Utvika-frivillige får endelig medalje

Over ti måneder etter at frivillige fra Utvika satte egne liv i fare for å redde ungdommene fra Utøya, skal de endelig hedres for innsatsen.

Otto Løvik og Erik Øvergard Martinsen
Foto: Kjell Herning / NRK

I juni vil Norges Livredningsselskap gi heltene fra Utvika medaljer for innsatsen de gjorde i de dramatiske timene om ettermiddagen 22. juli 2011.

NRK har møtt to av dem.

Sammen reddet Otto Løvik og Erik Øvergard Martinsen rundt 40 ungdommer 22. juli. De kjørte rundt i båt og plukket AUF-ere opp fra vannet, og forteller at de måtte ta mange vanskelige valg den forferdelige fredagen.

Når NRK møter de to på Utvika camping er sommerstedet dekket av kulde.

Snøen skjuler sporene etter sommerens tragedie. Men inntrykkene av skuddsalvene som knatrer og bildene av de redde ungdommene har brent seg fast hos de to.

Skytteltrafikk

Fredag den 22. juli var Otto og Erik på Utvika camping slik de hadde vært så mange ganger før. Men denne fredagen skulle bli helt ulik alle andre. Erik hadde kommet ned på brygga der noen av ungdommene som hadde klart å svømme helt over fra Utøya, var i ferd med å komme seg på land.

– Da var det bare å komme seg opp og få hentet båtnøkkelen. På veien møtte jeg Otto, han ble med og vi satte i gang.

De to kjørte i skytteltrafikk fram og tilbake mens de hørte skuddsalvene ute ifra øya. De vet ikke akkurat hvor mange de hjalp, men de holdt på helt til det ble mørkt.

Et vanskelig valg

Ute i båten fikk de to øye på en liten klynge som stod på en odde på Utøya. Ungdommene vinket til båten og det var tydelig at de ville at den skulle komme inn og hente dem.

ungdom utøya

Nå skal de mange som var med på å hjelpe ungdommene fra Utøya hedres.

Foto: Marius Arnesen/NRK

– Vi så ikke gjerningsmannen, men vi hørte skyting og hørte at han ikke var langt unna. Og jeg turte ikke gå inntil land, sier Erik Martinsen Øvergaard.

– Vi diskuterte hva vi skulle gjøre. Så bestemte vi oss for å kjøre lenger ut i fjorden og plukke opp ungdom som hadde lagt på svøm den veien. Vi så det sprang ungdom overalt på odden der og da vi kom forbi på vei inn igjen, var de skutt. Jeg tror det er det verste, sier Otto Løvik stille.

Erik fortsetter:
– Etter en stund var det ikke flere i vannet. Otto og jeg kjørte inn mot odden og så beredskapstroppen gå sakte utover der. De kjente på personene som lå der. Den ene politimannen vinket til oss og vi kjørte innover i full fart for å hente en skadet. Men så kjente han etter en gang til og vinket oss unna. Det er for sent. Da svartnet det for meg. Jeg klikka. Jeg skrek, men jeg husker ikke hva. Styrte båten unna og kjørte vekk i full fart.

– Jeg husker hva Erik sa, men vil ikke gjenta det her. Det passer seg ikke, sier Otto.

Møtte overlevende

Otto Løvik

Otto Løvik

Foto: Kjell Herning / NRK

I ettertid har de to møtt noen av de ungdommene de reddet den 22. juli. Otto forteller at han grudde seg noe enormt til dette møtet, at han egentlig ikke ville.

– Jeg hadde det vondt. Jeg kunne bare grine og grine og grine, men jeg fikk god psykiatrisk hjelp og fikk bearbeidet mye.

Otto møtte ei jente fra Oslo og foreldrene hennes og de spiste middag sammen.
– Det gjorde godt. Det var veldig deilig å få møte henne igjen.

– Jeg klarer ikke helt å ta innover meg at vi faktisk har reddet endel, sier Erik.

Så klarer han ikke si mer. Han er sliten og ber om en pause i intervjuet.

– Har savnet anerkjennelse

Den 2. juni skal hjelperne fra Utvika hedres. Det Norges Livredningsselskap har bestemt seg for å gi dem medalje for innsatsen.

Samme dag inviterer Hole kommune til et arrangement der det blant annet blir et besøk ut på Utøya. Utover dette er ikke programmet klart.

Erik Øvergard Martinsen

Erik Øvergard Martinsen har savnet en anerkjennelse

Foto: Kjell Herning / NRK

Erik forteller at han har savnet å få en anerkjennelse for det de gjorde, så han setter pris på at Redningsselskapet vil hedre dem.

– Men jeg har en sånn tristhetsfølelse. Selv om det er store greier å få en diplom eller en medalje som du kan ta og kjenne på. For meg blir det bra å få et håndfast bevis på at du har vært med og gjort en forskjell.

Og han tror det skal bli bra å komme seg ut på Utøya.

– Selv om jeg har kjørt forbi der med båt utallige ganger, har jeg ikke turt å gå i land der på egen hånd. Det skal bli ok å komme dit.

Også Otto ser fram til å komme ut på Utøya den 2. juni.

– Jeg ville ikke dratt ut dit alene. Bare jeg ser en bøye i dag minner det meg om de mange jeg så på svøm den fredagen. Men jeg gleder meg til å gå utpå øya sammen med de andre folka som var med og reddet ungdommene.

Tilbake til campingen etter seks måneder

Otto dro tilbake til campingen for første gang i januar. Kona hans var med og bar skadde ungdommer opp fra brygga den 22. juli. Hun ville først bare at de skulle flytte vogna til en annen camping og begynne på nytt et annet sted.

– Men vi ble enige om at vi heller skulle ta plassen tilbake. Selv om det er slik at hver gang man går ned på brygga, kommer alt som skjedde opp igjen. Og det var godt å komme tilbake.

Erik har vært mye på campingen det siste halve året. De første dagene etter skytingen, var han utpå med båt hver eneste dag.

– Jeg har brukt det som terapi.




Lyspunkt

AKTUELT NÅ