Hopp til innhold

Får med seg våpen og sprengstoff inn på psykiatriske avdelinger

Ansatte har ikke anledning til å sjekke pasientene slik de ønsker. Nå vil helseministeren skjerpe inn loven, før dommen faller i Breivik-saken.

Dikemark med Anne-Grete Strøm-Erichsen innfelt

- Det har lenge vært behov for å styrke sikkerheten ved de psykiatriske avdelingene, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Foto: NRK/Atta Ansari og Helse- og omsorgsdepartementet

– Flere oppslag om farlige pasienter som rømmer og manglende sikkerhet ved psykiatriske akutt- og sikkerhetsavdelinger viser behovet for å endre den nåværende helsevernloven, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til NRK.no.

Senest tirsdag ettermiddag rømte en 23 år gammel drapssiktet mann fra psykiatrisk avdeling i Fredrikstad.

Tirsdagens episode er langt fra unik.

I et høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet kommer det frem at ansatte ved psykiatriske akutt- og sikkerhetsavdelinger foretar omfattende beslag av våpen og narkotika på institusjonene.

Kan nekte ransaking

Ofte er det pasienter som smugler med seg ting inn. Andre ganger er det besøkende som sørger for at kniver og sprengstoff kommer inn på institusjonene. Personellet kan be om å få sjekke klær og bagasje, men de besøkende har rett til å nekte dette.

Rettssaken mot terrorsiktede Anders Behring Breivik gjør at regjeringen har fått fart i planene om å endre den psykiske helsevernloven. Nå skal spesielt ansattes sikkerhet prioriteres.

– Det har lenge vært et behov for å styrke sikkerheten, og forslaget har ligget på trappene lenge. Men det er klart at rettssaken mot Anders Behring Breivik har gitt forslaget ny aktualitet, sier Strøm-Erichsen.

«Sprengstoff, ammunisjon, sverd ...»

Bakgrunnen for høringsnotatet er et spørreskjema Sosial- og helsedirektoratet sendte ut i 2006. Her ba de landets psykiatriske sikkerhets- og akuttavdelinger beskrive hva slags farlige gjenstander de fryktet kunne smugles inn av pasienter og besøkende.

De ba også om å få en oversikt over hva som faktisk ble funnet på avdelingene.

Svarene fra de 52 institusjonene var nedslående: Skytevåpen, kniver, øks, balltre, stein og andre tradisjonelle våpen, men også mer «eksotiske» ting som sprengstoff, ammunisjon, slagvåpen, sverd, bajonett, skarpe skudd, slåssbøyle, diverse redskaper, brukerutstyr til narkotika, ulike gjenstander/glasskår, grov voldsporno, foruten svært store pengebeløp.

Farlige gjenstander

 

  Redd for skal innføres

Har faktisk funnet

Skytevåpen

  79

17

Kniv  

 98

94

Barberblad

92

94

Narkotika

96

94

Medikamenter

90

96

Alkohol

79

92

Annet

46

46

Flest beslag på akuttavdelingene

De fleste våpenbeslagene skjer på akuttavdelingene. Der rapporterer de også om de mest «eksotiske» funnene.

Forklaringene er at disse avdelingene yter hurtig hjelp i uoversiktlige situasjoner, og at man derfor har mindre kontroll på pasientene.

Men også på de mye strengere bevoktede sikkerhetsavdelingene gjør man slike beslag.

– Vi i sikkerhetspsykiatrien har ventet i mange år på regler som gir mulighet for bedret sikkerhet. Etter terrorangrepet 22. juli ser forslaget ut som en hastesak, og jeg regner med at endringene kommer til å bli gjennomført ganske raskt, sier Knut Rypdal, som er jurist ved Regionalt kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri i Bergen.

– Hos oss er det pasientene selv som tar med seg gjenstander. Våpen er funnet ved ransaking ved innleggelse, etter permisjon og ved ransaking av rom. Det skjer svært sjelden, men vi finner kniver og andre stikkvåpen. Som oftest dreier det seg om narkotika eller brukerutstyr.

