Hopp til innhold

Ungdomsskoleelever trues for penger på Snapchat

Foreldrene til elever på en ungdomsskole i Oslo sier barna deres er utsatt for en organisert pengeutpressing.

Flere barn har fortalt at de har blitt utsatt for pengeutpressing på bildedelingstjenesten Snapchat. Tenåringene skal ha blitt truet med vold om de ikke betaler.

– Jeg har funnet sønnen min gråtende i senga om natten, sier en av mødrene til NRK.

Før jul anmeldte flere foreldre saken til politiet. Alle ofrene for utpressingen skal være gutter, og barna skal ha betalt ut flere tusen kroner for å slippe unna represalier.

Utpressingen skal ha startet ved at guttene godtar en venneforespørsel på Snapchat. Foreldrene sier guttene vet de ikke skal godta venneforespørsler fra ukjente, men de fikk høre fra andre at om de ikke godtok denne venneforespørselen, så ville de blitt utsatt for grov vold. Deretter kom truslene om å betale.

– Min sønn sto imot ganske lenge, men gikk til slutt og hentet ut bursdagspengene, forteller en mor til NRK.

– Truet med eldre bakmenn

Snapchat

SKAL VÆRE BRUKT TIL TRUSLER: Ifølge foreldrene har barna blitt truet på Snapchat. Ettersom meldingene blir borte etter ti sekunder, blir saken vanskelig å forfølge for politiet. Tar mottageren et skjermbilde, får avsenderen beskjed.

Politiet sier de ser alvorlig på disse sakene, og forstår godt at barna blir redde.

– Jeg kan bekrefte at Oslo politidistrikt etterforsker et mindre antall saker med omtrent tilsvarende modus som det som beskrives. Jeg kan ikke kommentere innholdet i en pågående etterforskning, men vi tar det på største alvor, og vi ønsker selvfølgelig å hjelpe dem som blir utsatt for slikt, sier politioverbetjent Jan Erik Bresil.

Den anmeldte gutten, som er mindreårig, er nå ilagt besøksforbud på skoleområdet, hjemmene til ofrene, og forbud mot å ta kontakt på sosiale medier. Politiet vil ikke kommentere hva som er status i saken.

foreldre forteller om utpressing

BEKYMRET: Fire foreldre, som vil være anonyme, forteller om hvordan deres sønner ble utsatt for pengeutpressing via Snapchat.

Foto: NRK

Truet til å angi andre

Foreldrene mener utpresserne kun har vært ute etter penger.

– Min sønn blokkerte denne personen på Snapchat, men ble kontaktet av en annen som gikk på samme skole, forteller en mor. Beløpet var mye høyere i utgangspunktet, men han endte med å betale flere hundre kroner ved å gi navnet til en medelev som i sin tur ble presset for penger, forteller moren.

Slik ble trusselen spredt på skolen.

Barna ble delaktige i en form for pyramidespill for å unngå å havne i trøbbel, forteller en av foreldrene. De fikk redusert avdragene sine ved å angi andre. De skulle da også slippe å bli utsatt for vold. Foreldrene sier barna dermed følte at de hadde vært delaktige, og at det ble enda verre å melde ifra.

Ifølge foreldrene NRK har snakket med, skal det ha blitt truet med en eldre bakmann.

– Min sønn ble truet med at en gruppe med voksne menn skulle ta han. Han har sikkert betalt flere tusen kroner, sier faren til en av guttene.

Det spesielle med en snap er at den blir borte etter 10 sekunder. Det betyr at det for politiet er vanskeligere å etterforske saken.

Ran og utpressing øker

Ifølge Oslo-politiets årlige rapport om barne- og ungdomskriminalitet har ran og utpressing sunket de siste årene, før den gikk opp igjen i 2017. Rapporten for 2018 kommer først i mai.

«Det er spesielt i aldersgruppen 15–17 år det var økning. Både antall forhold og antall gjerningspersoner steg fra 2016 til 2017», skriver politiet i Salto-rapporten 2017.

Noen gjerningspersoner står bak mange forhold.

«Det betyr at det også i 2017 er et betydelig innslag av at flere personer er registrert med flere forhold for ran og at flere anmeldelser involverer flere gjerningspersoner. Unge gjengangere under 18 år er registrert som gjerningsperson i 67 % av forholdene, men minst én gjenganger er registrert i 88 % av anmeldelsene.»

En gjenganger er en som har minst fire straffbare forhold bak seg. Gruppen består på rundt 150 personer.

– Det er ikke til å underslå at mange av disse har en minoritetsbakgrunn. Hvis vi skal få gjort noe med denne typen kriminalitet, må vi snakke om fattigdomspolitikk, boligpolitikk og integrering, sier Bresil.

Antall ran og utpressinger har steget voldsomt i bydeler på Oslo Vest.

«Geografisk skjedde det store endringer fra 2016 til 2017. Antall forhold i Majorstua krets steg fra lave tre til hele 67 forhold. Kun syv av forholdene gjaldt gjerningspersoner registrert med adresse i Majorstua krets. I et flertall av forholdene var gjerningspersonene registrert bosatt i østlige bydeler i Oslo. Grønland krets øker fra 25 til 52, her er flertallet av gjerningspersonene registrert bosatt i kretsen,» skriver politiet.

Men bildet er noe endret i 2018, opplyser politiet til NRK. De fleste av ranene begått på vestkanten, ble utført av gjerningspersoner bosatt på vestkanten.

Forsterker fordommer

Til sammen har barna til disse foreldrene betalt flere tusen kroner til de som står bak utpressingen.

Gutten som er anmeldt i utpressingssaken har innvandrerbakgrunn.

En far sier at dette dessverre kan bidra til å forsterke fordommer mot gutter med minoritetsbakgrunn.

En av mødrene sier sønnen er redd.

– Jeg kan merke at hvis det kommer noen fra et spesielt land i Afrika så kan min sønn bli ekstra bekymra, ser seg over skulderen og vil bort, sier hun.

Fawsi Warsame, nestleder i Oslo AUF

– PÅVIRKER HOLDNINGER: Fawsi Warsame, nestleder i Oslo AUF, mener det er viktig at politiet slår ned på denne type kriminalitet, fordi det øker fordommene mot minoritetsungdommer.

Foto: AUF / AUF

Fawsi Warsame har innvandrerbakgrunn, og er nestleder i Oslo AUF. Han står på Oslo Arbeiderpartis liste til høstens kommunevalg. Han er redd for at ran og utpressing som begås av unge gutter med innvandrerbakgrunn, kan påvirke holdninger hos ungdommer med etnisk norsk bakgrunn.

– Jeg skjønner at holdninger påvirkes, for hvis dette er det første møtet man har med nye landsmenn, med ungdommer som har en annerledes bakgrunn, så kan det danne grunnlaget for inntrykket man har av ungdommer med innvandrerbakgrunn, sier Warsame.

Derfor mener Warsame det er viktig å huske at det er en liten gruppe innvandrergutter som står bak, og at de ikke er representative.

Han sier at det nettopp på grunn av holdninger er viktig at politiet slår hardt ned på denne type kriminalitet.

AKTUELT NÅ