Kinas vraking av smittevern gir millioner av arbeidsløse

Kina vraket plutselig sitt knallharde smittevernsregime sjuende desember, etter å insistert på en intens null-covid politikk i nesten tre år.

Dermed stuper også behovet for smittevernutstyr og teststasjoner, og for de som jobber på slike steder.

Massive protester

På en fabrikk i Chongqing skal situasjonen ha ført til massive protester sist helg.

Rundt halvparten av de 20.000 ansatte på Zybio (Zhongyuan Huiji), som produserer koronatester, skal ha fått beskjed om å ta tidlig ferie. Dette skal i praksis bety at de fikk sparken.

Mange av dem skal ha hatt utestående betaling. Det skriver arbeidsrettighetsorganisasjonen China Labour Bulletin (CLB).

Videoer fra lokale medier, også lagt ut på Twitter, viser demonstranter som kaster utstyr og plastkasser på sikkerhetsvakter og politi. De blokkerer gater, tenner bål utenfor fabrikken og roper ut sine krav.

Fabrikken kom dem omsider i møte. Arbeiderne fikk justert opp lønnen de hadde til gode.

De hvitkledde forsvinner

– Oppsigelsene på fabrikken i Chongqing henger sammen med endringen i koronapolitikken, ettersom deler av produksjonen ble stengt da etterspørselen av antigenet gikk ned, sier Aidan Chau i CLB til NRK.

Også i Hangzhou var det en lignende protest i helgen, og trolig kommer det flere.

– Vi venter flere protester som involverer ansatte i 2023, fordi det er spådd økonomisk tilbakegang i år, sier Chau.

Samtidig har hæren av folk kledd i hvite smittevernsdrakter og vernebriller nesten forsvunnet fra bybildet.

De har dominert hverdagen til kineserne, og har fått kallenavnet «dabai» 大白, som betyr «de store hvite».

Millioner av hvitkledde har geleidet folk inn i lange testkøer på gata. De har skjøvet testpinner ned i halsen og langt inn i nesen på folk. Utstyrt med store trykk-kanner har de sprøytet desinfeksjonsmiddel ut i gatene.

Hær av arbeidsløse

De har stått vakt på karantenehoteller, på t-banen, utenfor restauranter og kjøpesentre. Til tider har de preget inngangspartiet på dagligvarebutikken.

De var anonyme, som roboter, og over natten ble de nesten helt borte.

I en kort periode gikk en del av dem over til å selge kombinasjonspakker til koronasyke kinesere, skriver avisen SCMP.

Pakkene inneholder ikke bare vestlig febermedisin og hodepinetabletter, men også den kinesiske naturmedisinen lianhua qingwen, som kinesiske myndigheter oppfordrer folk å bruke.

Smittetoppen skal være nådd i kinesiske storbyer, og selv om den kraftige smittebølgen trolig når landsbygda snart, er behovet for pakkene raskt gått ned.

Mange av de hvitkledde var utlånte byråkrater og noen var frivillige, men de millionene som var engasjert som smittevakter er nå blitt til en hær av arbeidsløse.

Vikarbyråer

Chau sier at han ikke kjenner godt til situasjonen med arbeidsløshet blant ansatte i smittevernsapparatet, men at han ikke blir overrasket om det blir flere uoverensstemmelser om lønn.

– De fleste er ansatt i vikarbyråer, og det er vanlig at disse kvitter seg med arbeidere uten å gi dem kompensasjon, når behovet for arbeidskraften synker.

Han forklarer at den kinesiske økonomien allerede bremset opp i fjor.

En av fem unge kinesere var arbeidsløse i fjor høst, ifølge CNN.

Flere mener at Kinas gjenåpning av samfunnet på sikt vil være bra for både kinesisk og global økonomi, selv om de første månedene vil bli kaotiske.

Utfordringer

– Myndighetene er desperate på å få et økonomisk comeback i 2023. Noe av dette vil skje når folk ikke lenger er redde for at viruset er farlig, for da vil de igjen oppsøke restauranter og bruke penger.

Det sier forfatter og økonom George Magnus, som er tilknyttet Kinasenteret ved Oxford-universitetet, til NRK.

Han tror på en oppsving i løpet av noen uker og at det vil vare noen måneder, men at det uansett blir kortvarig.

Kina har nemlig store utfordringer som begynte allerede før pandemien.

– Jeg er ikke så sikker på at middelklassen får den lyse fremtiden de forventet da Xi Jinping først kom til makten. Jeg anslår en vekst på mellom 2.5 og 3.5 prosent, sier Magnus.

Magnus mener at mange unge i Kina er blitt skeptiske til at regimet har kontroll på situasjonen.

Da Kina klarte å stanse det første koronautbruddet fikk myndighetene stor støtte i folket. Kineserne levde nær sagt vanlige liv mens viruset herjet i verden utenfor.

Omikroms ankomst endret alt.

Stadige og lange nedstenginger i kinesiske millionbyer har ført til kraftig frustrasjon i folkedypet. Den plutselige vrakingen av smittevernstiltakene har heller ikke skapt tillit.

Mangel på tillit er ikke det landet trenger for å skape vekst.

– For de unge er jobb- og inntektssituasjonen langt mindre lovende enn den pleide å være. Mange viser til at erfaringene de har fått i pandemien både tærer på tilliten til myndigheten, og på deres egen glede og optimisme, sier Magnus.