Hopp til innhold

Nytt regjeringskvartal: Skroter to bygg – «vil spare 4–5 milliarder»

Regjeringen går nå inn for å droppe hele byggetrinn 3 i det nye regjeringskvartalet. Det vil kutte kostnaden med mange milliarder kroner, ifølge finansministeren.

ill med faktaboks

KUTTES: Regjeringen vil nedskalere det nye regjeringskvartalet og skrote bygg B og E til venstre og høyre på dette bildet.

Illustrasjon: Statsbygg

– Vi skal stoppe to av byggene som var planlagt. Vi ønsker ikke å ha et så stort regjeringskvartal. Vi skal bruke mye mindre penger på å pusse opp Finansdepartementet, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

– Vi legger da opp til at vi kan spare 4–5 milliarder kroner, sier Senterpartiets leder til NRK.

Regjeringskvartalet ble ødelagt i terrorangrepet 22. juli 2011. Siden har prosessen rullet med hvor og hvordan bygningene som huser departementene, skal bygges opp igjen.

Vedum gikk høyt ut i valgkampen i fjor og lovte drastiske kutt i regjeringskvartalet. Nå må han innfri løftene.

– Vi må finne frem igjen nøkternheten, spare penger, stoppe bygg og frigjøre penger man kan bruke på andre formål i samfunnet enn å bygge et enormt regjeringskvartal, sier han.

I tillegg til å skrote byggetrinn 3, vil Vedum også redusere kostnadene til rehabilitering av Finansdepartementet, hvor han selv jobber nå.

Dette er planen for nytt regjeringskvartal som trekkes opp i revidert budsjett:

  • De to planlagte byggene i byggetrinn 3, bygg B og E, vil ikke bli bygget.
  • Regjeringen vil minimum halvere kostnadene til rehabilitering av G-blokka.
  • Regjeringen jobber videre med å kutte kostnadene ved ombyggingen av Ring 1.
  • Det jobbes med innretning og gjennomføring av tiltakene.

– Hva er sluttsummen for hele regjeringskvartalet nå?

– Det er en høy sluttsum, og vi ser fortsatt med det som er satt i gang at det er litt uoversiktlig hva som blir det endelige kostnadsbildet. Derfor så må vi selvfølgelig sluttføre det som er i gang, sier Vedum.

Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (t.v.) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

KUTTER: Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (t.v.) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum møtte NRK ved det nye regjeringskvartalet.

Foto: Kristian Skårdalsmo / NRK

Arvet store prosjekter

Debatten gikk høyt i fjor vår mellom daværende opposisjonspolitiker Trygve Slagsvold Vedum og Solberg-regjeringen.

– Vi mener man bør nedskalere hele regjeringskvartalet og bruke noen av de andre bygningene vi har her i hovedstaden, sa Vedum.

Han nevnte konkret at han ville kutte ut to av de planlagte bygningene.

Les også Vil spare milliarder på regjeringskvartalet og bruke mer i nord

Senterpartiet på valgkampturne i Troms og Finmark

I fjor vår kunne NRK fortelle at energiløsningen i det nye regjeringskvartalet hadde gått på en kostnadssprekk i milliardklassen.

Vedum varsler et større arbeid med å gå gjennom de største byggeprosjektene i staten for å se hvor det kan kuttes.

– Høyre og den forrige regjeringen viste ikke nok respekt for skattebetalernes penger. Det virket som det bare var å kjøre på. Det er det som har vært jobben vår nå: bremse, kutte og kutte to bygg, sier Vedum.

Les også Nytt regjeringskvartal: Milliardsprekk for ny energiløsning

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

Endrer antall ansatte

Men Høyres Nikolai Astrup slår tilbake. Han er glad for at det er mulig å spare penger på prosjektet, men stiller flere spørsmål ved Vedums plan.

– Først og fremst er jeg glad for at Sp har skrinlagt sitt opprinnelige forslag, som jo gikk ut på at man skulle sitte der departementene i dag sitter. Å sikre og rehabilitere de eiendommene ville hatt en merkostnad på opp mot 30 milliarder kroner enn den opprinnelige planen, sier han til NRK.

Tidligere har det vært lagt til grunn at antall ansatte i departementene vil være 4700 i 2034. Men dette anslaget vil regjeringen nå endre.

Høyre holder pressekonferanse om energiplan

EKS-STATSRÅD: - Først og fremst er jeg glad for at Sp har skrinlagt sitt opprinnelige forslag, sier Høyres Nikolai Astrup.

Foto: Heiko Junge / NTB

– I dag har departementene, de som er tenkt inn i regjeringskvartalet, cirka 4100 ansatte. Vi planlegger at man ikke skal planlegge for en stor økning i antall ansatte, sier kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

Tidligere kommunalminister Astrup understreker at også han så på mulighetene for kutt i prosjektet.

