Ap, SV og sentrumspartier vil forby nikab i skolen

Forbud mot nikab i utdanningsinstitusjoner, og retningslinjer for å hindre barn med hijab i skolen er blant forslagene fra det selvoppnevnte integreringsutvalget.

Kvinne med nikab

VIL FORBY DETTE: Utvalget ønsker å forby ansiktstildekking som nikab i skolen.

Foto: YASSER AL-ZAYYAT / Afp
  • Utvalget vil forby nikab i skolen.
  • Nikab skal som hovedregel være forbudt som offentlig ansatt.
  • Skolen skal jobbe mot barnehijab.
  • Nei til kjønnsdelt svømmeundervisning.
  • Trossamfunn får kun motta støtte fra stater som representerer religionsfrihet.
Bård Vegar Solhjell

LEDET UTVALG: SVs Bård Vegar Solhjell.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix
Jette Christensen (Ap)

STRAMMER GREPET: Jette F. Christensen fra Arbeiderpartiet.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Det er venstresidens og sentrums tankesmie Agenda som i fjor høst tok initiativ til integreringsutvalget, som har vært ledet av SVs Bård Vegar Solhjell.

Arbeiderpartiet har vært representert med sentralstyremedlem Jette F. Christensen. Nestleder Dagrun Eriksen har vært med i utvalget for Kristelig Folkeparti. Stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn sitter for Venstre, og nestleder Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim har representert Senterpartiet.

I et 50 siders notat, døpt «Ti bud for bedre integrering», leveres innspill til en ny integreringspolitikk.

Forbud mot nikab i skolen

Blant forslagene er at ansiktstildekking skal være forbudt i skolen.

Utvalget mener ansiktstildekking (nikab, burka) hemmer kommunikasjon og samhandling. For å unngå konflikter rundt identifikasjon og måten dette skal gjøres på, mener utvalget at ansiktsdekking skal være forbudt på skolen.

Som hovedregel skal det heller ikke være anledning til å bruke nikab som offentlig ansatt eller i kontakt med offentlige institusjoner som krever identifikasjon.

– For å få en bedre integrering, må vi få til en større deltagelse i det offentlige. Da kan vi ikke dekke til ansiktet, sier Jette F. Christensen (Ap) på pressekonferansen der forslagene legges fram.

Forbud mot ansiktsdekkende klesplagg er innført i Belgia og Frankrike. Frankrikes forbud ble godtatt av menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Eksempler på (fra venstre) hijab, nikab og burka.

SLIK SER DET UT: Eksempler på (fra venstre) hijab, nikab og burka.

Også når det gjelder barnehijab går utvalget langt i å ville det til livs.

Barnehijab er ikke ønskelig ut fra et barne- og integreringsperspektiv, skriver utvalget.

De går inn for nasjonale retningslinjer for skolens arbeid med å hindre bruk av hijab i grunnskolen. Skoleledere skal arbeide systematisk for at barn ikke bruker hijab gjennom formidling av at dette ikke er ønskelig.

Den enkelt skole skal slippe å ta valget selv, men ha klare nasjonale føringer mot bruken. I tilfeller der det er indikasjoner på direkte hijabtvang, skal barnevernet kobles inn, mener utvalget.

– Vi tror ikke på lovforbud mot hijab i skolen, men vi ønsker å vektlegge de felles verdiene vi har i Norge, og barnehijab er ikke i tråd med hvordan Norge er. Dette er vanskelige saker, og med felles retningslinjer vil rektorer slippe å ta avgjørelsene helt alene, sier Solhjell.

Les også: Støre utelukker ikke Ap-støtte til nikabforbud

Nei til kjønnsdelt svømming

Også svømmeundervisning blir gjennomgått av utvalget.

Dagrun Eriksen

MED I UTVALGET: Dagrun Eriksen (KrF)

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

For å sikre lik deltakelse og like muligheter uavhengig av kultur, religion eller kjønn, skal det ikke åpnes for fritak fra svømmeundervisning eller kjønnsdelt undervisning på religiøst grunnlag.

Også på områder som arbeid og trygd kommer utvalget med forslag som nok vekker debatt. Utvalget går inn for en gjennomgang av trygdeytelser for å gjøre det mer lønnsomt for personer med lavinntektsyrker å delta i arbeidslivet.

Bakgrunnen er innvandreres lave yrkesdeltakelse, og at for eksempel over halvparten av ikke-vestlige innvandrere faller ut av yrkeslivet før fylte 50 år.

Av andre forslag er lovfestet rett til barnehageplass for barn i mottak og midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere fra land med høy innvilgelsesgrad.

Økt bruk av lønnstilskudd, raskere saksbehandlingstid for asylsøknader, ny modell for bosetting av flyktninger og forebygging av sekundærflytting til Oslo-regionen, er blant andre forslag.

Trossamfunn kan miste støtten

Også trossamfunn møter tøffe forslag fra utvalget. De kan miste støtte hvis de:

  • Fremmer straffelovstridige oppfordringer til hat og vold
  • Bryter lover som skal beskytte barns interesser og rettigheter.
  • Bryter diskrimineringslovgivning utover unntaksreglene som gjelder for trossamfunn.
Sveinung Rotevatn

MED I UTVALGET: Sveinung Rotevatn (V)

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim

MED I UTVALGET: Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp).

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Også finansiering av moskeer fra utlandet bør begrenses. Utvalget vil begrense utenlandsk finansiering av norske trossamfunn slik at det kun skal kunne mottas støtte fra stater som selv representerer religionsfrihet. Det vil i praksis si at for eksempel saudiarabiske interesser ikke får støtte moskeer i Norge.

– Vi kan ikke akseptere at noen stiller seg utenfor verdifellesskapet, sier Agenda-leder Marte Gerhardsen.

Forankret i partiet

Selv om representantene kun har underskrevet på vegne av seg selv, har de hatt løpende kontakt med partiledelsen.

– De vet jeg sitter i utvalget, og selv om dette ikke er vedtatt politikk i partiet, håper jeg vi blir enige om forslagene når jeg kommer tilbake til mitt parti, sier Jette F. Christensen (Ap).

– Integreringsforliket på Stortinget var viktig å få vedtatt raskt. Men det var vanskelig å ta de langsiktige grepene. Det har vi kunnet se på nå, sier Bård Vegar Solhjell (SV).

Les også: Frp vil forby hijab i grunnskolen

Les også: Oslo-rektorer skeptiske til hijab-forbud

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger