I dag ble antall smittede av koronaviruset i Norge oppjustert til 33 personer. Overlege ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, sier til NRK at vi nok vil se en større spredning ute i samfunnet.
– Da kan vi etter hvert bevege oss mot en sånn situasjon som man ser i for eksempel Italia og Sør-Korea, med ganske mange tilfeller ute i samfunnet.
Totalt er det nå over 90 000 smittede på verdensbasis, viser en oversikt. I Sør-Korea er litt over 5000 smittet, og i Italia opplyser myndighetene at antallet smittede har bikket 2500.
– Denne epidemien er veldig vanskelig å stoppe, fordi pasientene har ofte bare helt milde symptomer. Da vet de kanskje ikke selv at de har infeksjonen, og dermed kan de spre det videre. Heldigvis blir de aller fleste kun forkjølet, men en del alvorlige tilfeller vil vi også se.
Haster for sykehusene å forberede seg
Alle de 33 smittede i Norge har kobling til utlandet og ingen er alvorlig syke. Folkehelseinstituttet sier de har kontroll på tilfellene som er oppdaget.
– Men vi forventet å få smitte som vi ikke kan spore ut av landet om kort tid. Vi kan ikke utelukke at vi har smittespredning i landet vi ikke har oppdaget, sa avdelingsleder ved Folkehelseinstituttet, Line Vold, under en pressekonferanse tirsdag kveld.
Aavitsland sier at når antallet tilfeller øker, vil vi få noen smittede som trenger sykehusbehandling.
– Det er viktig at sykehusene forbereder seg på et økt press og en økt belastning, sier overlegen, og legger til at vi ikke vet når en større epidemi vil komme:
– Vi mener det haster med å forberede seg i sykehusene på økte antall pasienter med til dels alvorlig sykdom. Denne større epidemien kan komme i løpet av noen uker, den kan komme før sommeren, i løpet av sommeren eller til høsten. Det vet vi ikke.
Helsemyndighetene ser at det er stadig større muligheter for at de kan miste kontrollen over smittesporingen.
– Vi må forvente en større risiko for lokal spredning enkelte steder i befolkningen. Derfor trenger vi et tett samarbeid med befolkningen om hvordan vi skal arbeide videre med dette, sa direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet, på en pressekonferanse tirsdag formiddag.
Trenger spesialtrent personell
I tirsdagens «Debatten» sa overlege ved Rikshospitalets intensivavdeling, Jon Henrik Laake, at hvilke type kompetanse bemanningen har, burde være et større samtaletema.
– Den viktigste begrensingen er nok på bemanningssiden. Det er nok sånn at de aller alvorligst syke, de trenger hjelp av spesialtrent personell. Det er ikke noe man kan hente ut av skapet, eller gi et kort kurs så er de oppe og går.
– De pasientene du får på ditt bord, altså pasienter med alvorlig lungesykdom. Hvordan er dødeligheten for slike pasienter?
– Disse utvikler en lungebetennelse som har et videre forløp til det som vi kaller for akutt lungesviktsyndrom. I Europa ligger dødeligheten for denne typen pasienter på cirka 30 prosent.
Laake mener det er viktig at myndigheter og befolkningen vet at det er slik situasjonen er.
– Det finnes ikke noen trylleformel for å hjelpe disse pasientene til å bli friske. De skal ha intensiv medisinsk behandling, men dødeligheten vil være høy.
