Kåre Willoch er død

Han døde i sitt hjem, mandag 6. desember. Kåre Willoch ble 93 år gammel.

Høyres Landsmøte 2019 på Thon Hotel Gardermoen

AKTIV LENGE: Tidligere statsminister Kåre Willoch talte på Høyres landsmøte på Gardermoen i fjor.

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

Tidligere statsminister Kåre Willoch preget norsk politikk i over 60 år og innførte reformer som endret landet.

Willoch var som statsminister (1981–1986) den sentrale drivkraften bak den såkalte høyrebølgen.

Han har vært stortingsrepresentant, statsråd i to regjeringer, generalsekretær og partileder i Høyre. Han var også Høyres parlamentariske leder fra 1970 til 1981.

– Det er ikke noen tvil om at han er mest sentrale og ruvende konservative politiker i etterkrigstiden, sier Einar Lie, professor i moderne politisk og økonomisk historie ved Universitetet i Oslo til NRK.

Lie jobber for tiden med en biografi om Willoch.

– Spesielt var han hovedpersonen og forgrunnsmannen i den sterke veksten i oppslutningen om Høyre gjennom 70-tallet og inn på 80-tallet, i det vi ofte betegner som høyrebølgen, frem til brakseieren ved valget i 1981, som ga en ren høyreregjering, sier Lie.

Selv tre tiår etter at han gikk av som statsministeren Willoch han flammende engasjert.

De siste årene markerte han seg med gjentatte oppfordringer om bedring av barnefamilienes kår, et oppgjør med det han omtalte som «nasjonalegoisme» og en klima-advarsel som i løpet av en uke ble sett av over en million på Facebook.

– Usedvanlige evner

Willoch ble født i Oslo 3. oktober, 1928.

Etter examen artium på Ullern gymnas 1947 studerte han sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo og ble cand.oecon. 1953.

I sin yrkeskarriere var han sekretær i Norges Rederiforbund 1951–52 og konsulent i Norges Industriforbund 1954–63. Fra 1952 var han medlem av Oslo bystyre, og i 1957 ble han valgt inn på Stortinget.

«Han hadde meget tidlig vist usedvanlige evner som politiker, og i løpet av kort tid kom han til å sette preg på arbeidet og debattene i Stortinget,» skriver Harald Stanghelle i Norsk biografisk leksikon.

For Willoch hadde ambisjonen vært å komme inn på Stortinget.

– Arbeiderpartiet hadde en helt dominerende maktposisjon. Å nå toppen for oss unge konservative i de første årene etter krigen, virket ganske fjernt, sa Willoch i NRK-serien «Da vi styrte landet».

Kings Bay-ulykken på Svalbard i 1962 krevde 21 menneskeliv, og førte til at Arbeiderparti-regjeringen under ledelse av Einar Gerhardsen måtte gå av.

Willoch kom inn i John Lyngs kortvarige borgerlige samlingsregjering i august–september 1963. Han var leder av Departementet for handel og skipsfart, og kom tilbake som sjef for samme departement to år senere. Begge gangene var han den yngste statsråden i regjeringen.

Han var allerede den gang Høyres sterke mann og preget partiets posisjoner i regjeringen, mener Stanghelle.

I 1977-valget var Willoch 50 stemmer unna å bli statsminister.

– Vi vinner neste gang, sa Willoch til Dagbladet.

Det viste seg å stemme.

Omforming av samfunnet

Stortingsvalget 1981 ble en stor suksess for Høyre, og Kåre Willoch dannet landets første rene Høyre-regjering siden 1928. I 1983 gikk Kristelig Folkeparti og Senterpartiet inn i regjeringen.

Dette ble en periode med omstilling av Norge fra Arbeiderpartiets fellesskapsløsninger til færre reguleringer og mer individualisme.

– Mye av politikken i Willochs regjeringstid gikk i retning av liberalisering og deregulering av det styringssystemet man hadde hatt i hele etterkrigstiden, sier professor Einar Lie.

Mye av det vi i dag tar for gitt, ble startet under Willochs regjeringstid.

Nordmenn fikk oppleve kveldsåpne butikker og kunne høre popmusikk på nærradio i stedet for å peile inn Radio Luxembourg.

Kringkastingsmonopolet ble opphevet, boligmarkedet deregulert og butikkenes åpningstider kunne utvides.

– Man hadde ført en økonomisk politikk som bremset den økonomiske veksten. Det var veldig vanskelig for mange mindre og mellomstore bedrifter, mente Willoch om sine forgjengere.

Lie mener Willochs reformer i stor grad var med på å forme dagens Norge.

– Dette var veldig grunnleggende omlegginger som ikke ble reversert etter regjeringens tid, men i stor grad videreført.

Samfunnet ble av mange oppfattet som gammeldags og tungvint.

I Willochs regjeringstid ble 150 offentlige råd og utvalg avviklet. En rekke nye lover ble innført.

Kåre Willochs livsmotto er "alt med måte", men han sparte ikke på kruttet da han moderniserte Norge på 80-tallet. Resultatet ble en økonomisk oppblomstring og jappetid, før baksmellen sendte landet ut i krise og Gro Harlem Brundtland måtte ta over regjeringskontorene.

