– Treghet hos politiet gjør at overgrepsbevis går tapt

– Politiet skal avhøre overgrepsutsatte barn innen 14 dager etter at anmeldelsen er levert. Gjennomsnittstiden er i dag 50–100 dager.

Statens Barnehus

Statens barnehus har fått mye ros fra brukere og myndigheter. Nå foreslås det at det at barnehusene gis en sentral plass i en ny ordning for avhør.

Foto: NRK

Dette gjør at viktige bevis går tapt, og at sakene ender med ord mot ord.

Åse Langballe

Åse Langballe er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress.

Foto: NKVTS

– Det ligger veldig mye ansvar på barnet. Nesten alt. Det er ofte at gjerningspersonen ikke erkjenner forholdet, samtidig som det sjelden finnes andre bevis. Dermed blir det ord mot ord, sier forsker Åse Langballe ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Hun regnes som Norges fremste ekspert på avhør av barn. Hennes doktorgrad har tittelen «Barn som vitner».

Nye tall NRK.no har fått analyset av SSB viser atdet i snitt anmeldes sexovergrep mot fem barn hver dag. Men mange av sakene mangler det nødvendig bevis.

– For at saken skal bli tilstrekkelig opplyst, krever rettsvesenet forklaringer som ofte ikke er mulige å få fra små barn innen det systemet vi har i dag, både når det gjelder forklaringens form og presisjonsnivå. For at barn skal kunne forklare seg trenger de trygghet, tid og varierte måter å formidle seg på. De må føle seg forstått og beskyttet. Ett enkelt avhør, gjerne lang tid etter overgrepet eller overgrepene har skjedd, fremskaffer som regel ikke nok informasjon. Det hjelper lite at anmeldelsene øker i antall, hvis det ikke blir oppklart.

– Kunne politiet gjort mer?

– Ja. Barn skal bli avhørt i løpet av 14 dager etter anmeldelsen. Nå går det gjerne flere måneder, svarer Langballe.

Kan fjerne bevis

Hun satt i arbeidsgruppen som i oktober leverte en rapport til Justisdepartementet om «Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker».

«Gjennomsnittlig tid fra iverksettelse av etterforskning til avhør er i dag på mellom 50 og 100 dager, og i mer enn 80 % av sakene brytes fristen. Forsinkelsene skyldes i det alt vesentlige forhold i politiet,» konkluderte arbeidsgruppen.

Dermed kan viktige spor gå tapt, og saken ende med ord mot ord.

– Barn kan miste motivasjonen, minnene blir uklare etter som tiden går. Voksne kan påvirke barn til ikke å fortelle, eller gi feil informasjon. Gjerningsmannen kan fjerne bevis. At avhøret skjer raskt, er svært viktig, uttaler Langballe.

Strakstiltak

Astri Aas Hansen

Statssekretær Astrid Aas Hansen sier de har bedt politiet foreta strakstiltak i påvente av at eventuelle endringer i lovverket kan komme på plass.

– Vi kan ikke ha det sånn, medgir statssekretær Astrid Aas Hansen i justisdepartementet.

– Dette skyldes betydelige kapasitetsproblemer hos politiet, og en kraftig økning i antall saker. Det siste er positivt, fordi det betyr at flere saker avdekkes. Politidirektoratet har fått beskjed om å komme med strakstiltak. Ett eksempel er Oslo politidistrikt som nå skal få hjelp fra Vest-Finnmark og Øst-Finnmark politidistrikt for å gjennomføre avhør, sier Aas Hansen.

Arbeidsgruppen har levert flere forslag til hvordan avhørene kan skje raskere.

Av de mest sentrale forslagene et at politiet gis ansvar for avhørene, og at disse nesten utelukkende skal gjennomføres uten involvering fra domstolen. Dette skaper rom for å ta avhør av barn og psykisk utviklingshemmede langt raskere enn i dag.

Videre foreslås det at barnehusene gis en sentral plass i en ny ordning, og at barn og psykisk utviklingshemmede i mange tilfeller gis rett til å få komme dit.

– Synet på barn er endret

Barnehuset

Langballe var med i en arbeidsgruppe som i oktober leverte en rapport til Justisdepartementet om «Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker».

Foto: Fredrik Buer / NRK

Åse Langballe mener synet på barns forklaring har endret seg mye.

– Gjennom utviklingspsykologien de siste 25 årene har vi fått ny kunnskap om barn. Barn kan være svært kompetente kommunikasjonspartnere langt ned i alder når vi voksne skaper grunnlag for dette. Vi vet nå at de kan gi veldig nøyaktig og riktig informasjon om selvopplevde og emosjonelt stressende og truende erfaringer.

– De voksne må gi barna muligheten. Vi kan ikke lenger si at barns fortellinger er tilfeldige og at barn er mer løgnaktige enn voksne. Det er snakk om et paradigmeskifte i synet på barnet.

– Når det gjelder avhør av barn, har vi gjort store fremskritt de siste årene, men for de aller yngste, under skolealder, og de psykisk utviklingshemmede, vet vi fortsatt veldig lite.

Arbeidsgruppen ønsker å styrke utdanningen på Politihøgskolen når det gjelder avhør av disse gruppene.

– Jo tidligere overgrepet skjer, jo mer skade kan det gjøre. Det er svært viktig å oppdage og stoppe overgrep tidlig, slik at barna kan få beskyttelse og god hjelp. Vi vet at rett behandling kan avverge alvorlige senskader for barnet, sier Langballe.

Jan Gunnar Sørbø opplevde seksuelle overgrep fra han var 13 til 21 år. Først da han ble 28, valgte han å anmelde. Da var saken foreldet. I høst ble gjerningsmannen likevel dømt. Her forteller Sørbø åpent om det som skjedde:

Jan Gunnar Sørbø (30) opplevde seksuelle overgrep fra han var 13 til 21 år. Her forteller han hele historien.

SISTE NYTT

Siste meldinger