Forskerne mener viktige forskningsprosjekter falt mellom alle stoler da koronamidlene ble delt ut.
Det hører med til historien at kritikerne selv driver med forskning som trenger penger (mer om dette senere).
– Det var ikke FHI eller Helsedepartementet som samlet de første blodprøvene av covid-19-pasienter i Norge. Det var private initiativ som samlet inn de første dataene, sier lege og forsker Arne Søraas til NRK.
Han jobber ved avdeling for mikrobiologi på Oslo universitetssykehus (OUS) og leder Koronastudien.no med over 200.000 deltakere.
I et brev til Koronakommisjonen kommer tre OUS-forskerne med skarp kritikk av beredskapen.
– Manglet planer og infrastruktur
Sammen med Arne Søraas har infeksjonsmedisiner og forskningsleder Jan Cato Holter og prosjektleder og seksjonsoverlege ved Blodbanken i Oslo, Lise Sofie Haug Nissen-Meyer underskrevet brevet.
De er ledere av tre større prosjekter som samler kunnskap om koronaviruset. I brevet til Koronakommisjonen tar de opp planer for- og praktisk gjennomføring av kunnskapsinnhenting i pandemien.
«Disse har vært mangelfulle og fraværende,» skriver forskerne i brevet til Koronakommisjonen.
– Et generelt problem
– Dere klager over manglende finansiering. Hvorfor er det akkurat deres prosjekter som skulle hatt mer penger og ressurser?
– Det er et generelt problem at det har vært for lite penger til forskning på covid. Jeg skal ikke si at våre prosjekter trenger det mer enn andre, men det er et faktum at Jan Cato Holter og hans team sørget for den første prøveinnsamlingen i Norge. Det var et privat initiativ, og ikke et planlagt prosjekt fra norske myndigheter, svarer Søraas.
– Hvem har skylden?
– Det er vanskelig å si. Vår forskning faller mellom flere stoler. Det er egentlig snakk om en datainnsamling, og et system for dette må ligge klart ved neste pandemi, svarer Søraas.
Forskerne hevder at Norge ikke hadde et godt nok system for å samle data om hvordan sykdommen sprer seg, hvordan den arter seg og hvordan den kan behandles og forebygges.
«Under covid-19-pandemien manglet slike planer og infrastruktur, og viktig datainnsamling ble overlatt til private initiativ fra enkeltforskere. Dette har ført til at kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om mottiltak har vært – og fortsatt er – unødvendig mangelfullt,» skriver forskerne.
Milliardoverskudd
Koronastudien fikk i desember lovnad om én full stilling over tre år finansiert av Helse Sør-Øst. Denne personen er ikke ansatt ennå.
Fredag hadde prosjektleder Arne Søraas et møte med helsedepartementet og Helse Sør-Øst. Der kom det ingen lovnader om mer penger.
– Det mangler en beredskap for å samle kunnskap om pandemien. Ikke engang blodprøver har man en beredskap for å samle inn. Dette må være bedre til neste pandemi, og det budskapet tror jeg vi fikk fram i møtet, sier Søraas.
I helgen omtalte NRK at Helse Sør-Øst går mot et overskudd på nær 2,6 milliarder kroner, mye på grunn av overføringer fra staten knyttet til koronapandemien.
Helseministeren: Glad for innspill
«Helseforetak og universitetsmiljøer har på kort tid etablert en lang rekke studier og forskningsprosjekter om covid-19», svarer Helse sør-øst i en skriftlig kommentar til NRK.
«Helse sør-øst RHF har i 2020 prioritert forskning om covid-19, og har støttet forsknings- og innovasjonsprosjekter med i alt 38 millioner kroner. I tillegg kommer tildelinger gjennom KLINBEFORSK-programmet på 20 millioner kroner og tildelinger fra Forskningsrådet på 130 millioner kroner. Flere av de prosjektene du nevner har også fått midler,» skriver kommunikasjonsdirektør Gunn Kristin Sande i Helse sør-øst RHF.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie svarer med en generell kommentar:
– Jeg er glad for at mange får gitt sine innspill til kommisjonen. Det er viktig at vi får belyst alle sider pandemien, slik at vi kan være enda bedre forberedt neste gang. Jeg er sikker på at kommisjonen finner flere forbedringspunkter.
– Jeg mener vi bør avvente kommisjonens rapport før vi konkluderer. Så er det min jobb å følge opp så vi kan være bedre forberedt til en eventuell ny pandemi. Det blir feil hvis jeg fortløpende kommenterer andres innspill til kommisjonen. Jeg avventer nå deres evaluering, skriver Høie til NRK.