Kåre Willochs livsmotto er «alt med måte», men han sparte ikke på kruttet da han moderniserte Norge på 80-tallet. Resultatet ble en økonomisk oppblomstring og jappetid, før baksmellen sendte landet ut i krise og Gro Harlem Brundtland måtte ta over regjeringskontorene.

Åpnet boligmarkedet

Kjøp og salg av bolig kunne nå skje i et åpent marked uten at staten bestemte prisen.

– Jeg vil gi Willoch æren for de reformene som etter min mening var overmodne, uttalte Thorbjørn Jagland da de tidligere statsministrene møttes.

Selv om 80-tallet var preget av den ideologiske kampen mellom Arbeiderpartiet og Høyre, er Willochs modernisering av Norge blitt videreført av ulike regjeringer i årene etter.

– Jeg vil beskrive han som en sterk leder som skapte forandring i det norske samfunnet, sa tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.

«Gro og Kåre»

1980-årene ble også en periode med legendariske debatter mellom hovedmotstanderne Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland. De skarpe TV-debattene ble for første gang betraktet som underholdning.

– Han hadde stor selvtillit og det demonstrerte han. Han kalte meg hele tiden «Fru Brundtland» i debattene, og det opplevde jeg som arroganse fra en mann som snakket ovenfra og ned til yngre kvinne, fortalte Gro Harlem Brundtland i tv-serien «Da vi styrte landet».

– Jeg hadde ikke noen intensjon om å irritere noen. Det er fullstendig uriktig, svarte Willoch i programmet.

Han mente det var en selvfølge å si «fru» da han startet i politikken.

Gro Harlem Brundtland ble i februar 1981 utnevnt til Norges første kvinnelige statsminister.

Etter få måneder som fersk minister ble Brundtland kastet inn i en valgkamp der hovedmotstanderen var Høyres leder Kåre Willoch, som da hadde vært i politikken i 25 år.

I 1981 tapte Brundtland valget og måtte gi fra seg statsministerstolen til Willoch.

– Du var knallhard i debattene, sa Brundtland over middagsbordet i «Da vi styrte landet».

– Ja, jeg vil ikke korrigere det på noen måte, humret Willoch.

Tidligere statsminister Erna Solberg omtalte stilen til Willoch som vennlig, skarp og krevende.

– En kirurgisk debattant, sa Jens Stoltenberg.

Jappetid

Resultatet av Willochs politikk ble en økonomisk oppblomstring. Det private forbruket ble doblet i hans regjeringstid. Bankene lånte ut mer penger enn noen gang.

Forbruket sto i skarp kontrast til Willochs livsmotto «alt med måte».

I ettertid var Willoch og Brundtland helt uenige om hvem som hadde skylden for jappetiden og finanskrisen som fulgte.

Brundtland mener regjeringens politikk førte til overforbruk, mens Willoch hevdet de hadde klart å unngå finanskrise om Stortinget hadde samlet seg om forslagene til innstramminger.

HISTORISKEBILDER

GIKK AV I 1986: Regjeringen Willoch stiller kabinettsspørsmål i Stortinget.

Foto: Henrik Laurvik / NTB scanpix

Da oljeprisen falt drastisk våren 1986, la regjeringen fram en innstrammingspakke for å redde økonomien.

Willoch stilte kabinettsspørsmål, men Fremskrittspartiet stemte sammen med Arbeiderpartiet mot forslaget om økning av bensinavgiften, og regjeringen ble felt.

Avsløring

Det vakte betydelig oppsikt da det i 1982 ble avslørt at Willoch som stortingsrepresentant også mottok lønn fra sine tidligere arbeidsgivere Rederiforbundet og senere Industriforbundet.

Willoch forsvarte ordningen, han hadde ikke gjort noe lov- eller reglementsstridig.

Reglene var annerledes den gang, men samrøret mellom private interesser og offentlige verv var likevel problematisk.

På bakgrunn av denne saken vedtok Stortingets presidentskap å etablere en frivillig og offentlig tilgjengelig registreringsordning i 1990.

Samfunnsdebattant

1989 forlot Kåre Willoch Stortinget etter mer enn 30 år for å bli fylkesmann i Oslo og Akershus, en stilling han innehadde til han falt for aldersgrensen 1998.

Ved siden av å være en aktiv samfunnsdebattant har han som pensjonist vært direktør for Fridtjof Nansens Institutt 1999–2001 og styreformann i NRK 1998–2000.

De senere årene har Willoch vært en aktiv samfunnsdebattant. Ett av temaene han har vært spesielt opptatt av, er situasjonen for palestinerne.

Fra å ha et proisraelsk syn i likhet med resten av partiet, ble Willoch en kraftfull forkjemper for palestinernes sak. En reise med utenriks- og konstitusjonskomiteen til Midtøsten i 1977, skal ha gitt Willoch en slags omvendelse.

Willoch ledet en Israel-vennlig regjeringskoalisjon, men hans eget syn på konflikten var allerede den gang i endring.

– Israel fører en kurs mot katastrofe, også for seg selv, sa Willoch til Dagsavisen i 2018.

Willoch har tidligere kalt den norske utenrikspolitikken overfor Israel «en flukt fra virkeligheten».

Han fikk i 2011 et såkalt «palestinsk pass», fra det palestinske lederskapet for sitt mangeårige engasjement for deres sak.

Willoch etterlater seg kona Anne Marie, tre barn og fem barnebarn.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger