Fredet i Norge – på Svalbard selges isbjørnskinn for 200.000 kroner stykket

Det er omtrent like mange isbjørner (23.000) igjen i verden som neshorn, og begge artene er like utrydningstruede. Likevel skytes langt flere isbjørner enn neshorn. Men mens dyrevernere står i kø for å beskytte neshorn, har isbjørnen ingen.

Isbjørnen har vært totalfredet på Svalbard siden 1973. Samtidig selges importerte isbjørnskinn fra Canada for opptil 200.000 kroner på Svalbard.

Før var isbjørn mat og klær for inuittene. Men en dramatisk prisstigning på skinn, og rike troféjegere motiverer kanadiske lokalsamfunn til kommersiell isbjørnjakt.

Lovlig i Norge

Utenlandske turister kjøper gjerne isbjørnskinn mens de besøker isbjørnøya Svalbard.

Selv om isbjørnekspertene i Verdens naturvernunion (IUCN) ved flere anledninger har protestert mot for høye jaktkvoter i noen av isbjørnbestandene i Canada, er import og salg av isbjørnskinn lovlig i Norge.

Miljødirektoratet viser til den internasjonale konvensjonen som regulerer handel med truede dyr, Cites, som tillater handel med isbjørnskinn.

Miljødirektoratet melder 78 importerte skinn i 2010-2017, mens Cites melder om 119 importerte skinn til Norge.

– Før 1. juli 2018 var det kun krav om kanadisk utførselstillatelse og ikke norsk innførselstillatelse for skinnene. Nå er det krav om begge deler. En annen mulig årsak til differansen i antallet rapportert fra Canada og Norge kan være at eksportøren sender færre skinn enn oppgitt i søknaden til kanadiske myndigheter, sier Bjarte Rambjør Heide i Miljødirektoratets seksjon for fremmede arter og internasjonal handel.

Ny bok med blodferske tall

Isbjørnen er fredet i Norge og Russland. I Canada, Alaska og på Grønnland får derimot inuittene jakte på isbjørn. 70 prosent av jakten foregår i Canada.

Men kanadiske miljømyndigheter har lenge holdt jaktstatistikken så godt som hemmelig. Det skulle to advokater og tre år med undersøkelser til, før naturfotograf med mastergrad i naturforvaltning og miljøpolitikk, Ole J. Liodden, fikk ut de oppsiktsvekkende tallene.

I den ferske boka «Polar Bears and Humans» dokumenterer Liodden hvordan verdens isbjørner forvaltes:

• Årlig skytes mellom 800 og 1000 isbjørner. Tallet for neshorn er om lag 600.
• Canada har kvotejakt på omkring 600 isbjørner i året.
• To av tre bjørner som skytes i Canada er hannbjørner.
• Flere delbestander i Canada har gått ned 30–40 prosent siden 1973.
• Prisen på isbjørnskinn økte mer enn 600 prosent fra 2006 til 2013, da Kina for alvor begynte å importere isbjørnskinn.
• 72 prosent av isbjørnskinnene eksporteres til Kina. Norge er nest største importør.
• Isbjørnskinn i Kina blir omsatt for opp mot 700.000 kroner.

Canada kaller jakten bærekraftig

– Isbjørnjakt er sterkt regulert i Canada. Kvotene er satt på bakgrunn av forskning og lokal kunnskap hos inuittene, slik at vi får en bærekraftig innhøsting, sier Samuel Iverson, leder for isbjørnseksjonen i Canadian Wildlife Services til NRK.

Likevel kan vi lese hos CBS News at forskere mener noen isbjørnbestander synker og regnes som turet. Det er om lag 16.000 isbjørner i landet.

Rettigheter til isbjørnjakt går utelukkende til inuittene. Noen fyller kvoten ved å tilby guidet troféjakt for turister.

– Salg av isbjørnskinn er en av få muligheter inuittene har for inntjening, forteller Iverson.

Kanadiske myndigheter er i en prosess hvor de beklager den dårlige behandlingen urbefolkningen har fått det siste århundret, der inuitter ble tvunget ut av nomadelivet og bosatt i landsbyer. Dermed er det blitt tabu å ta fra inuittene isbjørnjakta.

Inuittene mener at isbjørnbestanden øker, og lokal inuittisk isbjørnforvaltning foreslår større jaktkvoter, etter at to personer døde i møte med isbjørner i fjor.

Siden 1973 er til sammen fem personer drept av isbjørn i Canada. På Svalbard er tallet fire.

NRK har vært i kontakt med inuittenes villmarksdirektør i Nunavut Tunngavic, Paul Irngaut – som ikke ønsker å kommentere saken.

Langt fra bærekraftig jakt

Forskerne mener inuittene opplever at det er flere isbjørner i noen områder fordi dyrene trekker mot landsbyene siden isen langs kysten forsvinner tidligere og legger seg senere.

Så mange som 91 isbjørner skal ha blitt skutt fordi de kom for nært mennesker i 2012. Bjørner skutt i nødverge regnes som oftest ikke som del av jaktkvotene.

– Det er en diffus grense mellom ulovlig jakt og isbjørn drept i nødverge. En del jakt skjer ulovlig, og noe jakt havner av ulike grunner utenfor statistikken, sier Liodden.

Flere steder i Canada var 90 prosent av dyrene som skytes hannbjørner. Det viser statistikk som aldri tidligere er publisert, og som NRK har fått se.

– Når det stort sett er de største og sterkeste hannbjørnene med den fineste pelsen som skytes, blir det de svakeste dyra som må overleve klimaendringene.

Ifølge Liodden er det bare to til tre av 13 delbestander i Canada som kan betegnes som bærekraftig.

– Dersom Sør-Afrika hadde brukt samme definisjon av bærekraft som kanadierne, så kunne man skutt tre-fire ganger flere neshorn enn i dag og fortsatt kalt det bærekraftig, sier Liodden.

Frykter juks

Miljødirektoratet har opprettet en vitenskapskomité for mat og miljø som skal bistå med vurderinger om import av isbjørnskinn. Dette kan føre til strengere krav og kontroll med importen.

– Men hvem sjekker egentlig isbjørnskinn som skal til Svalbard?

– Det gjør Tolldirektoratet. Tidligere har Tromsø vært tollsted for isbjørnskinn til Svalbard, svarer Heide i Miljødirektoratet.

Men hos Tollregion Nord-Norge er det kun registrert ett isbjørnskinn i løpet av de siste ti årene.

Seksjonssjef Ragnar Dahl, frykter at det i dag er enkelt å jukse:

– Svalbard er avgiftsfritt område, og tolletaten har liten kontroll på varer som kun går i transitt gjennom Norge til Svalbard. Det er fullt mulig å fjerne merkingen på skinn, og sende dokumentasjon på at bjørnen er skutt lovlig tilbake til Canada, slik at den kan benyttes igjen på en ulovlig skutt bjørn, sier Dahl til NRK.