De er ansatte i en bransje som får mye kritikk. De får kjeft for høye priser, både i kassene og langs reoler. Handel og Kontor krever mer åpenhet i matbransjen, forbundet organiserer rundt 39.000 ansatte i dagligvarebutikkene.
– Jeg er glad for at regjeringen vil granske dagligvarebransjen. Jeg forstår ikke at prisene skal øke mye to ganger i året på den måten de gjør nå, sier Christopher Beckkam, forbundsleder i Handel og kontor.
Det er ventet en ny, kraftig prisøkning på mat 1. februar. Nylig kunngjorde regjeringen at de ber Konkurransetilsynet granske de store prishoppene og om det er ulovlig samarbeid.
– Det er ikke bra at dagligvarekjedene eier hele produksjonsrekken, samtidig ser vi hver jul og påske at de dumper prisene. Dette rammer inntjeningen og fører til at de må øke prisene igjen, som igjen gir usikkerhet for arbeidsplassene i bransjen, fortsetter Beckham.
– Noen få rike familier
Han mener det nå handler om matvarebransjens troverdighet. Han vil vite hvor overskuddene havner. Han er kritisk til makten de tre store har – Reitangruppen, Norgesgruppen og Coop.
– Det er ikke en vanlig kjøpmann, det er noen få familier, noen få aksjonærer, noen av Norges rikeste, som får dette. Det er ikke rett at forbrukeren skal gi rikdom til folk, det må gjøres på en annen måte, sier Beckham, som håper Konkurransetilsynets gransking fører til konkrete reguleringer.
På Kapitals liste over Norges rikeste er flere fra dagligvare langt oppe. Overskuddene hos de tre største aktørene var store i 2021. Coops årsresultat for 2021 var 499 millioner, Rema 1000 Norge hadde 1,2 milliarder kroner. Også for Norgesgruppen var det svært solid. De store matgigantene varsler at overskuddene er mindre for 2022.
– Vi skjønner ikke hvor pengene blir av. Det er ikke norske bønder som tjener mer, det er noen som tjener pengene i verdikjeden, det må vi finne ut hvor er, sier Beckham.
– Mindre overskudd enn industrien
Bransjeorganisasjonen Virke er glad for granskingen som skal skje. Men direktøren for dagligvare, Bendik Solum Whist, er ikke enig i meningene fra Handel og kontor.
– Virke har sett på dagligvarekjedenes og industribedriftenes resultatrapporter i 2022. Mens industribedriftene Orkla, Tine og Nortura har hatt økte inntekter i 2022, har dagligvarekjedene hatt nedgang. Til sammen har dagligvarekjedene 2,2 prosent margin i fjor, mens industribedriftene har mellom 7,6 og 9,6 pst. Industrien har dermed over tre ganger så høye marginer, sier Solum Whist
Han er ikke enig i at dagligvarekjedene eier produksjonskjeden
– Det er ikke slik at dagligvarekjedene «eier hele verdikjeden». De dominerende aktørene i industrien er samvirkebedriftene, bl.a. Tine og Nortura på meieri og kjøtt. Samvirkebedriftene har ikke bare dominerende posisjoner i sine markeder, de har også rollen som markedsregulator og kan bestemme tilgangen på produkter og prisutvikling.
Solum Whist legger til at myndighetene har innsyn allerede i dag.
– Konkurransetilsynet har mulighet for innsyn i avtalene mellom leverandører og butikkjeder, så de kan følge med på konkurransesituasjonen, sier Solum Whist.
Handel og kontor ber om et møte med næringsministeren om saken.
