Etter at forbudet mot anonyme sæddonorer ble innført for to år siden har norske sædbanker hatt problemer med å fylle lagrene.
Forbudet skulle gjøre det mulig for donorbarn å spore opp sitt biologiske opphav fra det året de fyller 18.
Derfor har mange donorer falt fra. Spesielt etniske minoriteter har uteblitt på grunn av religiøse forhold.
- Vil ha mer å velge i
Ved kvinneklinikken i Haugesund klarer de foreløpig å hjelpe dem som ber om behandling:
- Men vi kunne tenkt oss å gi dem et enda bedre tilbud. Blant annet ved å reservere flere strå fra samme sædgiver så de kan få flere søsken som ligner hverandre, forteller Overlege Arne Schwennicke.
Han har derfor bedt Sosial og helsedirektoratet om å vurdere en mulig import fra Danmark.
- Etisk problematisk
Men i motsetning til norsk sæd er den danske testet for kromosomfeil og arvelige sykdommer.
Bioteknologinemdas nestleder Torleiv Ole Rognum er derfor bekymret for at det kan åpnes for import.
- Vi kan ikke drive dette som om det skulle vært dyreavl. Vi beveger oss bort fra det normale og det blir en ytterligere teknifisering av forplantningen, sier Rognum.
Han er på kant med flertallet i nemda som mener at barnløse par skal få vite om sæden de blir tilbudt er testet:
- Hvis familien som skal motta sæd skal kunne forlange å få vite om den er kvalitetssikret, så har vi et etisk problem, mener Rognum.
- Sorteringssamfunn
Styreleder i foreningen foreldre til barn med downs syndrom, Ups and downs, Lars Erik Brustad mener dette kun vil bidra til å skape et sorteringssamfunn:
- Hvis det er mangel på sæd i Norge, så kan jeg ikke se noe galt i å importere fra et annet land. Men hvis det er fra Danmark, hvor man vet at sæden blir gentestet, så har jeg prinsipielle motforestillinger mot det.
- Jeg kan vanskelig se at dette har noen annen hensikt enn at man ønsker færrest mulig mennesker som er annerledes enn oss andre, sier Brustad.
