NRK Meny
Normal

Mange Nav-kontorer kan ikke pålegges fysiske sikkerhetstiltak

Årsaken er måten Nav er organisert på. I dag skal toppledelsen i Nav diskutere sikkerheten etter drapet på en Nav-ansatt i Oslo.

Grethemor Skagseth Haugan.

Grethemor Skagseth Haugan ble angrepet av en klient på Nav-kontoret på Lerkendal i Trondheim.

Foto: Hallvor Asvall / NRK

Det var egentlig en helt vanlig dag på jobben for Grethemor Skagseth Haugan på Nav-kontoret på Lerkendal i Trondheim. Frem til hun sa nei til en mann som mente han hadde krav på mer penger fra Nav.

– Han satt helt rolig, med hendene på bordet. Så kommer han mot meg, plutselig. Jeg skjønte ikke at han hadde en stein. Han slo meg i hodet med steinen, og så kastet han den så den traff meg i nakken etterpå, forteller Haugan til NRK.

Reddet av kollegaer

Etter angrepet besvimer hun på gulvet, men blir reddet av kollegaer. Hun er glad for at hun reagerte raskt da hun oppdaget at mannen var i ferd med å angripe henne.

– Hvis ikke jeg hadde gjort det, hadde han truffet meg i ansiktet med steinen. Og da vet jeg ikke hvordan det hadde gått.

Skagseth Haugan er ikke den eneste i Nav som har blitt utsatt for vold på jobb. Flere hundre ganger i året blir Nav-ansatte truet med vold. Tidligere i sommer døde en kvinne i 30-årene etter at hun ble angrepet med kniv på et Nav-kontor på Grorud i Oslo.

I dag samles toppledelsen i NAV for å diskutere sikkerheten i etaten etter hendelsen.

Flere fysiske sikkerhetstiltak

Etter angrepet på Skagseth Haugan, som skjedde i april 2012, fikk NAV-kontoret på Lerkendal i Trondheim flere fysiske sikkerhetstiltak. Et av dem var flere lydtette glassvegger inn til områdene saksbehandlerne og Nav-brukerne snakker sammen.

Det sikrer private samtaler – samtidig som kollegaer kan oppdage det med en gang hvis noen blir angrepet.

Nav-kontorene har også andre muligheter for å sikre medarbeidernes sikkerhet:
De kan blant annet installere alarmknapper under skrivebordene der saksbehandleren sitter, eller ha såkalte mobile alarmsystemer den Nav-ansatte kan bære med seg.

I tillegg kan Nav-kontorene sørge for at det er ekstra rømningsveier for de ansatte ut av rommene der de har samtaler med NAV-brukerne. Slik kan de komme seg unna angrep raskt uten å måtte komme seg forbi den som truer på vei ut av døra.

Dagsnytt-sak om Nav og sikkerhet for de ansatte.

LYD: Nav-ledere diskuterer sikkerhet for de ansatte

To separate innganger

Ofte løses dette ved at Nav-kontoret lager to separate innganger inn til samtalerommet, med skrivebordet til saksbehandleren i midten.
Men slik er det ikke overalt i Nav.

– Ganske mange NAV-kontorer har disse løsningene. Men det gjelder langt fra alle, sier Hanne Nordhaug i fagforeningen NTL Nav, som organiserer mange Nav-ansatte i Norge.

Nordhaug peker på at det er stor forskjell på hvor store Nav-kontorene i Norge er, og hvor de er plassert i landet. Men flere ansatte i Nav-systemet NRK har snakket med tror også noe av årsaken kan være maten Nav er organisert på.

LES OGSÅ: Knivstukket NAV-ansatt døde

LES OGSÅ: Flere NAV-kontor har opplevd trusler

Sikkerhetstiltakene avgjøres lokalt

Den statlige Nav-ledelsen i Oslo lager nemlig konkrete forslag til hva slags fysiske sikkerhetstiltak Nav-kontorene skal ha. Men siden Nav er organisert som et samarbeid mellom staten og kommunene, er det opp til Nav-kontorene lokalt hva slags sikkerhetstiltak de velger å innføre.

Bjørn Gudbjørgsrud

– Vi kan ikke instruere den enkelte kommune, sier tjenestedirektør i Nav, Bjørn Gudbjørgsrud.

Foto: NAV

– Vi kan ikke instruere den enkelte kommune i slike saker. Grunnen er at NAV-kontorene skal drives i et partnerskap mellom staten og kommunene, sier Bjørn Gudbjørgsrud, tjenestedirektør i Nav, til NRK.

