Hun var Norges førstedame i 14 år – i dag fyller hun 90

– Jeg var jo helt grønnskolling!

Slik har prinsesse Astrid selv beskrevet tiden da livet ble snudd på hodet.

Hun er ikke arveberettiget til tronen. Men da mor kronprinsesse Märtha døde i 1954, ble prinsesse Astrid kastet inn i rollen som Norges førstedame, bare 22 år gammel.

Ung og uten opplæring.

Både farfar kong Haakon og far, daværende kronprins Olav, var da enkemenn. Siden storesøster prinsesse Ragnhild hadde giftet seg og flyttet utenlands, var prinsesse Astrid plutselig alene i et kongehus av menn da moren døde.

Kongehusets eneste kvinnelige representant. Norges førstedame.

– Det var bare å brette opp ermene

– Jeg var ganske nervøs til å begynne med. Hvordan ville jeg bli tatt imot? Folk var jo vant til mor. Og så kommer det en ung jypling og liksom skal gjøre det samme. Det var ikke bare lett, sier prinsesse Astrid når hun møter NRK for å se tilbake på et langt liv i monarkiets tjeneste.

Hun hadde aldri forestilt seg at hun skulle måtte fylle en slik rolle. Men plikten kom først, og hun nølte ikke da ansvaret ble lagt på henne.

– Det var aldri noe spørsmål om jeg ville eller ikke – det var bare å brette opp ermene. Det var jo ingen andre, har hun sagt.

I hele 14 år var hun Norges førstedame.

Representerte kongehuset og Norge i inn- og utland.

Hun ble kastet ut i det med en gang. Det første statsbesøket kom allerede etter et drøyt halvår.

Den etiopiske keiseren Haile Selassie kom til Norge i november 1954. Det er når hun beskriver det besøket, prinsesse Astrid slår fast:

– Da var jeg jo helt grønnskolling! Så da måtte jeg spørre far mye med hensyn til klær og sånt. Men vi var jo ennå i sorg, så det var liksom greit, det var enten sort eller hvitt.

Keiser Haile Selassie vakte oppsikt i Norge med sin løvehatt og lommer fulle av gullmynter som han kastet rundt seg.

Det keiseren derimot ikke hadde med seg til Norge, var kvinner. Kvinnene i statsbesøk-følget hadde han latt bli igjen i Sverige, som han besøkte før Norge.

– I Sverige fikk han vite at min mor var død, og at jeg var en ung pike, så da lot han alle damene bli igjen i Sverige. Det gjorde det veldig mye lettere for meg, for da hadde jeg ingen jeg skulle ta meg av spesielt. For ellers er det jo kvinnen som skal vise kvinnene rundt, sier prinsesse Astrid til NRK.

Vertinne for dronning Elizabeth

Siden gikk det slag i slag.

Da dronning Elizabeth II av Storbritannia gjestet Norge sommeren 1955, tok prinsesse Astrid – som også er den britiske dronningens tremenning – henne imot sammen med kong Haakon, kronprins Olav og prins Harald, og hun var vertinne for besøket på Skaugum.

Etter at kong Haakon døde i 1957, reiste prinsesse Astrid med far kong Olav på hans signingsferd.

Hun var også med på hans første offisielle statsbesøk utenlands som konge, som gikk til slekta i Danmark i 1958.

Den norske prinsessen benyttet anledningen til å øse av den danske dronningens erfaring, som hun beskriver det selv. Spurte henne om råd om hva en førstedame skal gjøre og ikke. Det hun ikke hadde rukket å spørre sin mor om.

Oppgavene for nasjonen fortsatte. Enten det var hos USAs president Dwight D. Eisenhower i Det hvite hus, med sjahen av Iran på gallamiddag på Slottet, som vertinne på statsbesøk eller på reiser i Norge.

«Kongen» og prinsessene

At en prinsesse hadde stor markedsverdi for Norge internasjonalt, ble også tydelig.

Da flyselskapet SAS skulle skape blest om sin nye direkterute fra København til Los Angeles, sendte selskapet sitt sterkeste kort på jomfruturen til USA: Tre skandinaviske prinsesser. Margrethe av Danmark, Astrid av Norge og Margareta av Sverige.

Trippel prinsesse-effekt.

– Det var rett og slett for reklamens skyld. Det var for å gjøre blest om SAS. Vi ble tatt veldig godt imot og var med på masse morsomt, sier prinsesse Astrid.

På programmet sto blant annet et besøk i Hollywood, der «kongen av rock», Elvis Presley, var i ferd med å spille inn filmen «G.I. Blues».

Til og med «The King» tok pause fra filminnspilling da prinsessene kom på besøk. Elvis satte seg ned på kne og småpratet med dem, før han vendte seg mot de mange fotografene for å forevige øyeblikket.

– Han snudde seg mot oss og sa: «Jeg vet jeg ikke skal sitte med ryggen til, men hva skal jeg gjøre med det, da?», sier prinsesse Astrid og ler.

– Han var absolutt en gentleman. Det kan man ikke si om alle i Hollywood. Men det var han, på alle måter. Så det var veldig hyggelig.

«Grenseløst lojal»

Prinsesse Astrid var Norges ansikt ute i verden på 50- og 60-tallet.

Hun var førstedame helt til daværende kronprins Harald giftet seg med Sonja i 1968, og den nye kronprinsessen overtok rollen.

Lillebror kong Harald har beskrevet prinsesse Astrid som grenseløs lojal. Han er den tredje kongen hun arbeider for: Først kong Haakon, deretter kong Olav og nå kong Harald.

Som førstedame ble hun svært populær.

– Jeg har jo skjønt at jeg har klart meg. Jeg har bestått eksamen, for å si det sånn, sier prinsesse Astrid smilende.

Også nå stiller prinsessen opp på oppdrag så ofte hun kan.

Når prinsesse Astrid nå fyller 90 år, har hun ennå tolv beskytterskap, er styreleder i Kronprinsesse Märthas Minnefond og har hatt flere offisielle oppdrag hvert år.

Slottet opplyser til NRK at 90-årsdagen skal feires privat med familien.