18. januar innførte obligatorisk testing ved grensene. Men før påbudet kom, var mange av dem som hadde reist ut av landet i julen, tilbake. Det viser tall fra Telenor har hentet ut for NRK.
I uke 1 og 2 økte antallet registrerte SIM-kort fra Polen og Litauen med 31.612. Samtidig ble 17.480 personer fra de to landene koronatestet i Norge, viser FHIs ukesrapport.
I uke 1 og 2 hadde alle som kom til Norge fra røde land plikt til å koronateste seg innen 24 timer etter ankomst. men:
– Det er helt åpenbart at ikke alle har blitt testet i disse ukene, men alle har blitt pålagt karantene. Heldigvis er kapasiteten nå så høy, også på Svinesund, at det ser ut som om alle snart vil bli testet, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.
Tallene tar høyde for alle SIM-kort i det norske nettet, ikke bare Telenors kunder.
Testtallene fra FHI gjelder alle testede i Norge, og ikke bare på grensen.
Tallene har usikre kilder. Det kan være innreisende med norske SIM-kort. 10 prosent av de 294.000 testede i uke 1 og 2 har ukjent nasjonalitet. Det kan også være testede som har vært i Norge gjennom jul og nytt år (se faktaboks). Tallene kan likevel tyde på at det er vesentlig flere som har reist inn i landet, enn personer som er testet.
– Frykt for å ikke få jobb i Norge
NRK har valgt å se på Polen og Litauen, fordi de er de to landene hvor flest personer reiser til Norge for å jobbe (se faktaboks). For Sverige, som er landet med tredje flest arbeidere i Norge, er antall SIM-kort i Norge nesten uendret gjennom desember og januar.
- Les også:
Frykt for arbeidsgiver er en grunn til at mange ikke tester seg, mener Caritas. Organisasjonen jobber blant annet med å hjelpe arbeidsinnvandrere. De har fått 900 henvendelser fra polakker siden pandemien brøt ut.
– Dette med testing, smittevern og arbeidsgiveransvar henger sammen. De er redde for å melde fra og følge reglene i frykt for å ikke få jobb i Norge, forteller jurist i Caritas, Marta Frydrych Torkildsen.
Språklige barrierer, kompliserte regler og stadige endringer er andre problemer hun trekker frem.
– Vi ser at det er veldig mange som ønsker å gjøre det rette, men de vet ikke hvordan de skal gå frem. De vet ikke hvor det finnes teststasjon og om den er tilgjengelig for en utlending. Så slike henvendelser svarer vi på daglig.
– Vi ser at myndighetene setter inn store ressurser for å oversette og distribuere alle oppdateringer, men det er utfordrende å nå ut raskt og bredt.
– Altfor sent
Fra bunnpunktet 28. desember og frem til 15. januar, økte antall SIM-kort fra Polen og Litauen med 46.000 personer, viser tallene Telenor har hentet ut for NRK.
– Tallene viser at mer enn halvparten av utenlandsk arbeidsstokk reiste hjem i julen, som er ganske vanlig. Vi ser også at 80 prosent av de har kommet tilbake igjen, iallfall i antall, per 15. januar, sier Bjørn Amundsen, som er dekningsdirektør i Telenor.
Tallene understreker at innføring av obligatorisk testing på grensen 18. januar var for sent, mener Ap og Frp.
– Dette bekrefter at importsmitte har vært et problem regjeringen ikke har tatt tilstrekkelig tak i. Vi mener at vi burde startet med obligatorisk testing allerede i desember, sier helsepolitisk talsperson i Ap, Ingvild Kjerkol.
VIKTIGST: Ingvild Kjerkol (Ap) sier at karantene er viktigst, men at testing på grensen er en viktig del av kontrollen.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTBFrp-nestleder Sylvi Listhaug stemmer i.
– Det var altfor sent. Tusenvis av personer kom tilbake til Norge etter at juleferien var ferdig og i perioden før 18. januar. Og det har man ikke hatt kontroll på, og det er det som bekymrer oss. Vi vet at nesten all smitte i noen kommuner er importsmitte.
PROVOSERENDE: Frp-nestleder Sylvi Listhaug mener grensekontrollen ikke er tatt godt nok hånd om. – Det er provoserende når man ellers har strenge smitteverntiltak.
Foto: Berit Roald / NTBFlere smittetilfeller
Av 6769 personer med påvist koronasmittede i uke 1 og 2, var 439 født i Polen og 89 i Litauen.
Det utgjør nesten ett av tretten smittetilfeller i Norge i perioden.
– Det er nettopp fordi vi begynte å forberede oss på det store antallet som skulle komme hjem etter jul, at vi hadde muligheten til å etablere systemet med plikt til å teste seg, sier Bent Høie (H), som er helse- og omsorgsminister.
- 20. desember kom det fram at en mutert versjon av koronaviruset, som først ble oppdaget i Storbritannia, trolig var langt mer smittsom.
- 22. januar ble de første tilfellene av villsmitte i Norge, altså smitte som ikke kunne spores, oppdaget i Nordre Follo. Testene fra Follo ble tatt 3. januar.
– Prioriteringene gjøres med utgangspunkt i kunnskapene man til enhver tid har. Hadde Folkehelseinstituttet eller Helsedirektoratet kunnet spådd at det kom et mer smittsomt virus, så kunne det godt være at prioriteringene hadde vært annerledes, sier Høie.
Høie legger til at Norge har prioritert innenlands testing, da dette vurderes som mest effektivt for å holde kontroll på smitten.
STRENGERE: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sier at det er innført flere tiltak for å hindre importsmitte.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB- Les også:
Peker på manglende hurtigtester
Hvis Norge hadde innført obligatorisk test på grensen tidligere, ville det gått utover testkapasiteten innenlands, sier Rostrup Nakstad.
Han sier det ikke er pengene det står på.
– Dette har i hovedsak vært et spørsmål om forbruksmateriell på laboratorium, og ikke minst hurtigtester som er gode nok. Det har tatt tid å utvikle det i det internasjonale markedet. Og det har vært et spørsmål om opplæring av kompetent personell.
Rostrup Nakstad mener Norge nå har et godt system for å hindre importsmitte.
– Det ene er kravet om negativ test som er tatt innen et døgn før du reiser til Norge. I tillegg er nå ti dager karantene et absolutt krav, som vi følges opp av et nasjonalt ringesenter og kommunene. Og så vil alle bli testet på grensene, og det blir tatt en PCR-test for alle som kommer fra høyrisikoland for mutert virus.
Etter publisering er artikkelen oppdatert med at 10 prosent av de som tester seg har ukjent opprinnelsesland
