Generasjon distraksjon

Hva kan man gjøre for å bryte denne «loopen»?

– Konstant distraksjon med nye digitale inntrykk kan gjøre at vi ikke får bearbeidet tanker og følelser. Mange kjenner ikke på det før man skal sove, forklarer førsteamanuensis i klinisk psykologi ved UiO Line Indrevoll Stänicke.

– Da blir det så mye å tenke på fordi de har ikke latt det slippe til.

Psykologen forklarer at mange kanskje tror de er fysisk sliten, når de egentlig er psykisk sliten fordi de er fylt med mange inntrykk.

– Mange søker distraksjon fordi de er slitne. Og er sliten fordi de konstant distraherer seg. Dette er en loop mange kan kjenne seg igjen i, forteller hun.

Hva gjør disse konstante distraksjonene med oss, og hvordan bryter man «loopen»?

Stänicke er tydelig på at det ofte kan være fint å distrahere seg og koble ut ved å få nye inntrykk. Men ikke alltid.

– Har du opplevd noe som må bearbeides, eller er urolig, eller strever med vanskelige følelser. Eller kanskje du har opplevd noe krevende relasjonelt.

Da bør du ikke kun distrahere deg bort fra dette. Hun påpeker at distraksjon kan være en flukt fra slike ting.

Er du egentlig fysisk eller psykisk sliten?

– Man tror kanskje at man er trøtt i kroppen og trenger å slappe av. Og da kommer distraksjonene lett. Men om det er mentalt sliten man er, så er det ikke alltid det å ligge på sofaen med TikTok og YouTube er det du trenger, sier hun.

Det kan være nyttig å forsøke å kjenne etter om du er fysisk eller psykisk sliten.

– Når du kommer hjem fra skolen eller jobb, og du kjenner deg sliten i hodet, så kan du kanskje trenge en annen aktivitet enn å ta inn mer inntrykk.

Det å fortsette å stirre på en skjerm etter 8 timer med skjerm på skole eller jobb er ikke det hjernen trenger for å slappe av.

– Det vi kan trenge da er å bruke kroppen, gjøre en fysisk aktivitet, lage noe, eller være sammen med noen.

Kroppen bearbeider mye psykisk innhold og kan også hjelpe oss å stå i vanskelige følelser.

Hun er særlig opptatt av hvordan kunst, høre på musikk, eller å skape noe selv, er en god måte å stå i vanskelige følelser og bearbeide dem. Eller å bli mer kjent med seg selv.

– Om du kjenner det er noe som er vanskelig, som du helst ikke vil tenke på, da vil jeg som kliniker tenke at det kan være fint å finne en måte å være i det vanskelige på.

– Ikke bare det å snakke om det, men for eksempel tegne, lage bilder, fotografere, danse eller synge. Eller spille musikk som uttrykker det vanskelige. Alt dette kan være måter å bearbeide gjennom kroppens uttrykkskanaler.

Vær sammen med seg selv i de vanskelige følelsene og la de komme til uttrykk.

Andreas Ervik er medieforsker, med doktorgrad fra Universitetet i Oslo hvor han skrev om distraksjoner.

Han har skrevet boken Becoming Human Amid Diversions, som handler om distraksjoner i vår digitale kultur.

– Distraksjoner har fått ufortjent dårlig rykte, forteller han.

Start dagen med bilder av søte dyr

– Det er så fantastisk mye rare og spennende distraksjoner tilgjengelig i dag, sier Ervik entusiastisk.

Han er ikke først og fremst opptatt av å finne ut hva problemet med distraksjoner er, men heller hva vi kan lære av måten oppmerksomheten vår dras mot andre ting enn det vi tenker at vil burde være oppmerksom på.

Ikke alle distraksjoner er negative. Ervik viser til forskning som sier at å se på søte dyr er bra for hjernen vår.

– Alle burde egentlig starte arbeidsdagen med å scrolle gjennom bilder av søte dyr på internett, anbefaler han.

Han tror ikke distraksjoner på et samfunnsnivå nødvendigvis handler om å unnslippe følelser og vanskelige tanker, selv om de også brukes til det.

Dette med å være bekymret for nye medier, nye måter å la seg distrahere på, går helt tilbake til antikken, påpeker forskeren.

– Sokrates var bekymret for at det skrevne ord ville distrahere fra samtalen.

Hjernen vår er ikke ment til å fokusere hele tiden, slik dagens samfunn idealiserer. Å være distrahert er på mange måter mer naturlig enn å fokusere intenst på npe for bevisstheten vår, forklarer forskeren.

– Man kan man tenke at man er oppslukt i noe, som er fint, eller tenke at man er avhengig av noe, som er en mer negativ tolkning.

Ervik er selv kunstner i tillegg til å være forsker. Han mener kunst er en fin måte å komme i en flytsone på, hvor du kan unnslippe fra distraksjonene. Men han forklarer at han bruker distraksjoner bevisst i kunsten.

– Kunst er en god måte for meg å komme inn i en flytsone. Altså at man er veldig målrettet bevisst på det man holder på med.

– Jeg synes denne flytsonen er veldig fascinerende, forteller psykologiprofessor Stänicke.

Hun oppfordrer til at man finner en aktivitet hvor du føler at du mister tid og sted. «Oj shit har det gått en time?» Du merker ikke at du er sulten eller noe sånt. Du føler deg energisk etter du har gjort det. Du føler deg fornøyd.

Inspirert av distraksjonene

Ervik ser på distraksjoner som en kilde til kunsterisk inspirasjon.

– Du kan researche ganske mange forskjellige ting og får med deg ganske mye forskjellig som skjer i samfunnet, som kan trigge ideer og muligheter, forteller medieforskeren.

– Det kunstneriske her er ikke nødvendigvis en beskyttelsesmekanisme, men det kunstneriske gjør at man kan bearbeide inntrykkene man får produktivt.

Det å lage Tiktok-videoer er jo også en måte å gjøre det på. Så lenge du ikke gjør det bare for oppmerksomhetens skyld, men som en måte å uttrykke deg på, forteller han.

Filosofi og håndtverk

I boken «The World Beyond Your Head: On Becoming an Individual in an Age of Distraction» skriver filosof Matthew Crawford om verdien av å arbeide med hendene for å motarbeide distraksjonene som hele tiden gjør krav på oppmerksomheten din.

Han mener at vi lever i en tid hvor vi blir konstant adressert.

En oppmerksomhetsøkonomi, hvor oppmerksomheten er en begrenset ressurs som mange kjemper om. Og aktørene blir stadig flinkere til å designe innhold som er umulig å motstå.

Han mener håndverk i alle dets former er en god motgift mot dette. Å jobbe med hendene, enten det er å male, reparere, bygge eller forme.

Når vi er totalt oppslukt lar vi oss ikke distrahere.

Crawford har satt egne tanker ut i praksis. Han er selv er motorsykkelreparatør i tillegg til filosof.