Selv om Rypdal mener det er vanskelig å si noe om hvorfor det smugles inn våpen, tror han det mest sannsylig dreier seg om redde og paranoide pasienter som ønsker å ha mulighet til å forsvare seg.

I følge han, har ingen våpen blitt brukt mot ansatte på sikkerhetsavdelingen i Bergen. Han har heller ikke kjennskap til at pasienter har planlagt å bruke våpen mot personalet.

Blir sjelden anmeldt

Det er sjelden at slike beslag blir politianmeldt. Rusmidler og narkotika blir destruert. Andre ting blir levert tilbake, hvis de ansvarlige finner det forsvarlig.

– Meg bekjent blir det svært sjelden politianmeldt. Narkotika blir destruert, ellers blir gjenstandene levert tilbake dersom det er forsvarlig.

Rypdal tror ikke beslagene gjør de ansatte urolige eller redde for å gå på jobb, og sier at personalet ved avdelingen generelt har høy kompetanse på risikovurdering og håndtering av farlige situasjoner som måtte oppstå.

– De fleste hos oss synes nok de har en god og trygg jobb, men det vil alltid være individuelle forskjeller ut fra erfaring og hva slags mennesketype pleierne er.

«Undersøke kroppens hulrom»

Utvidet mulighet til å undersøke pasienters rom og eiendeler er blant endringene som foreslås i den nye loven.

Ansatte har i dag ikke anledning til å ransake pasienter uten at det foreligger sterk mistanke om smugling eller oppbevaring av ulovlige gjenstander. De må dessuten ha samtykke fra den de ønsker å ransake.

I praksis betyr dette at det på mange måter har vært fritt frem for de som ønsker å smugle.

I notatet blir det foreslått at man skal ha mulighet til ransaking ved innleggelse, samt ved inngang og utgang av rom på avdelingene. Det skal heller ikke kreves begrunnet mistanke, slik tilfellet er i dag.

Departementet foreslår også, i helt særskilte tilfeller, «en lovfestet adgang til undersøkelse av kroppens hulrom».

Metalldetektor

Alle besøkende som skal inn eller ut av de regionale sikkerhetsavdelingene, kan bli pålagt å gå gjennom en metalldetektor eller kroppsvisiteres. En høringsuttalelse er på gang i Sosial og helsedirektoratet, og noen avdelinger har allerede fått installert metalldetektorer.

– Her i Bergen har vi allerede installert en metalldetektor ved sikkerhetsavdelingen, og har begrunnet det gjennom eierskapet til bygningen avdelingen er lokalisert i. Hos oss heter det at «alle som skal inn i bygget må gjennom metalldetektor». Det gjelder både pasienter og besøkende, sier Knut Rypdal.

I dag må ansatte be besøkende om å ta av seg yttertøy, slik at de lettere kan observere smuglingsforsøk. Også her er personellet avhengig av samtykke. Dette kan, i følge notatet, i mange tilfeller være med på å skape utrygghet blant både personell og pasienter.

Videre foreslås det et forbud mot å ta gjenstander inn eller ut av avdelingene uten kontroll av personale. Dette gjelder for eksempel mobiltelefoner eller andre ting som kan brukes til planlegging eller gjennomføring av rømming, eller innføring av farlige gjenstander.

Begrense kontakten med omverdenen

Til sist ønsker departementet å begrense pasientenes rett til kontakt med omverdenen. I dag sier loven at fri kommunikasjon er en grunnleggende rettighet, og at eventuelle begrensninger bryter med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

I forslaget til ny lov foreslås det at pasienters post skal kunne bli bli åpnet hvis det foreligger mistanke om smugling av rusmidler eller andre farlige gjenstander. Her må den faglig ansvarlige «ha konkrete holdepunkter for mistanken», enten gjennom tips eller observasjon.

– Vi vil følge den planlagte fremdriften, og forslaget vil bli lagt frem for Stortinget i løpet av våren, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Det betyr at eventuell lovendringer vil bli gjort før dommen faller i rettssaken mot Breivik. Dommen er ventet rundt 20. juli.

AKTUELT NÅ