Tror ny asylordning kan bli vanskelig å få til

– Spenningene i EU har begynt å øke. Det kan gjøre det vanskelig å komme fram til noe veldig annerledes enn den asylordningen Europa har i dag, sier professor Hakan G. Sicakkan ved Universitetet i Bergen til NRK.

Han er professor ved Institutt for sammenliknende politikk og leder et stort internasjonalt prosjekt som forsker på vern av flyktninger.

Sicakkan mener det er to helt ulike oppfatninger om tilhørighet som barker sammen når EU-landene skal bli enige.

– Østeuropeiske land som Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia har en forståelse av tilhørighet som er basert på etnisitet. I mange vesteuropeiske land regnes du som borger dersom du er tilhenger av det nasjonale prosjektet et land er, uansett rase eller etnisitet, sier han.

I migrasjons- og asylpolitikk fortoner den etniske selvforståelsen seg ofte som streng asylpolitikk, forteller professoren videre.

– Migrasjon og flyktningpolitikk er ett av områdene som har vært vanskeligst å integrere i EU. Alle landene vil selv bestemme hvem de vil slippe inn, sier Sicakkan.

Dublin-avtalen kan bli historie

Tidligere i dag ble det kjent at EU-kommisjonen ønsker å skrote dagens Dublin-forordning ved asylsaker. Planen er et nytt system med felles strukturer for asyl og returer. I tillegg skal det ha en «sterk solidaritetsmekanisme».

– Jeg har hørt på hva dere sier om at det haster med å få fram en europeisk løsning på Europas utfordring på migrasjonsfeltet, sa EU-sjef Ursula von der Leyen tidligere i dag.

Dublin-forordningen var opprinnelig ment å forhindre at asylsøkere reiste fra land til land i Europa og søkte asyl i håp om at én av søknadene førte fram.

Den store økningen av asylankomster i 2015–16 satte imidlertid ordningen under press. Brorparten av søkerne kom til Europa sørfra, og særlig Italia og Hellas opplevde ordningen som urettferdig.

Om en uke skal EUs innenrikskommissær Ylva Johansson legge fram kommisjonens forslag til ny asylpakt for unionen. Den er blitt særlig aktuell etter at brannene i Moria-leiren på Lesvos bidro til ny oppmerksomhet rundt situasjonen for migranter og flyktninger som kommer til EU.

– Kjernen av det forslaget er en forpliktelse til et mer europeisk system, sa von der Leyen, før hun altså kunngjorde at Dublin-forordningen kan gå over i historien.

Regjeringen forsiktig positiv, Frp skeptisk

Statssekretær Hilde Barstad (H) i justis– og beredskapsdepartementet mener EU-kommisjonens initiativ i utgangspunktet er bra:

– Det er svakheter ved hvordan Europa klarer å håndtere disse problemene i dag. Det er stor uenighet når det gjelder hvordan vi skal følge dette opp. Så hvis vi kan bli enige om en ny ramme rundt dette så er det bra, sier statssekretær Hilde Barstad (H) i justis– og beredskapsdepartementet til NRK.

En ny avtale må inneholde noen reaksjonsmåter som gjør at det er mulig å få meg seg flere land på fordeling av asylsøkere mener generalsekretær i Norsk Organisasjon for Asylsøkere, Ann-Magrit Austenå. Hun mener en ny avtale må inneholde noen reaksjonsmåter som gjør at det er mulig å få meg seg flere land på fordeling av asylsøkere.

– Frivillighet har vist seg å ikke fungere. Og det er en del, særlig østeuropeiske land, som nekter å ta sin del av ansvaret, sier Austenå til NRK.

Hun mener derfor at det nye europeiske asylsystemet må sørge for kutt i overføringer fra EU til enkeltland som ikke tar sin del av ansvaret for asylsøkere som kommer til Europa.

Innvandringspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim, mener på sin side Ursula von der Leyen trekker asylpolitikken i en retning.

– Det signalet man gir nå, er at man ikke trenger å søke asyl i det første trygge landet man kommer til. I tillegg skal vi ha en fordelingsordning, sånn at hvis du bare klarer å komme deg til Europa, så vil du kanskje bli flydd videre til andre destinasjoner der du ønsker å lande. Da kommer flere asylsøkere og ikke færre, sier Engen-Helgheim.