsier noe høyere rente, men samtidig synes USA nå å være inne i en periode med sterk produktivitetsvekst og god tilgang på arbeidskraft.
Amerikanske pengemyndigheter har fått en viss kritikk for den løse pengepolitikken etter Asia-krisen og redselen for krise omkring tusenårs-skifte. Kritikerne sier denne løse pengepolitikken var årsaken til aksjeboblen som da oppsto.
Arbeidsledigheten i EU er høy, og faktisk økende. Ut i fra dette synes det galt å øke rentene opp mot nøytralt nivå.
Den europeiske sentralbanken er imidlertid meget bekymret for at de lave rentene skaper en vekst i pengemengden (dvs sedler, innestående på bankkonti og disponible kreditter) som innebærer en oppsamling av kjøpekraft som senere kan ”pøses ut”, skape press og inflasjon.
For tiden synes den risikoen svært liten, men erfaringene viser at dette kan skje, og den risikoen er den europeiske sentralbanken lite villig til å ta.
Konklusjonen er at begge de to store sentralbankene i verden er opptatt av å normalisere rentesettingen. Hvor raskt normaliseringen, dvs økningen av rentene finner sted, vil avhenge av veksten fremover i USA og EU. IMF forventer at veksten på global basis neste år og de neste 5 årene vil være omkring historisk trend (ca 4 pst). Dette anslaget er basert på en oljepris på $ 37 i 2005.
Oljeprisen vil falle
Av flere grunner tror jeg oljeprisene vil komme ned fra dagens nivå, men jeg er noe usikker på hvor raskt det vil skje. Lagersituasjonen er stram for årstiden, men nå produseres det hele 2,1 mill fat/dag mer enn gjennomsnittlig forbruk i 3.kvartal, (iflg IEA, 19/10).
Både i 4. og 1.kv vil etterspørselen være høyere enn i 3.kv og ventes å være på linje med dagens produksjonsnivå, men Opec har bebudet økt produksjon. Prisstigningen på olje og konjunktur-avmatningen vil redusere etterspørselen. De høye oljeprisene vil stimulerer til økt produksjon, utvikling av nye felt og overgang til andre energibærere.
Noe av dette tar tid, og derfor er det vanskelig å anslå når markedet blir beroliget. En del av etterspørselen i dag er nok av sikringsmessig og spekulativ karakter, og den vil kunne reduseres, kanskje til og med reverseres.
Min basis prognose er derfor at oljeprisene faller, men når og hvor mye de faller er jeg usikker på og det vil være av betydning for konjunkturforløpet. Hvis oljeprisene holder seg høye, dvs over $ 40 gjennom hele 1.halvår av 2005 uten at det skyldes forsyningsproblemer, må jo det skyldes vedvarende høy etterspørsel og dermed god vekst på global basis.
Hvis oljeprisene pga forhold på tilbudssiden holder seg høye, er det stor risiko for næringslivet i USA og EU utsetter investeringer. Da vil arbeidsledigheten øke, og i så fall er det sannsynlig at vi opplever regelrett konjunktursvikt ut over i neste år. Da vil rentene ikke settes opp før tidligst i 2007.
Får vi lavere oljepriser, dvs under $ 40 senest i 1. halvår 2005 som følge økt oljeproduksjon, kanskje også noe overgang til andre energibærere og energiøkonomisering, vil det gi støtet til økt investeringsaktivitet og vekst internasjonalt. Da vil sentralbanken sikte mot raskere normalisering av renten, trolig i løpet av 1-2 år, raskest i USA, senest i EU.
Må velge mellom "pest og kolera"
Norges Bank har varslet at banken ikke vil være først ute med renteheving. Nå har flere sentralbanker hevet rentene flere ganger allerede, og de norske rentene er i ferd med å bli de laveste i den vestlige industrialiserte verden.
Når vi også er inne i en boligboom og konjunkturoppgang, er det bare hensynet til norske kroner og den (forbigående?) lave inflasjonen som tilsier at norske renter ikke økes.
Neste år er det høy sannsynlighet for at vi får sterk etterspørselsvekst hvis vi legger lønns- og prisprognosene i nasjonalbudsjettet til grunn. I tillegg til sterk vekst i disponibel realinntekt (tredje år på rad!), bedres arbeidsmarkedet, og husholdningene opplever en sterk formuesvekst (gjennom aksje- og boligmarkedet).
Når i tillegg Petroleumsfondet svulmer opp og gjør pensjonstilværelsen mindre utrygg, vil pengene sitte løst.
Økes rentene i Norge, men ikke i EU, kan det gi sterkere krone mot euro, men sikkert er det ikke, det avhenger svært mye av kapitalstrømmene: Jeg tror norske husholdninger og institusjoner vil øke sin plasseringer internasjonalt (inkluderer ander nordiske land) og utlendingers oljesikring og plassering i Norge vil bli redusert.
Dessuten, markedet har allerede tatt inn over seg at rentene at rentene i Norge vil øke mer og raskere enn i EU. Det er da bare enda raskere eller sterkere økning enn det som allerede er diskontert i terminmarkedet som vil gi kronestigning.
Norges Bank må i høyeste grad ta hensyn til at ekstremt lave renter i for lang tid vil gi høy etterspørselsvekst i Norge og tro i markedet på at Norges Bank før eller siden må "ta igjen det tapte". Forventningene i markedet vil være like viktige som selve rentesettingen, og forventningene vil påvirkes mye av den faktiske utviklingen i arbeidsmarkedet, veksten i husholdningenes lån og boligprisene.