Kreftrammede Cecilie (44): – Jeg håper en statue kan synliggjøre oss

Cecilie Flatval har selv fått påvist uhelbredelig kreft, og går på medisiner for å bremse utviklingen og for å forlenge livet. Krefttypen hennes er per i dag ikke kurerbar.

I dag avdukes en statue av henne som skal stå på Eidvolls plass forran Stortinget.

Brystkreftforeningen mener det er den første statuen av sitt slag i verden.

– Det er fint, men også rart å blottlegge seg og være så synlig, sier Cecilie.

600 dør av brystkreft hvert år

Hvert år dør omtrent 600 mennesker av brystkreft i Norge, i tillegg er det mange som lever med uhelbredelig kreft. Cecilie mener man må snakke mer om kreften, og håper at en offentlig statue i hjertet av Oslo kan bidra til nettopp det – være en samtaleåpner.

– Kanskje går man bare forbi, eller bruker den for å minnes noen man er glad i, sier hun.

For Cecilie har det vært spesielt viktig å synliggjøre gruppen mennesker som har metastatisk brystkreft – en uhelbredelig form for brystkreft hvor kreften har spredt seg til et annet organ.

Det finnes mange undergrupper av metastatisk brystkreft og flere kan leve lenge med sykdommen.

– Jeg håper at en statue synliggjør oss. Det har vært litt av drivkraften, sier hun.

Cecilie fikk påvist metastatisk brystkreft for to år siden, og opplever at mange synes det er vanskelig å snakke om. Nå håper hun at en statue vil bidra til å normalisere det som er veldig vanskelig, nemlig sykdom og død.

Sykdom og død er en del av livet

En statue av en kvinne med brystkreft er aldri blitt laget før. Brystkreftforeningen sier det betyr mye at de nå får en statue som kan skinne blant folk på gaten.

– Alle de som lever med uhelbredelig brystkreft kommer ofte i skyggen når vi omtaler brystkreft og den høye overlevelsen blant brystkreftpasienter. Det er derfor utrolig flott at denne gruppen får et søkelys på seg, sier styreleder i Brystkreftforeningen, Ellen Harris Utne.

– Jeg vil gå så langt som å hevde at dette er et av de viktigste kunstverkene som noen gang er blitt laget.

Brystkreftforeningen håper og tror at denne statuen vil synliggjøre alle de som lever med en uhelbredelig sykdom. Og mener man må tørre å snakke om døden på en naturlig måte.

– Denne statuen minner oss om at sykdom og død er en del av livet.

Viktigheten av et sted å gå til

Dette er ikke første gang Cecilie har måttet forholde seg til den aggressive sykdommen. For noen år siden døde eksmannen av kreft.

– Jeg har en erfaring som jeg tror gjorde at dette var mindre skummelt for meg, enn for mange andre.

Ved å oppleve død i nær familie har hun også sett viktigheten av å ha et sted å gå til hvis man vil minnes en man er glad i. Barna hennes har ikke hatt noen grav å gå til etter at faren døde.

– I og med at han døde i Hellas har de ingen grav å gå til her i Norge.

Selv håper hun at barna hennes vil bruke statuen for å minnes henne. Hun synes det fint at det lages en statue som hennes barn kan gå til, og understreker også det bærekraftige aspektet ved å ha en slik offentlig statue.

– En statue blir litt som en minnelund. Det frigjør ansvaret for stell av grav uavhengig av om hvor barna vil bo i fremtiden, sier hun.