– Jeg trodde ikke det var sant, at det skulle sendes med post - i 2011

Alvorlig syke mennesker må vente unødig lenge på diagnose og behandling, fordi papirene sendes i posten. Kreftsyke Anne Sofie Larsen torde ikke vente.

Video Alvorlig syke må vente unødig lenge på diagnose og behandling

VIDEO: Anne Sofie Larsen var redd hun ikke ville overleve helsevesenets gammeldagse postgang. Flere i hennes nære familie døde av kreft.

De fleste norske sykehus bruker ikke e-post når de skal sende ut henvisninger om diagnoser og behandling, fordi datasystemene ikke kan kommunisere med hverandre.

Anne Sofie Larsen var redd hun ikke ville overleve helsevesenets gammeldagse postgang, og tok saken i sine egne hender.

Mange i familien døde av kreft

– Min far døde av kreft på Rikshospitalet, min mor døde av magekreft, søsteren min døde av lungekreft, bare 50 år gammel. Jon er behandlet for prostatakreft, og jeg fikk først brystkreft og så melanom.

Larsen viser fram familiebildene som også bærer på mange dystre historier. Med en slik familiehistorie er det ikke rart at hun følte hun hadde dårlig tid da hun på nytt fikk beskjed om at hun hadde fått kreft.

– Jeg visste jo det at tida kunne gå fra meg, og jeg visste jo hva det betydde. Jeg var ikke klar for å dø - for å si det rett ut.

Denne gangen var det føflekkreft, samme typen som hennes far døde av. Han levde kun halvannen uke etter at kreften ble opdaget.

– Jeg visste ikke hvor dårlig tid jeg hadde, det visste jo ingen. Men vi måtte jo ta høyde for at her kunne det skje full spredning, raskt.

– Jeg trodde ikke det var sant

Så da legen på sykehuset i Fredrikstad skulle henvise henne til videre undersøkelse og operasjon i Oslo, skjønte hun at hun måtte gjøre en innsats selv for å få fortgang i sakene.

– Jeg trodde ikke det var sant, at de skulle sende det med brev i 2011. Jeg var helt sikker på at dette kunne gjøres på en annen måte.

Brevet som forteller at Larsen trenger en operasjon i Oslo, sendes ved post. Slik gjør de det ved mange norske sykehus.

Video Postgangen for henvisninger ved norske sykehus

VIDEO/GRAFIKK: Se hvordan henvisningene fraktes fra legen og ut til de ulike sykehusene.

Slik er postgangen:

Først dikterer legen inn opplysninger om pasienten, så skrives dette inn på skrivestua. Brevet sendes tilbake til legen for godkjenning, og deretter printes henvisningen ut, og konvolutten er klar for å sendes ut av sykehuset.

– Dette kan ta kanskje to, tre dager - maks fire, vil jeg tro, forteller kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset Østfold, Anne Grethe Erlandsen.

Så fraktes brevet med postbil fra sykehuset til postterminalen.

Dagen etter går posten med bil til fellesterminalen for sykehusene i Oslo. Ved enkelte tilfeller er brev med henvisninger blitt borte i denne prosessen. I denne terminalen sorteres brevene som skal til de ulike sykehusene, deretter kjøres brevene ut igjen med bil - til de sykehusene det gjelder.

– Vi skulle ønske vi hadde noe som var både mer moderne, mer kjapt og mer smart, men det systemet finnes ikke, sier Erlandsen.

Når brevet endelig er framme, legges det i posthylla til legen og leses så snart han eller hun er tilstede. Fra henvisningen var lest inn til den var framme, kan det fort ta over en uke. Men det har også hendt at henvisningene har vært sendt til feil adresse.

Det finnes teknologi for å sende disse beskjedene elektronisk mellom sykehus. Problemet er at sykehusene har forskjellige systemer.

– Jeg tror pasientene forventer at man bruker ny teknologi for å sende informasjon effektivt, og vi ønsker også å fremme en egen stortingsmelding, ønsker å få en debatt i Norge - hvordan vi kan bruke denne teknologien bedre i sykehusene, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Robin Martin Kåss.

«Det er ikke alle brev som kommer fram»

– Å sitte der apatisk og bare vente på at du tygges gjennom systemet - og kommer ut på den andre sida, død eller levende... Det går ikke, sier Larsen.

Fra hennes første undersøkelse tok det ni uker til hun ble operert. Men hun ventet ikke på at brevene skulle kom frem.

Isteden ringte hun og purret, og fikk sykehusene tilå bruke fax. Slik sparte hun mye tid.

– Her bor vi i et fantastisk land som flyter over av melk og honning, også skal vi som kommer i en slik livstruende situasjon sitte og vente på at et brev kommer fram. For det ble jo sagt til meg at det var jammen bra jeg fulgte med - «for det er ikke alle brev som kommer fram».

Les også: Endrer rutiner etter rot med henvisninger

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger