– Jeg må gi skittent vann til min toåring

Nesrien Quadaih og hennes fire barn har søkt tilflukt i en FN-skole i byen Khan Younis, sør på Gazastripen.

Israelske styrker beordret hele landsbyen hennes, Khuzaa øst for Khan Younis, til å evakuere.

– Vi rakk ikke ta med oss noe. De sa vi måtte forlate stedet umiddelbart. Vi løp barføtt med barna i armene gjennom gatene, forteller hun til NRK.

Skolen er overbefolket. Nesrien sier at et klasserom huser opptil 80 personer. Hennes familie har funnet ly i et telt i skolegården.

Alt er blitt vanskeligere; å få tak i brød, å kunne gå på do, å vaske seg selv og barna.

Det aller vanskeligste er å finne drikkevann, forteller Nesrien.

Barn gråter av tørst

Barna sier at de er tørste, men Nesrien har ikke rent vann å gi dem.

– Jeg må gi mitt toårige barn skittent vann, forklarer hun fortvilet.

For å finne drikkevann, må de reise langt, ofte til fots. Selv etter timer i kø, lykkes de bare med å fylle halvparten av en jerrykanne.

Før kostet fem liter vann én israelsk shekel, i underkant av 3 norske kroner.

Nå er prisen doblet. Ofte ser Nesrien at det «rene» vannet er blandet med skittent.

– Først gråter barna mine fordi de er tørste, så fordi de har vondt i magen, sier hun.

Også do- og vaske-vann finnes knapt. Køene for å bruke toalettene på skolen er lange, og når det endelig blir hennes tur, er det sjelden vann til å spyle med.

– Jeg ser katastrofen på de gulbleke ansiktene rundt meg. Vi har ikke dusjet på lang tid. Det er smertefullt å se at dette er vår virkelighet nå.

Blokkerte vannstrømmen

Tidligere kjøpte Gaza 25 prosent av vannet sitt fra det israelske vannselskapet Mekorot.

Etter Hamas' angrep på Israel den 7. oktober, ble vannledningene skrudd igjen. Vanntransporten stoppet helt, etter pålegg fra energiministeren Israel Katz.

– Jeg har bedt om full stopp av Israels vanntilførsel til Gaza, sa han etter Hamas-angrepet.

Resten av vannet er enten avsaltet vann fra havet eller det kommer fra brønner. Israels blokade over Gaza betyr at drivstoff ikke får slippe inn.

– Uten drivstoff kan vi ikke lage strøm. Uten strøm er vi ikke i stand til å pumpe vann i rørene, eller å avsalte havvannet, forklarer Mohammed al-Shakra.

Han jobber som sjef for internasjonalt samarbeid i Gaza byråd. Gaza by blir, i likhet med resten av området, styrt av Hamas.

NRK har forsøkt å få en uttalelse fra den israelske ambassaden i Oslo om vannforholdene i Gaza. Ambassaden har ikke svart på spørsmålene.

Kampen for en brødbit

Matkrisen er på sitt verste. Middager består av hermetikk. Nesrien forteller at brødkøen er familiens største prøvelse.

Før soloppgang, når klokken slår fire, tar folk til gatene i håp om å få plass i brødkøen. Den endeløse køen slynger seg fra den ene enden av gaten til den andre.

– Folk er frustrerte. Det er skyving og dytting. Kvinner dytter menn, og menn dytter kvinner, forteller Nesrien.

Ventetiden kan være opptil 5–6 timer. Når brødet endelig er i hende, vil man nødig dele det.

– Du klemmer brødposen inntil deg som om det var ditt eget barn, sier Nesrien.

For at brødet skal vare lengst mulig, deler hun det over fem dager, med ett stykke til hele familien om dagen.

– Jeg dypper brødstykket i linsesuppe, slik at alle får en smak, forteller hun.

Stjal mel fra FN

Kommunikasjonsdirektør i FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, Juliette Touma, sier at folk er desperate.

– Folk er veldig engstelige. Flere tusen tok seg inn i et av UNRWAs største lagre og forsynte seg med hvetemel og hygieneprodukter, forteller hun.

Dette hendte sist lørdag, på et tidspunkt da Gaza var i totalt mørke. Både telefon- og internettdekning var nede.

FN har jobbet i regionen i over 70 år. Touma mener at forholdene i Gaza for tiden er de mest utfordrende de har støtt på.

Deres innsats er begrenset, ikke bare på grunn av mangel på forsyninger å gi ut, men også fordi FN-medarbeidere selv er fordrevne og truet.

Hittil er 88 FN-arbeidere drept på Gaza, opplyste organisasjonen mandag.

Drømmer om å bake brød

Når NRK snakker med firebarnsmoren Nesrien Quadaih, er hun preget av situasjonen ved FN-skolen hvor hun har søkt tilflukt.

Flere FN-skole,rsom huser fordrevne familier har vært utsatt for bombing og rakettangrep. Sist ble FN-skolen i Jabalia nord på Gazastripen angrepet.

Selv i disse urolige tider klamrer Nesrien seg fast til håpet om at hennes skole i Khan Younis vil bli spart, og at hun og familien kommer trygt gjennom dette.

– Hva er det første du vil gjøre når krigen er over?

– Jeg vil bygge opp igjen huset vårt. Jeg vil samle barna rundt meg. Jeg vil dusje dem med rent vann og bake brød på kjøkkenet, sier Nesrien.