Bekymret for treningsmetoder i «Fra bølle til bestevenn»

Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS) reagerer på treningsmetoder som blir brukt i NRK-serien «Fra bølle til bestevenn». De mener det kan gi uheldige signaler til andre hundeeiere.

Maren og Anton

Hundetrener Maren Teien Rørvik og Newfoundlander Anton fra serien «Fra bølle til bestevenn»

NAS, som blant annet jobber for å fremme vitenskapelig basert hundetrening, reagerer på den populære NRK-serien «Fra bølle til bestevenn».

De har sendt et brev til NRK og produksjonsselskapet Monster, som de også har delt på sin Facebook-side. Der fremkommer det at de er kritisk til enkelte treningsmetoder av både etisk og dyrevelferdsmessig art.

NAS mener hundetreneren i serien, Maren Teien Rørvik, som har mastergrad i biolog og etologi med spesialfelt hundeatferd, gjør mye bra – men at positiv hundetrening blir blandet med tilført straff ved feil atferd under trening i serien.

– Det som er problemet er at det i treningen blir puttet inn tilført straff. I intro til serien sies det at det brukes positiv hundetrening, og tilført straff hører ikke hjemme der, sier atferdskonsulent og leder for Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr, Kjerstin Vinsjansen Gjertsen.

Atferdskonsulent og leder for Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS), Kjerstin Vinsjansen Gjertsen.

Atferdskonsulent og leder for Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr (NAS), Kjerstin Vinsjansen Gjertsen.

Foto: Ane Klepsvik Vinsjansen / Privat

Med tilført straff tenker hun på hvordan hunden korrigeres i «Fra bølle til bestevenn»:

  • Rykke/dra i bånd.
  • Si kraftig nei.
  • Trampe i bakken.

Med positiv treningsteknikker menes forskningsbaserte treningsteknikker som belønner hunden for riktig atferd, og som er i tråd med dyrevelferdsloven.

– Bryter ikke loven

NRK og produksjonsselskapet Monster har svart Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr, hvor de understreker at det ikke er noen tvil om at hundens velferd har vært hovedfokus gjennom hele prosessen, både for Maren, hundeeierne og produksjonsteamet.

– Maren bryter ikke loven og har aldri som hensikt å straffe eller skremme hundene fra å gjøre feil. Hun baserer treningen sin på positiv belønning der hunden skal motiveres til å gjøre rett, sier NRKs prosjektredaktør Anne Kvadsheim.

Men NAS mener at noen av hundene i serien reagerer negativt, ved å vise økt stressnivå, frykt og mindre motivasjon for treningen, som igjen kan gå utover relasjonen til hundeeier.

– Gjennom å putte hunden i vanskelige situasjoner, er det ikke helt heldig å skremme den ytterligere. Vi er redd for hvilken effekt det kan ha på hunden og vi vet at smitteeffekten til andre hundeeiere av et program som dette er stort, sier Kjerstin Vinsjansen Gjertsen i NAS.

Tre voksne mennesker kan ikke få Anton inn i bilen. Fra serien "Fra bølle til bestevenn"

Tre voksne mennesker kan ikke få Anton inn i bilen. Fra serien «Fra bølle til bestevenn»

Vil inspirere til godt hundehold

Prosjektredaktøren påpeker at hensikten med serien er å inspirere hundeeiere til å bruke positive treningsmetoder.

– Her er det mange meninger og nyanser, og ingen kan påberope seg å sitte på fasiten. Hensikten med serien er å inspirere seerne til å ta tak i hundeholdet sitt og trene på en positiv måte, sier Anne Kvadsheim.

Anne Kvadsheim

– Vi er strålende fornøyd med hundetrener Maren Teien Rørvik, sier Anne Kvadsheim, Prosjektredaktør i NRK

Foto: Ole Kaland / Ole Kaland, NRK

«Fra bølle til bestevenn» har blitt et svært populært program med over 1,1 millioner seere. Det førte til at newfoundlandshunden Anton endte opp som gjest hos Anne Lindmo, etter sin uvilje mot å tre inn andre biler enn sin matfars Mercedes.

– Vi er strålende fornøyde med Maren, som er utrolig dyktig samtidig som hun viser ekte omtanke for både dyr og mennesker. Responsen vi har fått, tyder på at seerne opplever henne likedan, sier Kvadsheim.

Grenser

Mener NAS at det er galt å sette grenser for hunden?

– I utgangspunktet er det ikke feil å sette grenser, men å si hardt nei til en hund uten at den har lært hva som er ønsket av den har ingen hensikt. En trygg hund tåler å bli sagt nei til, men å stoppe en hund i en dårlig situasjon, er noe helt annet enn å trene på situasjonen ikke skal oppstå neste gang. Vi mener det finnes langt bedre måter å sette grenser for en hund på, sier Kjerstin Vinsjansen Gjertsen.

Selv sier Maren Teien Rørvik at hun aldri oppfordrer til å rykke i båndet. Det oppfordres heller ikke til å brøle eller skremme hunden.

– I noen unntakstilfeller kan det være nødvendig å korrigere ved å si nei for å avbryte en sterkt uønsket atferd, som jaging av biler. Hunden Iris viser etter en slik avbrytelse at hun ikke er skremt, men mottakelig for belønning og positiv kontakt.

Fra bølle til bestevenn

Maren Teien Rørvik kjenner seg trygg på sin kompetanse som hundetrener.

Foto: Ole Kaland / Ole Kaland, NRK

– Jeg vet selv at jeg har et soleklart fokus på bedre relasjon, mer trygghet, høyere motivasjon til å gjøre rett og senket stressnivå, sier Rørvik.

Hunmener de har funnet løsninger som gjør at både hund og eier kan få det bedre.

– Jeg kjenner meg trygg på min kompetanse i å lese hunders atferd kontinuerlig i de reelle situasjonene. Jeg tenker, vurderer, prøver og gjør justeringer underveis nettopp for å oppnå trygghet og kontakt. Innimellom er det vanskelig, sånn er det å jobbe med ekte mennesker og deres dyr. Men jeg kjenner meg trygg på at vi har funnet løsninger som gjør at både hund og eier kan få det bedre. Så får jeg heller leve med at noen bruker korte klipp fra et langt treningsløp til å trekke bastante slutninger, sier hun.

Hundetrener Maren blir streng. Fra serien "Fra bølle til bestevenn".

I siste episode av serien «Fra bølle til bestevenn» forklarer hundetrener Maren at hun egentlig ønsker å trene helt uten korreksjon, men farlige situasjoner gjør at hun i noen tilfeller må tenke annerledes

Stort engasjement i sosiale medier

Etter at Norsk Atferdsgruppe for Selskapsdyr delte sin bekymring om programserien på sin Facebook-side har det nærmest kokt i kommentarfeltet med mange hundre tilbakemeldinger.

– Det har vært full ordkrig den siste tiden. Mange som har satt seg inn i moderne hundetrening synes det er veldig bra at vi reagerer, men vi har også fått tilbakemeldinger fra en del som synes det de gjør i serien er veldig bra, forteller Gjertsen.

Hva som er galt og riktig treningsmetoder av hund har skapt stort engasjement i hundemiljøer i mange år. En del trener hund etter såkalt tydelig lederskap og dominansteori, mens andre sverger til treningsmetoder basert på positiv og negativ belønningsmetoder.

– Ja, det er mange metoder, men hva som er etisk bra og ikke bør ikke kunne diskuteres. Det er hundens oppfattelse som teller og vi ser tydelig at de blir redd eller at stressnivået øker, sier Gjertsen.

SISTE NYTT

Siste meldinger