NRK Meny
Normal

Støre utelukker ikke Ap-støtte til nikabforbud

Mens Frp ønsker en ny debatt om nikabforbud i Norge, avviser sentrumspartiene å forby det heldekkende plagget. Høyre og Ap sitter på gjerdet.

Jonas Gahr Støre
Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

– Arbeiderpartiet ser ikke behov for å fremme et lovforslag om å forby heldekkende plagg, men vil se på saken dersom regjeringen velger å fremme et forslag, skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre i en e-post til NRK.

I 2010 konkluderte den daværende rødgrønne regjeringen med at et nikabforbud i Norge er uaktuelt fordi det trolig bryter med menneskerettighetene.

Mener nikab er diskriminering av kvinner

Selv om sterke krefter i Ap, som Jan Bøhler, Lise Christoffersen og Arild Stokkan-Grande, tidligere har åpnet for et forbud, stemte Ap derfor mot Fremskrittspartiets forbudsforslag i fjor.

Men dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som tirsdag slo fast at det franske forbudet ikke er i strid med menneskerettighetene, endrer bildet.

Vi setter ytrings- og religionsfrihet høyt, derfor må terskelen for å lovregulere innbyggernes klesplagg være høy. Hovedregelen må være at man kan gå kledd som man vil. Men ansiktsdekkende plagg hemmer kommunikasjon og gjør aktiv samfunnsdeltakelse umulig. Vi vil at kvinner skal kunne delta i arbeidslivet og samfunnslivet. Heldekkende plagg fungerer i praksis som diskriminering av kvinner, sier Støre.

Fremskrittspartiet vurderer nå om de vil fremme et nytt forslag om å forby burka og nikab. Regjeringspartner Høyre, som stemte mot Frps forslag i fjor, har ennå ikke tatt stilling til om de vil endre standpunkt som følge av dommen i Strasbourg.

Trygve Slagsvold Vedum

PRINSIPPER: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum liker ikke at kvinner i Norge går med heldekkende plagg som skjuler ansiktet, men vil ikke innføre forbud.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix
Iselin Nybø (V)

MOTSTANDER: – Vi trenger ikke like nikab, men det betyr ikke at vi bør forby det. Det er en grunnleggende rettighet å kle seg som man vil, sier Iselin Nybø (V).

– Én av grunnene til at vi gikk imot forbud, var jo argumentet om at det ville være i strid med menneskerettighetene. Min personlige mening er at denne dommen åpner for å se på saken på nytt, sier justispolitisk talsmann Anders Werp til NRK.

Advarer mot stigmatisering

Men verken Senterpartiet, Venstre eller KrF har endret standpunkt som følge av dommen. De er fortsatt motstandere av et forbud mot heldekkende plagg som nikab og burka.

– Jeg tror ikke vi kan bekjempe det totalitære med det totalitære. Det blir helt feil at Stortinget skal diskutere hvilke klesplagg det er lov å gå med, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.

Han mener et eventuelt forbud reiser en rekke prinsipielle utfordringer, og advarer mot å stigmatisere minoriteter.

– Det kan ikke bare handle om muslimske kvinner og i hvilken grad de viser sin identitet. En eventuell debatt må jo handle om alle mulige andre plagg, også. Jeg hører ingen som vil forby hettegenser og store solbriller, selv om også det kan skjule identiteten, sier Vedum.

– Fengsler kvinner til hjemmet

Sp-lederen understreker at heller ikke han synes noe om at kvinner i Norge velger å dekke ansiktet sitt i offentligheten. Men Vedum har ingen tro på at et forbud er veien å gå.

– Målet må jo være å hjelpe de kvinnene, og resultatet av et forbud vil være å låse folk inne, sier Vedum.

Heller ikke Venstre tror det vil fremme integreringen å forby heldekkende plagg.

Stortingsrepresentant Iselin Nybø frykter et forbud kan føre til at kvinner holder seg hjemme, framfor å ta av seg nikaben i det det offentlige rom.

– Dersom man ønsker integrering, er et forbud en merkelig fremgangsmåte, sier Venstre-politikeren til NRK.

KrFs Geir Toskedal er også skeptisk til et forbud.

– Vi følger nøye med på utviklingen, og er vare for kvinneundertrykking. Men problemet er lite i Norge, og kvinnene forteller at de gjør det frivillig. Vi skal ha respekt for religiøse uttrykk, sier Toskedal til NRK.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Muslimske kvinner med forskjellige hodeplagg

ULIKE PLAGG: Denne montasjen viser ulike typer hodeplagg brukt av muslimske kvinner. Øverst til venstre viser en hijab som dekker hår og hals, øverst til høyre viser en nikab. Nederst til venstre er en iransk tchador og nederst til høyre ser du en kvinne i burka.

Foto: AFP PHOTO / Afp

I gårsdagens Dagsnytt Atten advarte Leyla Hasic, som selv bruker nikab, mot at et eventuelt norsk forbud vil føre til at kvinnene det gjelder ikke kan delta samfunnet.

– Jeg har snakket med mange andre samme situasjon, og vi er enige om at et forbud i Norge betyr at vi kvinner blir berøvet vår frihet. Konsekvensen blir ikke frigjørelse, men at man bli mer eller mindre fengslet i sitt eget hjem, sa hun og viste til at hennes religiøse overbevisning gjør det umulig for henne å vise seg offentlig uten det heldekkende plagget.

Det store flertallet muslimske kvinner i Norge bruker verken burka eller nikab. Ingen vet hvor mange det gjelder, men det rapporteres om økende salg av plagget og forskere har observert at flere enn tidligere velger å dekke til ansiktet når de forlater hjemmet.

Nikab og burka skjuler hele ansiktet, og er noe helt annet enn hijab (skaut) som kun dekker hår og hals. Nikab er et tøystykke som brukes i tillegg til hijab for å dekke hele ansiktet med unntak av øynene. Burka er en fotsid, heldekkende kappe der øynene er skjult bak en tynn netting.

Dom: – Plikter å delta i samfunnet

I Frankrike har ingen kvinne – eller mann – lov til å oppholde seg på et offentlig sted uten å vise ansiktet sitt. Forbudet sier ingenting om islam eller spesifikke klesdrakter, men det hersker ingen tvil om at loven er ment å fjerne burka og nikab fra det offentlige rom.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Fransk politiker med nikab

OMSTRIDT: Det franske forbudet har ført til kraftige protestert internt i landet. Den franske politikeren Kenza Drider (t.h) måtte i 2011 møte i retten for å forsvare sin bruk av nikab.

Foto: Francois Mori / Ap

En muslimsk kvinne brakte forbudet inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, men fikk ikke medhold.

Ifølge Direktør ved International Law and Policy Institute, Njål Høstmælingen, er det viktig å merke seg at dommen ikke fokuserer på sikkerhetsaspektet, men på samfunnskontrakten mellom borger og stat.

– Hovedtanken bak dommen og det franske forbudet er at du som individ deltar i samfunnet, og er en del av et større fellesskap. Derfor bør du kunne kommunisere og være delaktig i samfunnet rundt deg. Ved å isolere deg fysisk og mentalt bak et heldekkende slør, kan du ikke oppfylle den samfunnsplikten du har, uttalte han til Dagsnytt Atten tirsdag.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger