Hopp til innhold

Mann i 30-årene nekter for IS-finansiering: Hadde 390.000 kroner under madrassen

Politiets sikkerhetstjeneste beslagla 390.000 kroner under madrassen til den terrorsiktede mannen i 30-årene. Han nekter straffskyld og sier han bare har sendt penger til familie og venner i Syria.

Politiets sikkerhetstjeneste

STØRRE SAK: Politiets sikkerhetstjeneste har etterforsket sakskomplekset mannen inngår i siden 2018. PST utelukker ikke at flere blir pågrepet i saken.

Foto: Peder Bergholt / NRK

Mannen, som er syrisk statsborger og bosatt i Østfold, ble pågrepet i nærheten av hjemmet sitt i går.

Oslo tingrett mener mannen med skjellig grunn mistenkes for ha brutt straffelovens paragraf 135, som gjelder terrorfinansiering. PST fikk i ettermiddag medhold i at mannen kan varetektsfengsles i fire uker.

I fengslingskjennelsen fremgår det at ble funnet omkring 390.000 kroner under madrassen i sengen til siktede, i tillegg til det som beskrives som et regnskap.

Flere siktede

Mann i 30-årene siktet for terrorfinansiering

Mannen i 30-årene nekter straffskyld for å finansiert terrorgruppa Den islamske staten.

Av kjennelsen fremgår det også at minst to andre er siktet i saken. Den ene av disse, en mann i 40-årene beskrives som hovedmannen i saken.

Mannen i 40-årene, som ble fengslet første gang allerede i juni i fjor, skal ved flere anledninger ha sendt penger til en navngitt person med tilknytning til terrorgruppa IS i Syria.

Mannen i 30-årene fra Østfold som ble fengslet i dag, nekter for å ha hatt kontakt med noen av disse.

Likevel legger retten vekt på at det ved ransaking hos den antatte hovedmannen i saken, ble funnet flere elektroniske enheter som inneholdt kommunikasjon med mannen fra Østfold som ble fengslet i dag.

Tingretten har bestemt at Østfold-mannen skal ilegges brev- og besøkskontroll i hele fengslingsperioden, for å unngå at han kommuniserer med de andre siktede.

Planlagt pågripelse

Politiadvokat Anne Karoline Bakken Staff sier etterforskningen av saken har pågått siden 2018, og at det var taktiske grunner til at mannen i 30-årene ble pågrepet i går.

PSTs politiadvokat Anne Karoline Bakken Staff

PSTs politiadvokat Anne Karoline Bakken Staff.

Foto: Siri Saugstad / NRK

– Denne pågripelsen er planlagt. Den er et resultat av funn i etterforskningen som gjør at vi hadde spor som vi ønsket å ettergå, sier Staff.

Staff sier forholdet skal ha pågått over en «forholdsvis lang» tidsperiode. Hun ønsker ikke å kommentere hvor store beløp det er snakk om totalt, av hensyn til etterforskningen.

Terrorfinansiering reguleres av paragraf 135 i straffeloven, og omhandler personer som mottar, sender, eller samler inn penger med viten om at midlene skal brukes av en gruppe eller person som har som formål å begå terrorhandlinger.

På generelt grunnlag mener politiadvokaten at det er viktig å straffeforfølge finansiering av terror.

– Man må huske på at det ikke skjer noe terror, uten at terror finansieres. Finansieringen skjer ofte gjennom private, innfløkte nettverk, på tvers av landegrenser. Dette er et internasjonalt problem, som Norge er forpliktet til å bekjempe, sier Staff.

– Overførte penger til familie og venner

Mannen i 30-årene nekter straffskyld og begjærte seg løslatt, sier forsvarer Harald Otterstad til NRK.

– Han avviser straffskyld fullstendig og stiller seg helt uforstående til siktelsen. Han har ingen relasjon til en terrororganisasjon, sier Otterstad.

Forsvareren sier mannen ble svært overrasket da han fikk vite hva han var siktet for.

Harald Otterstad, forsvarer for terrorsiktet mann i 30-årene

Forsvarer Harald Otterstad.

Foto: Siri Saugstad / NRK

– Han ble fortvilet da han hørte dette, og trodde jeg tullet med ham. Ut fra det inntrykket jeg har av ham, så er han dypt fortvilet over å bli beskyldt for dette.

Forsvareren sier hans klient forklarte seg i et flere timer langt avhør med politiet etter pågripelsen. Otterstad bekrefter at det er flere siktede i saken, og legger til at det inngår «flere tusen sider» med saksdokumenter i etterforskningen.

– Han er fra Syria og har familie og venner der, og kontakt med dem. Det gjelder også å overføre penger til dem, noe som er vanlig, men der stopper også det politiet mener er noe annet.

Otterstad sier klienten var sliten etter det timelange avhøret, og følte at han ikke hadde mer å tilføye saken. Dette var grunnen til at mannen aksepterte at fengslingsmøtet gikk som kontorforretning.

Mannen er etter det NRK kjenner til ikke er straffedømt i Norge tidligere.

AKTUELT NÅ