Det betyr at det heller ikke finnes absolutte minstekrav til fysiske sikkerhetstiltak som gjelder overalt på alle norske Nav-kontorer.

De fysiske sikkerhetstiltakene som er laget, gjelder altså i den delen av NAV som ledes av staten, mens der kommunene bestemmer, kan de velge hva slags sikkerhet de vil ha selv.

Stat og kommune

Gudbjørgsrud viser til den todelte ledelsen mellom stat og kommune i NAV:
-Systemet i dag er at Nav sentralt på statlig side gir klare rutiner på hvordan vi mener sikkerheten på Nav-kontorene skal ivaretas.

Så må disse rutinene og tiltakene iverksettes i et partnerskap mellom kommunen og staten lokalt.

– Det er en konsekvens av den politisk valgte styringsmodellen til Nav-systemet, sier Gudbjørgsrud.

– Hva synes du om at Nav sentralt ikke kan instruere de lokale Nav-kontorene i å gjennomføre sikkerhetstiltak?

– Nav er jo en modell som man politisk har bestemt skal driftes i et samarbeid mellom stat og kommune. Da må vi finne gode løsninger i det partnerskapet. Vi har gått ganske langt på statlig side i å konkretisere hvilke sikkerhetstiltak vi mener er hensiktsmessig på et Nav-kontor. Jeg opplever at kommunene også er veldig opptatt av sikkerheten til sine ansatte. Og at vi som oftest finner gode løsninger lokalt, sier Gudbjørgsrud.

Han sier NAV vil vurdere hvordan virkemidlene for sikkerhetstiltakene i Nav fungerer etter hendelsen på Nav på Grorud i Oslo tidligere i sommer.

– For dårlig

I forrige uke måtte et Nav-kontor på Moelv i Hedmark stenge fordi de ansatte manglet egne rømningsveier de kunne komme seg ut gjennom hvis de ble truet. Verneombud Rolf Sletten synes det er for dårlig at det i dag ikke finnes absolutte minstekrav til fysiske sikkerhetstiltak som gjelder overalt i alle norske Nav-kontorer.

LES OGSÅ: NAV-kontoret i Moelv skal bygges om

Nav Moelv

Nav Moelv måtte stenge dørene fordi de manglet rømningsveier.

Foto: Hanne Stine Kind / NRK

– Det er for dårlig. Nav-ansatte har like mye behov for rømningsveier og alarmsystemer uansett hvor i landet Nav-kontoret er, eller hvor mange brukere det har, sier Sletten.

Han mener dagens system er sårbart. – Ansvaret blir på en måte pulverisert. Det er vanskelig å peke en plass og si at noen har ansvaret, sier han.

Sletten sier likevel at minstekrav fort kan bli «maksimumskrav», fordi Nav-kontorene kan oppfatte at de har gjort det de skal hvis de innfører minstekravene.
– Uansett er det bedre enn ingen felles minstekrav som gjelder overalt. Alle Nav-ansatte er like mye verdt, uansett hvor de bor og jobber, sier han.

Rustet opp sikkerheten etter angrep

I tillegg til de lydtette glassveggene fikk Nav-kontoret på Lerkendal mange nye sikkerhetstiltak etter angrepet på Grethemor Skagseth Haugan.

– Skrivebordsplatene ble gjort større for å lage en større fysisk barriere mellom saksbehandleren og Nav-brukeren.

– Nav-brukerne får alltid avtalt time på forhand slik at saksbehandleren kan forberede seg på den konkrete saken for å unngå konflikter.

– Hvis noen truer en saksbehandler, blir vedkommende utestengt i tre måneder og får behandlet saken sin gjennom telefon eller e-post.

– Saksbehandlerne får faglig opplæring hver uke for å være enda bedre faglig forberedt til møtene med brukerne, for slik å få dempet konfliktnivået.

LES OGSÅ: Retten var allerede i 2008 redd for at den drapssiktede skulle begå ny vold

LES OGSÅ: Siktet for drap etter NAV-knivstikking

LES OGSÅ: - Vi har mistet en god kollega

Glad for tiltakene

Skagseth Haugan vil ikke mene noe om hvordan Nav-kontorene generelt skal planlegge sikkerhetstiltakene sine, men er glad for tiltakene som ble gjennomført på Lerkendal.

– Trusselnivået har gått ned, sier hun til NRK.

For henne var det ekstra spesielt da den Nav-ansatte kvinnen på Grorud i Oslo døde etter knivskadene hun fikk da hun ble angrepet tidligere i sommer.

– Jeg fikk mange tekstmeldinger da det skjedde. Da sa folk til meg. «Du kan være glad det ikke var deg, Grethemor».

- Det var rart.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger