Bøndene sa nei til 17.000 kroner i inntektsvekst

Den gjennomsnittlige lønnsveksten for lønnsmottakere er i år forventet å ligge mellom 17 og 18.000 kroner.

Bøndene synes ikke dette var nok. Derfor brøt de med staten allerede før forhandlingene var i gang. NRK kjenner til at bøndene mente de måtte ha håp om å ende opp med minst 27.000 kroner gjennom forhandlingene, hvis de skulle sette seg til forhandlingsbordet.

Krevde løft på 2,2 milliarder

Men et tilbud som i utgangspunktet lå på 13.000 mente bøndene allerede tidlig at de ikke ville komme i mål.

Tilbudet fra staten på 13.000 kroner per årsverk ville totalt utgjort et løft til bondestanden på 900 millioner. Bøndenes krav var på 2,2 milliarder.

NRK kjenner til at bøndene visste at statens makstilbud ville ligge på rundt 17.000 kroner, før de takket nei til å forhandle.

Totalt for hele bondestanden ville dette utgjøre mellom 1,2 til 1,3 milliarder kroner. Leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke går langt i å bekrefte at han kjente til statens maksgrense.

– Vi var ganske godt orientert om hva som ville komme fra staten. Og det ligger på det samme nivået som vi har fått de siste årene. Det har ført til at arealer har gått ut av drift. Mange bønder slutter. Mange bønder må gå ut og ta annet arbeid for å klare seg. Altså får de mindre tid til å produsere mat. Vi ville fått nedgang i matproduksjon som regjeringen ba oss om. Og det kan vi ikke akseptere en måned etter at regjeringen lagt frem landbruksmeldingen, sier Bjørke.

• Les også: Snart kan butikken bli tom for brød

Mener de var lovet innteksløft

Tilbudet på rundt 17.000 kroner ville i praksis betydd at bøndene ville fått den samme inntektsutvikling som andre yrkesgrupper i samfunnet. Det har bøndene fått gjennom hele perioden de rødgrønne har sittet med regjeringsmakt.

Men bøndene mener de rødgrønne har lovet dem et inntektsløft. Det mener bøndene de ikke har fått, siden de ikke er løftet i forhold til andre yrkesgrupper.

I tillegg har regjeringen lagt frem en landbruksmelding i vår. Her ble det lagt opp til at bøndene skal produsere mer mat i årene som kommer.

Nils T. Bjørke mener det ikke er mulig å produsere mer mat, når inntekten ikke går opp i landbruket.

– I våre krav har vi tatt på alvor er det regjeringen har bedt oss om å få til. Og vi har vært helt tydelig på at hadde regjeringen gitt oss det vi har bedt om, så skulle norske bønder ha satt i gang og forbedra arealet, slik at vi kunne produsert mer mat i Norge, sier Bjørke.

• Les også: Bøndene føler seg overkjørt

Kritikk fra Borten Moe

Senterpartiets nestleder Ola Borten Moe stiller seg svært kritisk til at bøndene har valgt å trekke seg fra forhandlingene.

– Ja, det synes jeg er veldig rart. For det er bare gjennom forhandlinger at man kan fikk ut hvilke muligheter som ligger på bordet. Sånn har det alltid vært i jordbruksforhandlingene, som i alle andre forhandlinger, sier nestleder i Senterpartiet og Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp).

Men Borten Moe og regjeringen får lite støtte fra professor og bygdeforsker Reidar Almås. Han har fulgt jordbruksforhandlingene tett i mange år.

Han mener regjeringen selv har skapt høye forventningene til økt inntekt hos bøndene.

– Det er lenge siden bøndene har vært så sinte. Jeg tror du må helt tilbake til 70-tallet. Jeg tror det ble skapt store foreventninger i landbruksmelinga som nylig ble langt frem i stortinget, om opptrapping av landbruksproduksjon. Og skal du få til det, så må du ha en vekst i inntekten, sier professor og bygdeforsker Reidar Almås.

• Les også: Brenner landbruksmeldinga på bålet
• Les også: Sponheim smilte av bøndenes budskap