Hopp til innhold

Krangler med arvinger når mor og far testamenterer bort arv

Når arvingene oppdager at mor og far har gitt deler av arven de skulle ha til en ideell organisasjon, er det flere som bestrider testamentet.

For hjelpeorganisasjonene er arv en svært viktig inntektskilde. Enkelte organisasjoner går til retten, selvom avdødes arvinger bestrider testamentet. I fjor testamenterte nordmenn bort 600 millioner kroner til organisasjoner.

Det forteller advokater NRK har snakket med som jobber med arv. Men organisasjonene gir opp penger de mener de har krav på og går gjerne til retten for å få arvepenger.

– Arvingene ønsker ofte å arve mest mulig, det tror jeg er naturlig ut fra deres ståsted. Så de synes det er generelt er problematisk at arven går andre steder enn til dem selv.

Andreas Poulsson

– Hvis de ideelle organisasjonene mener de har retten på sin side, kjemper de hardt for det, sier Andreas Poulsson. Han er leder av familierettsavdelingen i Codex advokat.

Foto: Ellen Omland / NRK

Andreas Poulsson, leder av familierettsavdelingen i Codex Advokat beskriver en kjent problemstilling. Hans kontor har ofte klienter som er uenig med mor og fars siste ønske i testamentet.

– Av og til hender det at arvingene mener det har skjedd en påvirkning fra organisasjonene som de mener ikke er i tråd med arvelovens bestemmelser, Poulsson, og da vil gjerne arvingene bestride det.

Han sier at det for eksempel kan være personer de mener er demente som ikke har en rettslig handleevne når testamentet er utført.

Klientene opplever det som problematisk at deler av arven går til andre som de mener ikke er berettiget til det.

Mange organisasjoner har egne jurister som jobber med å bistå personer med å sette opp testament og dermed hvordan personer skal gi testamentariske gaver.

– Hvis de ideelle organisasjonene mener at de har retten på sin side, så kjemper de hardt for det, sier Poulsson, og det er flere saker som har havnet i rettsapparatet for å få sin løsning.

Har flere saker hvor arvinger har protestert

En ringerunde til de største organisasjonene viser at alle har hatt saker hvor arvingene har bestridt et testament hvor mor eller far vil gi penger. Mange av dem har også endt i retten.

Frelsesarmeen har mellom 100 og 120 booppgjør i året og i snitt 3–4 ganger i året at arvinger bestrider et testament.

– Hvis arvingene går til sak, så må vi ta advokat og finne ut av hva sier domstolene om dette, sier Andrew Hannevik, informasjonssjef i Frelsesarmeen.

For dere gir ikke etter hvis arvingene bestrider dette?

Det viktige for oss er å finne ut hva avdøde ønsket og prøve å respektere det, sier Hannevik.

Hva tenker du om at arvingene kjemper imot hva som var mor eller fars siste ønske?

– Det er ulike grunner til at man gjør det, sier Hannevik og fortsetter at han har full respekt for at man ønsker å finne ut hva som er det rette her.

Hannevik sier at det er et følsomt tema å testamentere bort gaver. Inntektene Frelsesarmeen fikk fra dette i fjor utgjorde 14 prosent av omsetningen.

Går imot mors og fars siste ønske?

Når arvingene protesterer på det mor eller far har bestemt, går de imot den avdødes siste ønske. Advokat Andreas Poulsson sier arvingene har rett til det hvis testamentet ikke er satt opp i henhold til arvelovens bestemmelser.

Det kan være at arvingene har blitt tilgodesett med mindre enn pliktdelsarven.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