FHI: Portforbud kan være brudd på menneskerettigheter

Folkehelseinstituttet (FHI) er sterkt kritisk til innføring av portforbud. FHI mener et portforbud kan være i strid med menneskerettighetene.

Portrettbilde av Monica Mæland foran en vegg med Justisdepartementets logo

PORTVOKTER: Monica Mæland på en av regjeringens mange korona-pressekonferanser. Nå ønsker hun en hjemmel for å kunne innføre portforbud.

Foto: Rolf Petter Olaisen

Regjeringen har siden november jobbet med et forslag for å skaffe hjemmel til å innføre portforbud som et tiltak mot spredning av smitte.

Selve forslaget ble lagt fram sist fredag.

– Fordi et portforbud er meget inngripende, vil det bare være aktuelt i en ekstrem situasjon hvor andre tiltak ikke er tilstrekkelige. Vi er ikke der i dag, sa Monica Mæland i en pressemelding.

Regjeringen ga før jul FHI i oppdrag å utrede behovet for et portforbud. FHI leverte sitt svar 10. desember, men svaret på oppdraget ble ikke offentliggjort før nå fredag.

FHI: Gevinsten er liten

I sitt svar er FHI sterkt kritisk til behovet for et portforbud. De skriver:

«Den smittevernmessige gevinsten ved portforbud, som altså skal redusere kontakthyppigheten og redusere antallet frittgående smittede, avhenger sterkt av hvilke andre tiltak som virker samtidig. Dersom hygienen er god, få smittekilder går fritt
og kontakthyppigheten er liten (fordi andre restriksjoner gjelder), blir det ikke mye tilleggsgevinst av portforbud
».

Og konkluderer med at:

«Samlet sett vurderer vi at den marginale gevinsten av portforbud, selv i dets strengeste form, er liten».

FHI mener smittevern oppnås ved at folk har færre kontakter med andre mennesker, eller at de som ikke vet de er smittet unngår å gå ut. Portforbud kan føre til at færre går ut, men dette kan oppnås på andre måter, mener FHI, og skriver:

«Det er jo ikke det at folk er utenfor boligen som er problemet, men at de har smittefarlig kontakt med andre. Dersom man gjennom andre tiltak reduserer antallet kontakter, blir portforbud unødvendig. Det er altså et unødvendig grovt virkemiddel».

To polititjenestemenn patruljerer et populært utelivsområde i bydelen Navigli i Milano torsdag kveld. Italienske myndigheter har innført portforbud i Lombardia-regionen.

Flere europeiske land har på ulike tidspunkter innført portforbud. Her er det to polititjenestemenn som er på patrulje i Milano i Italia i oktober i fjor under et portforbud.

Foto: Luca Bruno / AP

Utfordrer tilliten?

FHI mener også innføring av portforbud kan gå på tilliten løs. De skriver at nordmenn etterlever i stor grad myndighetenes anmodninger om å følge smittevernråd. De mener grunnen til det er tilliten den norske befolkningen har til faglig godt funderte råd fra offentlige myndigheter.

«Innføring av portforbud vil oppfattes som svært inngripende og være et tiltak som helst knyttes til andre samfunn enn det norske. Det stiller ekstra store krav til at den smittevernfaglige, juridiske og samfunnsmessige begrunnelsen for å åpne for portforbud i Norge», skriver FHI i sin utredning.

Portforbud i 21 dager

Et portforbud kan etter regjeringens lovforslag vedtas for inntil 21 dager, med mulighet for forlengelse i inntil 14 dager. Det er presisert i forslaget at portforbud ikke skal stenge for et minimum av menneskelig kontakt. Også kritiske og viktige samfunnsfunksjoner skal sikres, og barn og andre sårbare grupper ivaretas. Hvilke vilkår og unntak som skal gjelde må fastsettes nærmere i forskriften.

– Hvis det en gang skulle bli strengt nødvendig med et portforbud, er det enklest å se for seg i et mindre område av landet og bare deler av døgnet, sa Mæland på fredag.

– Kan utfordre menneskerettighetene

FHI hevder i sin utredning til at et portforbud kan være i strid med menneskerettighetene. Et portforbud berører bevegelsesfriheten og retten til respekt for privatliv. Disse sikrer at folk fritt skal kunne bevege seg hvor de vil og når de vil. FHI mener inngrep i disse rettighetene må være lovhjemlet, søke å nå visse formål og være nødvendig i et demokratisk samfunn.

Fordi FHI mener portforbud ikke er nødvendig for å begrense smitte, kan det også være på kant med menneskerettighetene. FHI skriver at «samlet sett mener vi derfor at et portforbud som smitteverntiltak mot covid-19 kan utfordre menneskerettighetene».

Protestmarsj i Barcelona. Myndighetene i Spania innfører nå strenge koronatiltak som innebærer portforbud.

Demonstranter protesterer mot innføring av portforbud i Barcelona, fra oktober i fjor.

Foto: JOSEP LAGO / AFP

For korte frister

Regjeringen sendte utkast til lovforslag til FHI få dager før det ble offentlig for å få kommentarer.

FHI reagerer kraftig på den korte fristen de har fått til å uttale seg om utkastet til selve lovforslaget.

«Vi ser oss nødt til å påpeke at fristen for denne uttalelsen er knapp. Forslaget ble sendt oss på foreleggelse 28. desember klokka 11.57 med frist 4. januar klokka 08.00. Selv om smittetallene er økende, er det ikke noe akutt behov for innføring av portforbud. Effektivt smittevern i Norge er avhengig av at befolkningen har tillit til myndigheter og de smittevernfaglige rådene som gis», skriver FHI, som avslutter:

«Unødig korte frister bidrar til at tilliten og dermed også smittevernet svekkes».

Overlege i FHI Preben Aavitsland sier til NRK at han er glad for at regjeringen har utredet saken grundig, også forholdet til menneskerettighetene. FHI skal nå studere lovforslaget grundig og komme med et svar på høringen på vanlig måte, sier Aavitsland til NRK.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger