- EU-statene vil miste mye makt

Mandag ble EUs ministermøte enige om prinsippet om at medlemslandene skal legge frem egne statsbudsjetter for sine EU-partnere før de vedtas i eget parlament.

I tillegg ble det enighet om nye budsjettsanksjoner, slik at det skal være mulig å gripe inn før medlemsland tar opp for mye lån.

LES: Enighet om budsjettsanksjoner i EU

- Tiltakene er dramatiske og vil føre til en veldig overnasjonalitet. Men det er nok nødvendig dersom man skal ha en pengeunion, sier NHH-professor Ola H. Grytten til NRK.

Resultatet blir at de enkelte landenes parlamenter mister makt til EU, noe som kan være konstitusjonelt problematisk, mener professoren. Med overnasjonalitet mener Grytten at EU i økende grad treffer økonomiske avgjørelser som er bindende for de enkelte medlemsland.

Eurosamarbeidet er nå inne i sin verste krise noen sinne, og mange spår euroens død.

LES: Spår usikker framtid for euroen

- Øker sjansen for at euroen overlever

Problemet for eurolandene er at det er svært krevende med en felles valuta når landenes økonomiske utgangspunkt, utvikling og politikk er så vidt forskjellige.

- Det er større sannsynlighet for at euroen overlever med en overnasjonal budsjettkontroll, fordi det blir lettere å holde økonomisk disiplin og likere økonomisk politikk, sier Grytten.

LES:

Ungarn lover budsjettdisiplin

Tirsdag gikk Det internasjonale pengefondet (IMF) ut og krevde økonomiske reformer i EU. IMF mener i likhet med EU-ministrene at unionen bør få større innflytelse over medlemslandenes nasjonale budsjetter, og går inn for en grunnleggende reform av eurosonens regler.

LES: IMF: Eurosonen trenger reformer

- Vil forsøke å lage smutthull

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken tror det er langt opp og frem før de nye EU-reglene blir en realitet, og at det blir vanskelig å innføre nye sanksjoner mot land med skakkjørte statsfinanser.

- Dette må vedtas og ratifiseres av de enkelte statenes parlamenter, og antakelig må det inn i traktaten. Da vil alle prøve å få til de smutthull de kan, sier Mork til NRK.

Han mener også at det kan virke mot sin hensikt å straffe land økonomisk når utgangspunktet er at pengene ikke strekker til.

- Er det et problem at land med så ulike økonomiske utgangspunkt har en felles valuta?

- Ja, det er nok et veldig stort problem. Men det er likevel ikke et like stort problem som at EU ikke har en felles statskasse, sier Mork.

- Mot en politisk union

Professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI sier at det er en utfordring at det er store kulturelle forskjeller i den økonomiske politikken mellom land som Hellas og Tyskland.

- Det man nå snakker om er et steg i retning av en politisk union. Krisen fremtvinger at man lager et system som er mer holdbart. Det gjenstår å se om de vil lykkes, sier Isachsen ved til NRK.

- Euro-sammenbrudd vil merkes i Norge

Professor Ola Grytten ved NHH mener at et sammenbrudd i eurosamarbeidet vil virke destabiliserende på kort sikt, og at det vil være problematisk å gjeninnføre tidligere nasjonale valutaer.

- For eksempel vil ingen i valutamarkedet ha tillit til greske drakmer, sier Grytten.

Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken mener at et sammenbrudd for euroen vil føre med seg kraftig finansiell uro som vil merkes også i Norge.

- Det vil berøre finanssystemene og banker over hele Europa, og det vil også ramme bankene her hjemme, sier Mork.