Mulig kur mot akutt leukemi: – Jeg begynte å hoppe av glede da jeg så resultatene

Hvert år dør noen norske barn av akutt lymfatisk leukemi. Nå håper kreftforskere at sykdommen skal kunne kureres helt, etter vellykkede museforsøk.

Forskningsmus

PIP: Mus har spilt en sentral rolle i utprøvingen av en metode for immunterapi mot akutt lymfatisk leukemi hos barn. Nå skal den testes på mennesker.

Foto: Terje Heiestad

Forskerne mener de har knekket en viktig kode som kan bety at unge pasienter med akutt lymfatisk leukemi (ALL), som i dag ikke overlever, kan bli friske.

Metoden får pasientens immunceller til å «tro» at kreften er et transplantert organ som skal avvises. Dermed blir kreftcellene angrepet og drept.

Nyheten presenteres i det prestisjefylte tidsskriftet Nature Biotechnology.

Idéen fikk professor og forsker Johanna Olweus ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo da hun jobbet med å finne givere av organer for transplantasjon for mange år siden.

Johanna Olweus

Johanna Olweus står i spissen for et forskningsteam fra Norge og Sverige som har jobbet med en type immunterapi som kan kurere blodkreft hos barn.

Foto: Ali Hamza

Det er velkjent at en kraftig immunrespons kan avstøte et organ hos noen av pasientene. Men det er ikke bare organet som blir avstøtt – immunforsvaret kan angripe og drepe kreftceller i organet også.

– Det fikk meg til å tenke at den samme mekanismen som gjør at immunceller kan avstøte celler fra en giver, kanskje kunne benyttes til et fokusert angrep på kreftcellene, sier Olweus.

Etter årevis med laboratorieforskning kom gjennombruddet da de greide å identifisere «drepe-celler» som effektivt angrep ett spesifikt mål inne i kreftceller fra pasienter.

Vi testet metoden i mus og så at behandlingen kunne gjøre mus med leukemi helt friske.

Forskningsmus med kreft

Musene i øverste rekke har alle begynnende leukemi, eller blodkreft. Bildet nederst viser tilstanden etter 14 dager. Musene nede til høyre er behandlet med den nye metoden, og er helt kreftfrie. De andre har fått behandling med dagens metode og har fått spredning av kreften.

Foto: Oslo Universitetssykehus

Vanligste form for kreft hos barn

Hvert år får 60 barn og unge under 45 år kreftformen ALL. De fleste kureres med cellegift eller stamcellebehandling, men noen alvorlige tilfeller kan ikke kureres.

Anniken Morgenlien

Anniken Morgenlien fikk akutt lymfatisk leukemi, ALL, i fjor. Hun har vært gjennom tøffe kurer, og er så vidt hun vet kreftfri.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

28 år gamle Anniken Morgenlien fra Lillestrøm fikk diagnosen i fjor sommer.

– Det var et sjokk. Jeg gikk i overlevelsesmodus, forteller hun.

Nå, atten måneder senere, har hun vært gjennom en rekke cellegiftkurer. Noen av dem med kraftige bivirkninger. I sommer ble hun erklært kreftfri, men nå er hun inne til enda en høydose av cellegift på Rikshospitalet.

– Det er for å forebygge tilbakefall. Jeg kan ikke være sikker på at det ikke kommer tilbake.

Når hun får høre at forskere håper å kunne kurere akutt lymfatisk leukemi, blir hun glad.

– Det er helt fantastisk, spesielt hvis det kan skje uten bivirkninger.

Trine Nicolaysen, Barnekreftforeningen.

Trine Nicoalysen i Barnekreftforeningen er forventningsfull til den nye metoden, som kan spare barneliv og gi færre bivirkninger.

Foto: Barnekreftforeningen

I Barnekreftforeningen sier daglig leder Trine Nicolaysen at en målrettet behandling der immuncellene genbehandles for å drepe enkeltkreftceller, vil gjøre en stor forskjell.

