Immundempende medisiner gir koronavaksinen dårligere effekt

Personer med sykdommer som MS, revmatiske lidelser, tarmsykdommer, autoimmune sykdommer, lymfekreft, eller mennesker som har fått organer transplantert, bruker gjerne immundempende medisiner.

For noen sykdommer hjelper medisinen til at immunsystemet ikke angriper kroppen, mens det for andre er en medisin som bidrar til å holde sykdommen i sjakk.

Forskning fra Israel og Norge viser at pasienter som går på noen av disse medisinene, får lite, eller ingen antistoffer mot koronaviruset. Selv etter to vaksinedoser.

Medikamentene det er snakk om er Rituksimab og medisin fra merkevarenavnet Gilenya.

Svein Erling Tysvær har MS og går på immundempende behandling. Uten medisinene hadde han ikke klart å være i full jobb.

Han er fullvaksinert mot korona, men vet ikke om han har utviklet antistoffer mot viruset.

– Medisinene jeg går på er dyre, men det er usikkert om koronavaksinene har hatt noen virkning. Jeg tar gjerne en tredje dose om det må til, sier Tysvær til NRK.

En av verdens største studier

Marton König, som forsker på pasientgruppen med MS sammen med Gro Owren Nygaard, sier til NRK at Israel kom tidlig i gang med vaksinering av egen befolkning, og dermed har ferdig presenterte forskningsresultater.

– Deres resultater viser at fire av fem personer som går på to typer høyeffektive immundempende medisiner ikke har produsert antistoffer mot korona etter to vaksinedoser, sier König.

I Norge har forskningsgruppen kommet frem til at to av de fem vanligste immundempende medisinene, medfører at 80 prosent av pasientene ikke danner nok antistoffer etter fullvaksinering.

Siden mars har de lett etter en løsning på problemet. Det forskes på pasienter med revmatiske lidelser, lymfom, nyretransplanterte, med en type tarmsykdom, og på pasienter med MS.

Det er rundt 12.000 mennesker med MS i Norge. Og siden oppstarten med organtransplantasjon i 1969, har over 13.000 personer i Norge fått et nytt organ.

Studien er et samarbeid mellom forskere ved Sørlandet Sykehus, Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus.

Det er allerede mer enn 2000 personer som deltar i studien. I tillegg sendte gruppen ut en invitasjon til mer enn 10.000 MS-syke for kort tid siden. Det gjør studien til en av verdens største.

Flere typer immunforsvar

– Selv om en pasient ikke har utviklet antistoffer, eller et lavt nivå antistoffer, betyr ikke det at vedkommende ikke er beskyttet mot korona. Immunforsvaret vårt fungerer på flere måter, forklarer König.

Den israelske forskningen undersøkte kun antistoffer i kroppen. Den norske forskningen undersøker også andre former for immunrespons.

– Vi tar cellulære tester, så vel som tester av antistoffer. Dette gjøres få steder i verden, og er svært dyrt. Samtidig er det enormt viktig. Vi er stolte av at vi har muligheten til å gjøre det her i Norge.

König og hans kolleger har blant annet fått støtte av Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) på 6 millioner dollar.

En del av immunforsvaret vårt beskytter mot mikrober som er i kroppen, men utenfor cellene. Det er antistoffer.

En annen type beskyttelse er den cellulære. Det er den som fungerer mot mikrober som alt har kommet seg inn i cellene. Da tar krigerske T-celler affære og dreper de cellene som er infiserte med de uønskede mikrobene.

– Vi prøver å finne ut om pasientgruppen har annen beskyttelse enn fra antistoffer, forklarer König.

Geir Bukholm, leder av koronavaksinasjonsprogrammet for Folkehelseinstituttet, sier de er godt kjent med studien.

– Det er viktig å få kartlagt hva slags vaksineeffekt disse pasientene har etter to doser koronavaksine. Problemstillingen har ellers liten betydning for immunitet i befolkningen, skriver Bukholm i en e-post til NRK.

Mottar tredje vaksinedose

Et tredvetalls MS-pasienter fikk for to uker siden dose tre med koronavaksine. Når det har gått en måneds tid skal pasientene testes på nytt – både cellulære tester og sjekk av antistoffer.

En del av studien er nemlig medikamentutprøving: dose tre.

Målet med vaksineringen er å finne ut om det har noe for seg å gi en tredje dose til personer som går på høyeffektiv immundempende behandling, eller som ikke har produsert antistoffer.

Den tredje vaksinedosen er godkjent av Statens legemiddelverk og av Regional etisk komité, som må godkjenne all forskning i Norge.

– Tredje dose er ikke godkjent behandling på verdensbasis. Vi følger dermed pasientene nøye. Samtidig har vi en formening om at dette kommer til å gå veldig bra, sier König.