– Jeg synes det blir nokså pussig å argumentere for at man har lyktes militært. Hele formålet med denne militære operasjonen var politisk begrunnet. De politiske målene har man lyktes dårlig med, sier Harpviken til NTB.
Mislyktes politisk
Forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har gjennomgått norske styrkers innsats gjennom tolv år i Faryab-provinsen i Afghanistan. Hovedkonklusjonen i rapporten er ifølge Aftenposten at delmålene som krevde både sivil og militær innsats, ikke ble innfridd.
Blant punktene som ikke ble innfridd, var målene om å oppnå redusert støtte til opprørerne, økt tillit til afghanske sikkerhetsstyrker og å redusere opprørernes innflytelse i lokalbefolkningen.
Stolt av innsatsen
Rent militære oppgaver ble derimot løst på en tilfredsstillende måte. I alt 83 av de 116 målene ble nådd.
Basert på dette mener forskerne at norske soldater har grunn til å være stolte av innsatsen, ifølge Aftenposten.
– Jeg tror ikke noen er fornøyd med det som er oppnådd i Afghanistan. Det vi har gjort med militære midler, har vi oppnådd. Ordren fra ISAF om å gjøre en helhetlig innsats var vi delvis avgrenset fra å kunne oppnå, sier FFI-forsker Svein Erlend Martinussen som også var operasjonsanalytiker i den siste norske kontingenten i Afghanistan.
Kamp om historien
PRIO-direktøren konstaterer at det er kampen om den norske innsatsens ettermæle som er i gang.
– Det er interessant at nå sier alle at den norske innsatsen faktisk ikke gikk så bra. Vi skal ikke langt tilbake i tid før hovedversjonen fra politiske og militære kommentatorer var at vi lyktes i Afghanistan, sier Harpviken.
Hvis man fokuserer kun på det militærfaglige håndverket, kan han langt på vei følge konklusjonen om at man lyktes med mange av de militære målsettingene. Men dette problematiseres ikke.
– Man har i veldig stor grad lyktes i å frata Al Qaida organisasjonens nærvær i Afghanistan. Men Al Qaida har tilpasset seg i en ny og kanskje farligere struktur utenfor Afghanistan, sier Harpviken.
Uklok militær operasjon
Han viser til at Taliban som i 2001 var nesten helt knust, nå kontrollerer store deler av landet. Taliban framstår som mer radikal og uforsonlig enn i 2001.
– Den viktigste enkeltgrunnen til Talibans gjenvekst er den aggressive og militært ukloke framgangsmåten i sør. Det var ikke Norge som sto i spissen for den, men Norge var en del av denne militære operasjonen, og må i grunnen være med å dele ansvaret for at den ble utført på en så uklok måte, sier Harpviken til NTB.