Kritiserer Norges rolle etter forliset i Hellas

Mannskapet om bord på et gresk kystvaktskip var eneste vitne da den overfylte fiskebåten Adriana forliste i juni.

Rundt 750 mennesker var om bord da skipet sank.

100 av dem var barn.

Da skipet forliste, hadde ikke den greske kystvakten det de trengte for å drive redningsarbeid.

Kun 104 ble reddet opp av havet i live.

81 er bekreftet omkommet. Mer enn 500 ble tatt av havet.

Overlevende sier de sendte nødvarsler før havariet.

Den uavhengige varslingstjenesten Alarm Phone har loggført nødvarsler fra menneskene om bord.

De varslet så greske og italienske myndigheter og Frontex.

Likevel valgte den greske kystvakten å høre på skipets kaptein, som ønsket å fullføre seilasen til Italia.

Om bord var det flyktninger som skulle smugles inn til Europa. Og vanligvis får kapteiner av smuglerskip kun betaling om turen gjennomføres.

Satellittbilder innhentet og analysert av The New York Times og BBC viser at båten drev langs den greske kysten i seks og en halv time.

Likevel bistod ikke greske eller europeiske styresmakter med redningsskip, som trolig kunne ha reddet mer enn 600 menneskeliv.

Omstridt politikk

Overlevende og hjelpeorganisasjoner hevder den greske kystvakta har direkte skyld i at båten sank.

– Vitnesbyrd fra de overlevende sier at den greske kystvakta festet et tau til båten, og at de forsøkte å taue de tilbake til libysk farvann, sier Katrin Glatz Brubakk.

Hun er barnepsykolog og feltarbeider for Leger uten grenser. Hun bistår nå i flyktningleiren Kara Tepe på den greske øya Lesvos.

Det europeiske grense- og kystvaktbyrået Frontex var også til stede for å bistå den greske kystvakta.

I 2022 ble det avdekket at Frontex finansierte greske «pushbacks», i strid med folkeretten.

Frontex har tidligere avstått fra å svare på NRKs spørsmål om byråets rolle under forliset.

Norge er en del av det europeiske grense- og kystvaktbyrået Frontex.

De får penger – og mannskap fra det norske politiet. I tillegg sitter Politidirektoratet i Frontex-styret.

NRK har spurt justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) om Norge bidrar til brudd på folkeretten og om regjeringen vil foreslå en uavhengig, internasjonal gransking av greske «pushbacks».

De stiller ikke til intervju, og opplyser at grunnen er sommerferien.

I et skriftlig svar til NRK, viser Utenriksdepartementet til et svar Mehl tidligere har gitt til Stortinget.

Til Stortinget svarer Mehl at Frontex har «gjennomført en rekke tiltak for å sikre at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt i Frontex-operasjoner, herunder ved å bedre rapporteringen i forbindelse med eventuelle alvorlige hendelser; ved å etablere en klagemekanisme; samt ved å sørge for at Frontex-operasjoner overvåkes av eksperter på grunnleggende rettigheter».

Mehl har også svart Stortinget på spørsmål fra Rødt om «Norges rolle i EUs arbeid med å «outsource» oppgaver knyttet til håndtering av flyktninger til land utenfor EU».

Norge gir flere hundre millioner til Frontex

Hvert år får Frontex flere hundre millioner norske skattekroner.

Politidirektoratet oppgir at:

• Norges kontingent for 2023–2025 er 1,2 milliarder kroner.
• Norge betaler 311 millioner kroner i personalkostnader mellom 2023–2027.

– Kan Politidirektoratet utelukke at norsk politi – utplassert i Frontex – bryter folkeretten?

– Vi har ikke så mange ute, så det er ganske oversiktlig å ha kontroll på, svarer Ingrid Dagestad, seksjonssjef i Politidirektoratet.

– Det personellet som bistår i yttergrenseoperasjoner reiser frivillig og er godt skolert, med gode verdier og godt menneskesyn, sier hun.

Men flere av vertsnasjonene norsk politi er utplassert i, har de siste årene fått en innvandringsfiendtlig politikk.

Dagestad sier det er mange bekymringer til de konservative holdningene, men at Norge skal bistå med mannskap der det kan bidra til endring.

– Og jeg har stor tillit til mine kolleger som sendes til disse områdene.

– Norge er blant landene som har ansvar

Norge har et ansvar for at situasjonen i Middelhavet har blitt som den har blitt, mener Miljøpartiet de grønne.

– Hadde menneskerettigheter vært rådende ville ikke dette forliset skjedd, konkluderer Une Bastholm, talsperson for MDG.

I tillegg til Frontex-bistand, har Norge satt av om lag 384 million norske kroner til asyl og migrasjon i Hellas i inneværende periode av EØS-midlene.

Men stilles det krav til greske myndigheter?

Dømt for brudd på grunnleggende rettigheter

I mai i år ble den greske kystvakta avslørt i å ta 12 flyktninger tilbake til internasjonalt farvann.

Det bryter med både maritim lov og menneskeretten til å søke asyl.

Til nå har greske styresmakter selv stått for granskingen om denne praksisen.

– Norge bør være med å legge trykk på at det blir en internasjonal uavhengig gransking, mener feltarbeideren Katrin Glatz Brubakk.

– Og ikke minst at vi finner ut hvem som har ansvaret for at 600 mennesker mister livet på havet.

Overlater problemet til andre

Da EU opprettet Schengen-området i 1985 ble det gjort tiltak for å forsegle kontinentet fra ekstern migrasjon.

Innstramningen rammer også mennesker på flukt fra krig og humanitær krise.

Innført politikk ga færre visum for ikke-EU-borgere, forsterkende grensemurer, utvidet og hyppigere patruljering i Middelhavet og økte overvåkingssystemer.

Etter år preget av unntakstilstand i form av pandemi, en storkrig, en energikrise og høy inflasjon, er migrasjon tilbake på toppen av den politiske dagsorden i EU.

I 2020 fremmet EU-kommisjonen et nytt forslag.

Forslaget har fokus på økt grensekontroll, raskere fordeling mellom de som har gode sjanser til asyl og økonomiske migranter og økt samarbeid med land utenfor Europa.

– EU-forslaget åpner for at land som Norge kan betale, istedenfor å ta ansvar for flyktningene, sier Birgit Oline Kjerstad, innvandringspolitisk talsperson for SV.

Kjerstad mener den nye pakten til EU-landene verken er solidarisk mot flyktninger, eller de europeiske landene som tar imot båtene som kommer over Middelhavet.

– Vi må ta stilling til hva slags land vi skal være.