– Det vil ikke bare spare barneliv, men gjøre at de som overlever etter å ha blitt kurert, kan få et mye bedre liv, sier hun.

Barnekreftforeningen støtter forskningen økonomisk.

Gir cellene nye egenskaper

Behandlingen går ut på å genmodifisere immuncellene og gi dem nye «øyne» å se med.

Vi høster et antall av pasientens immunceller fra kroppen og setter inn gener i dem som gir dem nye egenskaper. Når de settes tilbake i pasientens blodstrøm er de i stand til å finne og drepe kreftceller de før gikk forbi, sier Olweus.

Ved genterapi i dag er det bare mulig å få immuncellene til å gjenkjenne kreftcellenes utside; noe som har redusert nytten av behandlingen. Med den nye teknologien oppdager immuncellene også hva som er på innsiden av kreftcellene.

– De genmodifiserte immuncellene programmeres til å se etter ett bestemt mål i kroppens celler. De «patruljerer» hele kroppen og går løs på kreftcellene som har dette målet i seg, mens andre celler blir spart. Det betyr også at det forventes få bivirkninger av behandlingen, sier kreftforskeren.

Immuncellene kan også oppdage og fjerne kreft som har spredt seg, for eksempel til skjelettet.

Starter testing på pasienter

Etter at testing på mus nå er ferdig, er metoden klar for å prøves ut på kreftsyke mennesker. Det kan skje i 2023.

– Dette vil pågå i et par år, og inkludere 10–15 pasienter. Vi forventer å se de første resultatene om tre år, sier overlege Jochen Büchner ved Barne- og ungdomsklinikken på Rikshospitalet, som blir en av de ansvarlige for utprøvingen.

Testpasientene skal være både unge og voksne, alle med diagnosen akutt lymfatisk leukemi.

Etter en vellykket dokumentasjon på at metoden virker som forventet, må den godkjennes av helsemyndighetene før den kan tas i bruk.

Håpet er at samme type immunteknologi skal kunne benyttes på andre kreftformer.

Møysommelig arbeid

Kreftforsker Muhammad Ali er en av dem som har jobbet praktisk med forsøkene på mus.

Ali Muhammad

Kreftforsker Ali Muhammad har vært sentral i arbeidet med å utvikle en terapi der pasientens egne immunceller går på jakt etter kreftceller over alt i kroppen.

Foto: Terje Heiestad

Han forteller at det var som å lete etter nåla i en høystakk, men etter tre års forskning forsto han at de var i ferd med å finne ut av det.

Jeg husker det øyeblikket veldig godt da jeg for første gang testet kreftceller fra pasienter med disse genmodifiserte cellene. Jeg begynte å hoppe av glede da jeg så positiv respons. Heldigvis var det seint på kvelden og jeg var alene på laben, forteller Ali.

For ham som forsker har det stor betydning dersom den nye metoden virkelig kan redde et barn, gi det en framtid, og spare foreldre for den enorme sorgen det er å miste det.

Kostbar behandling

Men det å genbehandle celler på denne måten er dyrt.

En såkalt CAR-behandling, som i dag benyttes til å behandle flere kreftformer når andre metoder ikke har ført fram, kan koste 4–5 millioner kroner for hver pasient.

Og selv om den nye metoden mot blodkreft utvikles i Norge, og det også finnes utstyr for å genredigere celler her nå, så må det kobles på et stort legemiddelfirma for å gjøre det tilgjengelig for mange.

Dermed vil dette selskapet også sette en pris ut fra det markedet er villig til å betale, og dersom dette kan redde barns liv, vil betalingsviljen være stor.

Baard-Christian Schem er fagdirektør i Helse Vest, som for tiden har lederskapet i helseforetakene på å godkjenne nye behandlingsmetoder.

– Betalingsviljen og viljen til å satse både personell og ressurser vil være veldig sterk når det gjelder å redde barns liv, sier Schem.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