Koronaviruset har preget landet i en drøy måned, men det er ingen grunn til å tro av befolkningens sykdomsbilde er annerledes enn før viruset inntraff.
Derfor skaper det stor bekymring når det nå er en betydelig nedgang i pasienthenvendelser på en rekke områder.
– Vi ser så mye som en 25 prosent reduksjon i antall henvendelser, enten det gjelder elektivt eller akutt oppstått sykdom. Det synes vi er skummelt å tenke på, sier administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS), Bjørn Atle Bjørnebeth, til NTB.
Særlig alvorlig er det at slagpasienter ikke oppsøker medisinsk hjelp. Overlege ved nevrologisk avdeling på Haukeland universitetssykehus og styreleder i Hjernerådet, Anette Storstein, kan fortelle om en dramatisk utvikling.
– Nedgangen har vært så stor som opptil 50 prosent i starten av koronapandemien, ifølge de tallene som vårt hjerneslagpasient-materiale viser, sier Storstein til NRK.
Hun legger til at det trolig er litt flere som har kommet inn den siste uka.
Redd nordmenn med hjerneslag blir hjemme
Storstein sier Haukeland ikke er alene om å merke det hun omtaler som en «veldig alvorlig nedgang» siden covid-19 kom til landet, og at den negative trenden er i tråd med det man ser på andre norske sykehus.
Dette bekrefter også enhetsleder for seksjon for hjerneslag på OUS, Anne Marie Dahl, overfor NTB.
– Vi opplever en merkbar nedgang, både av pasienter med infarkter og TIA-pasienter. Jeg er redd for at det nå sitter noen hjemme med hjerneslag.
TIA omtales gjerne som «drypp» og er en advarsel om at et hjerneslag kan komme. Storstein forklarer at det gjerne er pasienter med TIA eller mindre hjerneslag som lar være å komme inn nå.
Det samme ser de internasjonalt, forteller hun, og trekker frem Italia som et skrekkeksempel. Forrige uke skrev Storstein et blogginnlegg om utviklingen for Dagens Medisin.
Tror folk har endret helseatferd
Hvorfor antallet innlagte slagpasienter på det meste har vært halvert siden koronaviruset inntraff er det ingen dokumentert forklaring på, men Storstein har en teori.
Hun tror folk har endret sin helseatferd og at de er bekymret for å ta kontakt med helsevesenet.
– Enten fordi de er bekymret for smitte eller at de tenker at helsevesenet sikkert har nok å gjøre med dem som er enda sykere, sier Storstein.
Hun påpeker at det ikke er farlig å komme på sykehus da det er strenge smittevernregler der og koronapasienter og øvrige pasienter holdes adskilt.
Fungerende helsedirektør i Helsedirektoratet, Svein Lie, deler overlegens bekymring. Han mistenker også at koronafrykt kan være en årsak til at folk ikke oppsøker legehjelp, men tror ikke det er hele forklaringen.
– Jeg er helt sikker på at det er en del nå som må vente lengre enn ønskelig fordi vi har måttet prioritere koronasaken. Slik er det under vanskelige prioriteringssituasjoner slik som nå, samtidig som vi må ha oppmerksomhet på å slippe opp når det er mulig, sier Lie til NRK.
Storstein tror ikke det handler om kapasitet på sykehusene.
– Det er absolutt ikke et kapasitetsspørsmål. Både sykehusene, fastlegene og legevaktene skal alltid prioritere mistanke om hjerneslag. Akuttbehandlingen skal fungere akkurat slik som før.
– Ring 113 ved slagsymptomer
Nå oppfordrer hun alle som får symptomer på hjerneslag, også milde, om å ringe etter hjelp.
– Det er fortsatt 113 som gjelder, og prate-smile-løfte-kampanjen er like aktuell som alltid. I tillegg er det viktig å ta ansvar for hverandre, og være ekstra obs på eldre i risikogruppen som ofte bor alene, sier hun.
Om man venter for lenge med å komme inn på sykehus kan konsekvensene bli svært alvorlige.
– Vi tenker at det går hjerneceller tapt hvert minutt man venter. Og om man ikke kommer i det hele tatt kan det hende man får et mye større hjerneslag neste gang, enn man ellers ville fått.
Se Helsedirektoratets «Prate, smile, løfte»-kampanjefilm her: