Drømmen om Forsvaret brast: – Staten sier at jeg ikke er norsk nok

Fem måneder etter at Martin Jakobsen kom inn i førstegangstjenesten, ble han kastet ut. Myndighetene mener han har for sterk tilknytning til et annet land. Nå vil Forsvaret endre sin praksis.

Martin sitter og leser i stua

GODE SKUSSMÅL: Som rekrutt og soldat i Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), fikk Martin Jakobsen gode tilbakemeldinger fra befalet. Sikkerhetsmyndighetene så bort fra disse da de konkluderte med at hans tilknytning til Russland gjorde ham uegnet for tjeneste.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Siden han var ti år har Martin Jakobsen (20) hatt en drøm om en karriere i Forsvaret.

Og lenge så den ut til å gå i oppfyllelse, for i januar startet han i førstegangstjenesten.

– Det å gå i uniform og ha flagget på skulderen sammen med merket til avdelingen min, det var veldig meningsfylt for meg. Det innfridde forventningene om å være en del av noe større, forteller Jakobsen.

Men etter fem måneder fikk han beskjeden som satte livet hans på vent:

«Din klareringsstatus er fra og med i dag INGEN KLARERING, med fem år karantenetid».

– Beskjeden kom som et slag i ansiktet. Jeg hadde vanskeligheter med å tro det jeg hørte, sier Jakobsen.

Han har klaget inn vedtaket til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Martin Jakobsen ser på bilde av sin far som skyter med "Carl Gustav"

FAMILIE I FORSVARET: Omtrent alle de mannlige slektningene til Martin Jakobsen har tjenestegjort i det norske forsvaret. Her ser han på bilde av faren sin som skyter med kanonen Carl Gustaf. Han pleide å vise dette stolt frem til vennene sine da han var yngre.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

Ordningen må forbedres

De siste fire årene har 688 førstegangstjenende fått livet sitt satt på vent grunnet manglende sikkerhetsklarering. Mange har fått beskjeden etter påbegynt tjeneste.

Uten sikkerhetsklarering kan man ikke tjenestegjøre i Forsvaret.

I 248 av sakene er det personens tilknytning til annet land som er hovedgrunnen til at tjenesteperioden blir annullert og/eller utsatt.

Roald Linaker, ombudsmann i Forsvaret.

KJENT PROBLEM: Roald Linaker, ombudsmann i Forsvaret, har vært engasjert i problematikken rundt sikkerhetsklarering siden han ble ombudsmann for syv år siden.

Foto: Vilma Taubo / NRK

Ombudsmannen i Forsvaret, Roald Linaker, mener det er uheldig at flere unge får starte i tjeneste før en klarering er på plass.

– Det er jo noen titalls hvert år som først opplever å få tommelen opp, så opplever de å få tommelen ned en stund ut i tjenesten. Det er ganske problematisk for dem det gjelder og det er et system og en ordning som vi må komme til bunns i og finne en bedre ordning, sier han.

Han mener at mange som får vedtak om «ikke klarering» velger å ikke klage.

– Vi får mellom 5 og 10 klager hvert år, men jeg tror nok problemet er større enn som så.

Utgjør en mulig risiko

Årsaken til at Jakobsen måtte dimitteres var hans tilknytning til Russland, noe Forsvaret allerede var klar over da han var på sesjon i oktober 2018.

Likevel tok det ett år og åtte måneder før sikkerhetsmyndighetene bestemte seg for at han utgjør en risiko i møte med utenlandsk etterretning.

Martin Jakobsen

HÅP: Martin Jakobsen har klaget inn vedtaket om «ikke klarering» til sikkerhetsmyndighetene og håper at han snart kan ta på seg uniformen og bereten igjen.

Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRK

– Jeg føler at de har forhåndsdømt meg for landssvik, forteller han.

Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) la til grunn at hans mor er russisk, samt at han fortsatt har familie som bor i landet.

Ved to anledninger har han selv besøkt morens hjemland - én gang da han var 2 år, sist da han var 17 år. Moren har bodd i Norge i over 20 år.

– Det å være i Forsvaret har vært en såpass stor del av min identitet at når staten liksom sier at du ikke er norsk nok, selv om jeg alltid har følt meg utrolig norsk, så føles det både direkte galt og veldig bittert, sier Jakobsen.

Sikkerhetsmyndighetene er bekymret for at han skal bli «presset til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser».

– Det er jo slik at i det tilfellet jeg hadde blitt kontaktet av russiske myndigheter, så har jeg en meldeplikt – å si ifra – og det er jo selvfølgelig noe jeg hadde gjort på stedet. Det virker veldig fornærmende for meg, at de uten å ha snakket med meg kan komme til den konklusjonen, sier han.

Men forstår du hvorfor Forsvaret og sikkerhetsmyndighetene er så strenge på akkurat dette med tilknytning til annet land?

– Det er selvfølgelig viktig å opprettholde Norges sikkerhet, men de burde ikke få bruke dette som en unnskyldning til å tråkke på motivert norsk ungdom, sier Jakobsen.

Han holder fast ved at han overhodet ikke har noen tilknytning til Russland i henhold til sikkerhetslovens bestemmelser.

EOS-utvalget har tidligere kritisert praksisen rundt sikkerhetsklarering av personer med tilknytning til andre stater enn Norge. De mener at Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i flere tilfeller ikke har i tilstrekkelig grad gjort nok for å opplyse sakene og hente inn informasjon om personen faktisk utgjør en sikkerhetsrisiko.

Endret praksis

NRK har fått tilgang til et internt skriv i Forsvaret. Der kommer det frem at de nå har endret sin praksis.

Fra april i år har de valgt å ikke ta inn personer med tilknytning til annet land, hvis sikkerhetsklareringen mangler to måneder før oppmøte til førstegangstjeneste.

Brigader Gunn Elisabeth Håbjørg i samtale med reporter Silje-Lisette Tennøy.

ØKT PROBLEM: – Vi så i januar i år at vi hadde et økt antall som møtte til tjeneste, og som ikke ble klarert på grunn av tilknytning til annet land, så da mente vi at vi burde gjøre noe med praksisen, sier brigader Gunn Elisabeth Håbjørg.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

– Er ikke dette en form for diskriminering?

– Vi har startet med den mest sårbare gruppen, de som har klareringsprosesser som tar lengst tid, rett og slett for å forhindre at vi har personell som møter og eventuelt får et negativt svar ut i tjenesten, sier Gunn Elisabeth Håbjørg, sjef for Forsvarets personell- og vernepliktssenter.

Det er særlig personer med tilknytning til land som Russland, Kina, Iran, Ukraina, Hviterussland, Mexico, Brasil og Filippinene som kan rammes av denne endringen.

Disse statene blir ofte sett på som land som utgjør en høyere sikkerhetsrisiko ovenfor Norge og Nato enn andre.

Håbjørg poengterer at det som skjedde med Martin Jakobsen, er et eksempel på hvorfor endringen trådte i kraft.

– Vil dere da prioritere søknadene til de som rammes av dette, slik at en eventuell klarering er på plass to måneder før innrykk?

– Ja, og det jobber vi med hele tiden, i samarbeid med sikkerhetsmyndighetene. De jobber også veldig aktivt med å få fortgang på alle prosesser og få sikkerhetsklarert alle sammen innenfor tidsfristen, forteller Håbjørg.

Den nye praksisen skal gjelde alle førstegangstjenende etter hvert.

– Målet vårt, og det vi jobber mot, er at alle skal klareres før de møter til førstegangstjeneste.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger