Norske soldater klager på brutal nærkamptrening med slag og spark

Å slåss på liv og død. Med bare nevene. For å forsvare konge og fedreland. Og ikke minst ditt eget liv.

Dette er det nærkamp i forsvaret dreier seg om.

Vi er på Sessvollmoen i Akershus. Her får instruktører faglig påfyll. Snart skal disse ut og lære opp nye vernepliktige 18–19 åringer.

Alle norske soldater skal gjennom kurs i nærkamp, en brutal form for krig.

Drep eller bli drept

– I enkelte situasjoner er det en drep eller bli drept-situasjon. Nærkamp som soldatferdighet er helt avgjørende for at vi skal kunne forsvare oss, sier Trond Mostue, fagansvarlig for nærkamptrening i Forsvaret.

Instruktørene merker at noen vernepliktige reagerer.

– Jeg tror ikke soldatene reagerer på at det er brutalt. Jeg tror det de heller reagerer på er at de blir dyttet ut av komfortsonen sin, sier en av instruktørene på Sessvollmoen, som ikke vil stå fram med eget navn.

– De har kanskje ikke hatt et realistisk bilde av hva som kreves av en soldat. I media blir det ofte presentert at alt skal være bra og fint som soldat, uten at de tenker nok på hva oppgaven til en soldat skal være, nemlig å være en kriger for Norge.

Fikk nerveskade

19 år gamle Sara Presterud er blant dem som har fått merke hvor farlig nærkamptrening kan være. Den vernepliktige 19 åringen ble skadet i august i år, da et kne traff henne i haka med stor kraft.

– Jeg tenkte ikke så mye over at han faktisk traff meg i ansiktet. Jeg ble litt satt ut og fortsatte øvelsen helt til den var ferdig. Først etterpå merket jeg at jeg hadde veldig vondt i hodet og i nakken. Og til slutt mistet jeg følelsen i armer og bein. Da ble jeg veldig redd og endte på sykestua.

Fem måneder etter hendelsen sliter 19-åringen fra Lørenskog fortsatt med stivhet i nakke og rygg.

Hun er fortsatt litt nummen i armer og bein, og fikk en nerveskade som begrenser henne daglig. Hun får ikke lov til å løfte eller bære tunge ting, ikke løpe.

Målet om å bli sanitetssoldat måtte hun gi opp.

Soldater og pårørende reagerer

Ombudsmann for Forsvaret har fått rundt ti henvendelser i år fra soldater som er kritiske til nærkamptreningen.

Også pårørende har tatt kontakt. Over halvparten av henvendelsene er fra kvinner, som i dag utgjør 20 prosent av de vernepliktige.

I et brev til Forsvarsdepartementet skriver ombudsmann Trond Linaker at det særlig er kvinner som har reagert på slag og spark i mageregionen fra mannlige soldater.

– Henvendelsene gikk på fysisk ubehageligheter over å bli utsatt for spark- og slagtrening. Det er fysisk og psykisk krevende trening dette feltet handler om, sier Linaker.

Tatt opp før

Det er ikke første gang ombudsmannen tar opp dette temaet. I 2013 mottok han bekymringsmeldinger fra foreldre i forbindelse med at soldater ved sambandsbataljonen i Brigade Nord fikk ribbeinsbrudd under nærkamptrening.

Reglene ble da endret.

Ombudsmannen har tatt opp saken på nytt med Forsvarsdepartementet og er fornøyd med svarene derfra.

Men sier han er usikker på om instruktørene får god nok tid med soldatene.

– Det jeg er usikker på, er om det i dag er nok kompetanse og kapasitet til å dive denne type trening. Det er viktig at instruktørene innehar nok kompetanse til å drive en trening som er så utfordrende. Og det må settes av nok tid og ressurser for å få dette til i en travel soldathverdag. Jeg er usikker på om dette er helt på plass i dag, sier Linaker.

Forsvaret: Utfordrende

Treningen på Sessvollmoen er flyttet utendørs. Å slåss, ta fra en motstander våpenet, og så skyte med skarpt. Det krever sin mann og kvinne.

Forsvaret har forståelse for at dette kan virke brutalt på mange av soldatene.

– Klart det er utfordrende å trene unge rekrutter som kommer rett fra en myk hverdag, til å raskt settes inn i et scenario hvor du trener på krig og må utfolde deg aggressivt mot andre mennesker. Det har jeg forståelse for, sier Trond Mostue i Forsvaret.

Begynte å gråte

NRK har vært i kontakt med flere soldater som sier treningen er for tøff. Vi kaller han «Petter», siden han ikke ønsker å stå fram under fullt navn.

Han var på rekruttskolen på Madla i fjor sommer, da han begynte å gråte og mistet pusten under nærkamptrening.

– Jeg skulle sitte på kne, med en beskyttelsespute foran brystet. Så skulle medsoldater på rekke komme og sparke meg med kneet i brystet mitt, så jeg ramlet over ende. Instruksjonen var at de skulle bruke all kraft. Jeg mistet pusten, gang på gang. Til slutt begynte jeg å gråte, av sjokk og av det å miste pusten. Det var en helt unødvendig øvelse, sier Petter.

Han mener flere andre på treningen reagerte på samme måte.

Men alle NRK har snakket med sier nærkamptrening er viktig. Flere sier også at nærkamptrening gir dem selvtillit, og gjør dem til bedre soldater.

Avhengig av realistisk trening

Forsvaret svarer dette på kritikken:

«Forsvaret er avhengig av realistisk nærkamptrening for å utdanne soldater til å mestre krigens krav. Denne treningen innebærer en viss risiko for skader, men Forsvaret gjør det vi kan for å redusere disse»

Sjøforsvaret, der Sara Presterud tjenestegjør, sier de har sett at antallet uønskede hendelser og skader i forbindelse med nærkamptrening har vært for høyt.

– Som en del av sikkerhetsarbeidet har vi innført tiltak for å redusere antall skader. Blant annet har vi utvidet bruk av verneutstyr, utdannet flere instruktører og vi foretar individuelle tilpasninger og kartlegginger før kamptrening, sier informasjonssjef for Sjøforsvaret, Per Rostad.

I løpet av 2015 ble det registrert 36 skader i Sjøforsvaret, mens det hittil i år har blitt registrert 26.

Vil granske

Forsvaret vil på bakgrunn av NRKs opplysninger undersøke nærkamptreningen på rekruttskolen på Madla.

– Når det gjelder NRKs opplysninger om nærkamptreningen ved rekruttskolen på Madla, vil jeg følge opp utdanningsinstitusjonen for å sikre at gjeldende konsept og regler er blitt fulgt, sier Trond Mostue.

For Sara Presterud ble ikke førstegangstjenesten slik hun hadde trodd.

– Legene er ikke hundre prosent sikre på hva slags skade jeg har, Jeg skal inn til nye undersøkelser. Det er kjipt, det var ikke akkurat slik jeg så for meg at forsvaret skulle bli. Men jeg har lært meg å leve med det. Jeg håper legene har rett når de sier skaden min vil bli bra, og håper jeg ikke får noen varige men, sier 19 åringen. .