Gjenoppstår som privatskoler

– Elevene var bedre tjent med en større skole som ga et mer robust skoletilbud. Elevene ble skadelidende.

Ordfører Nils Henning Hontvedt (Ap) i Horten er ikke i tvil om at avgjørelsen om å legge ned Falkensten skole var riktig. Men etter nedleggelsen opplevde han at foreldrene opprettet en privatskole for elevene i steden.

Han er ikke den eneste ordføreren som har opplevd akkurat det samme.

Hver femte gjenoppstår

En oversikt NRK har hentet inn hos utdanningsdirektoratet viser at norske lokalpolitikere har lagt ned mer enn 180 skoler siden forrige kommunevalg.

Tallene viser også at hver femte av de nedlagte skolene har gjenoppstått som Montessori-skoler.

Årsaken til sistnevnte er at privatskolene ikke kan undervise etter den offentlige lærerplaner. For å få godkjenning krever Utdanningsdirektoratet at man har en alternativ pedagogisk retning eller et religiøst grunnlag.

Oppfyller søknaden disse kriteriene, er direktoratet nødt til å godkjenne den private skolen. Da har ikke kommunene noe de skal ha sagt.

Bekymringsmelding fra direktoratet

– Det er rimelig åpenbart at dette skjer fordi man lokalt ønsker å opprettholde grendeskolen, ikke fordi man ønsker å ta utgangspunkt i Montessori-filosofien, sier utdanningsdirektør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet.

Han er bekymret over utviklingen av flere årsaker.

• Det undergraver kommunens evne til å planlegge og drive skolen dersom hvert vedtak i kommunen undermineres med oppstart av privat skole.
• Skolene får små miljøer, både med hensyn til elver og lærere, som kan utgjøre et kvalitetsproblem.
• Manglende eierskap til filosofien er en kvalitetsutfordring.

– Det vi kan være bekymret for er kommunenes evne til å ta seg av skolene i kommunen. Det er som regel få elever i disse kommunene i utgangspunktet, og slike tiltak kan vanskeliggjøre kommunens evne til å drive skoler, sier Skarheim.

Loven trumfer bekymringen

Men til tross for bekymringen fra både direktoratet og Hontvedt; når foreldresøknaden om å gjøre om den nedlagte grendeskolen til en privatskole med alternativ pedagogisk retning, så går det ikke an å si nei.

– Dette har vi ingen mulighet til å stoppe med den loven vi har nå. Den er formulert slik at vi må godkjenne dersom vilkårene er oppfylt, sier Skarheim før han avslutter:

– Blir det et stort problem så får vi se på om vi må endre sider av loven slik at kommunene får mer innflytelse og blir tillagt mer vekt når vi skal godkjenne privatskoler.