– Så er det et paradoks at Sp, som jo ønsker å ansette flere mennesker i sentralforvaltningen og erstatte innleide konsulenter med faste ansatte, nå mener det er mulig å ta ned antall ansatte i departementene med 600.

Dyrere alternativer

Byggingen av regjeringskvartalet er delt inn i tre ulike faser, byggetrinn 1, 2 og 3. Trinn 1 er for lengst i gang og i rute for innflytting i fjerde kvartal 2025, ifølge Statsbygg.

Men prisstigning har ført til at kostnadsanslaget er oppjustert.

I fjor høst var det anslått at trinn 1 ville koste 20,9 milliarder kroner.

I statsbudsjettet for 2022 som ble lagt fram i fjor høst, sto det å lese at «det mest kostnadseffektive er å bygge nytt regjeringskvartal som planlagt.» Likevel ble det skissert tre ulike alternativer, som i større grad innebærer bruk av eksisterende bygg.

Konklusjonen var imidlertid at merkostnaden ved de tre alternativene ville ligge mellom 2 og 32 milliarder kroner, ifølge anslagene.

Årsaker til de økte kostnadene er milliardutgifter til kjøp av bygninger som av sikkerhetsmessige grunner står for nær departementene, samt store utlegg til rehabilitering og ombygging.

Store utgifter – og inntekter

De nye signalene om byggingen av nytt regjeringskvartal, kommer til å være en av de viktigste sakene når regjeringen legger fram revidert nasjonalbudsjett i morgen.

Budsjettet er normalt en justering av statsbudsjettet for inneværende år. Det ble som kjent vedtatt i Stortinget før jul.

Men 2022 har hittil vært et alt annet enn normalt år:

  • Allerede i januar satte regjeringen av nesten 25 milliarder kroner til tiltak i forbindelse med spredning av omikron-varianten av koronaviruset.
  • Samme måned ble strømstøtten trappet opp til omkring 20 milliarder.
  • I februar invadere Russland nabolandet Ukraina. Det resulterte i april i en krisepakke på 14,4 milliarder til mottak av flyktninger og styrket forsvar og beredskap.
  • Og nå nylig kom regjeringen med et tilbud på 10,15 milliarder til bøndene i årets jordbruksoppgjør.

Alt dette må dekkes inn i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen har allerede varslet at penger vil bli hentet fra oljefondet og bistanden.

Penger

MILLIARDER: Det flyttes på uvanlig mye penger i årets reviderte nasjonalbudsjett.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Samtidig har staten hatt store ekstrainntekter det første halvåret:

  • At økonomien går godt og flere kommer i jobb, bedrer skatteinngangen til staten kraftig.
  • Høye priser på strøm og gjødsel øker statens inntekter kraftig. Helt eller delvis statseide selskaper som Statkraft, Yara og Hydro har tjent mange milliarder mer enn normalt hittil i år.
  • Torsdag ble det kjent at statseide Statkraft fikk et driftsresultat i første kvartal som var 10,7 milliarder høyere enn i første kvartal i fjor. Også gjødselgiganten Yara og aluminiumsprodusenten Norsk Hydro har håvet inn penger.

På SVs nåde

Regjeringen har ikke flertall i Stortinget og vil i slutten av mai gå i forhandlinger med SV for å skaffe seg flertall for budsjettet.

Jeg tror handlingsrommet er bedre enn det regjeringen anslår. Vi vet at staten har høyere inntekter nå enn det man la opp til i statsbudsjettet. Så er det til sjuende og sist et spørsmål om omfordeling, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

Kari Elisabeth Kaski i vandrehallen

FORHANDLER: SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski skal i samtaler om revidert nasjonalbudsjett senere i mai.

Foto: William Jobling / NRK

For å kunne gi rom for satsing på velferd gjennom økt bostøtte, sosialhjelp og barnetrygd, vil SV skrote dyre motorveier og øke skattene for de rikeste.

– Men etter en periode med stor offentlig pengebruk og fare for økte renter, er tiden inne nå for å bruke mer penger til enda flere brede velferdsordninger?

– Det er ikke brede velferdsordninger, som økt barnetrygd eller sosialhjelp, som driver opp inflasjonen i Norge. Det er det motorveiinvesteringer og oljeinvesteringer som gjør. Så dette er utelukkende et spørsmål om prioriteringer, sier Kaski.

– Det kan ikke være slik at når venstresiden har et så stort flertall i Norge, at forskjellene fortsetter å øke. Nå haster det med ordentlig omfordelende politikk som får ned forskjellene og gjør at færre lever i fattigdom.

AKTUELT NÅ