Studien, som er publisert i tidsskriftet Nature, er gjort av Imperial College i London. Den ser på effekten av nedstengning og andre tiltak mot korona.
Den tar for seg elleve land og ser på perioden frem til 4. mai, skriver BBC.
Til sammen var 130.000 mennesker døde av covid-19 i de elleve landene før 4. mai. Uten tiltak ville tallet vært 3,2 millioner, anslår forskerne.
– Nedstengningene avverget millioner av døde. Disse dødsfallene ville vært en tragedie, sier doktor Seth Flaxman, en av forskerne bak studien.
Foruten Norge er Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia, Spania, Belgia, Østerrike, Danmark, Sverige og Sveits med i studien.
Flest liv er reddet i Frankrike. Der anslås det at dødstallet ville vært 720.000 høyere.
Guldvog: – Gir støtte til strenge tiltak
Direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet har fått med seg resultatene til de britiske forskerne. Han sier studien viser at det var nødvendig å ta i bruk strenge tiltak for å hindre smittespredning, og mener den også legger et godt grunnlag for videre forskning.
– Det er viktig at vi får informasjon om effekten av tiltakene i Europa. Denne studien gir støtte til at det var riktig å ta i bruk tunge tiltak for å få stanset smittespredning, sier han.
Helsedirektør Bjørn Guldvog sier studien fra Imperial College i London danner et godt grunnlag når forskningsmiljøer
Foto: Stian Lysberg Solum / Stian Lysberg SolumHelsedirektøren påpeker at myndighetene har vært klar over det dødelige potensialet til covid-19.
– Det har vært snakk om en dødelighet på opp mot én prosent av dem som er smittet. Dersom det ikke ble innført tiltak og 70 prosent av befolkningen ble smittet, ville vi fått veldig mange døde i Europa. Det ville også medført at mennesker med andre sykdommer ikke ville fått god nok behandling og omsorg i denne perioden, sier Guldvog.
Guldvog mener studien er mer interessant for Europa samlet enn enkeltland, og avspeiler en «fellesvurdering fra de europeiske landene».
– Så er det også store usikkerhetsmarginer forskerne operer med, sier han.
Laget modell bak nedstengning
Forskerne ved Imperial College i London er kjent for tidligere å ha laget en mye brukt modell for spredningen av koronaviruset.
Modellen var avgjørende da den britiske regjeringen besluttet å innføre omfattende restriksjoner i kampen mot viruset.
I den nye modellen har de lagt inn som forutsetning for de alternative tallene at folk ville fortsatt å leve som før viruset ble kjent.
De legger også til grunn at ingen sykehus ville brutt sammen under for mange pasienter, noe som var nær ved å skje i flere land selv med nedstengning.
– Får bra effekt av nedstenging
Bjørg Marit Andersen er professor i smittevern og var smittevernoverlege på Ullevål sykehus fra 1994 til 2012. Hun har også skrevet flere lærebøker om smittevern for helsearbeidere.
Hun sier at studien fra det anerkjente universitet stemmer godt overens med det hun har sagt helt siden epidemien brøt ut.
Professor Bjørg Marit Andersen mener studien stemmer godt overens med de erfaringene ekspertene har med pandemier.
Foto: Even Lusæter / NRK– Vi har erfaring når det gjelder pandemier så dette passer veldig godt. Vi får bra effekt av nedstenging i et samfunn, sier Andersen og fortsetter:
-– I Norge så vi effekten av tiltakene rundt en ukes tid etter at de ble innført 12. mars. Da hadde folk fått tatt skikkelig tak og lagt om aktivitetene sine. Studiens resultater passer veldig godt med forløpet i Norge. Det viser at bestemmelsene fra regjeringen 12. mars var glimrende.
Opptil 15 millioner smittet
Forskerne tror at mellom 12 og 15 millioner mennesker ble smittet av korona i de elleve landene før 4. mai.
Det tilsvarer mellom 3,2 og 4 prosent av befolkningen. Samtidig er det store variasjoner fra land til land.
Hele 8 prosent av befolkningen i Belgia ble smittet, mens 5,5 prosent av befolkningen i Spania – 2,6 millioner mennesker – antas å ha blitt smittet.
I Norge er det anslått at 0,46 prosent av befolkningen var smittet 4. mai. Det er den laveste andelen av de elleve landene i undersøkelsen.
Kunne vært over nå
Samtidig anslår forskerne at pandemien i stor grad ville vært over i Europa nå om den hadde fått utvikle seg fritt.
De anslår at mer enn 70 prosent av befolkningen i Storbritannia ville ha vært smittet nå, noe som ville ha ført til såkalt flokkimmunitet.
Å forsøke å oppnå flokkimmunitet, slik for eksempel Sverige en periode håpet å oppnå, ville vært helt feil måte å gå frem på, mener Andersen.
Hun sier vi så langt vet for lite om varig immunitet etter gjennomgått infeksjon, og erfaringen fra SARS viser kortvarig immunitet.
– Det sa jeg også i starten av denne pandemien, da jeg ble spurt av Aftonbladet om den svenske fremgangsmåten. Hvis vi hadde visst at denne infeksjonen lager immunitet, så kunne det være verdt et forsøk. Men det visste vi lite om. Da blir det et uetisk forsøk, sier Andersen.
– Hadde blitt rene svartedauden
Det ville vært katastrofalt dersom mer enn 3,5 millioner av Europas 513 millioner mennesker skulle dø av pandemien, mener hun.
– Det ville blitt rene svartedauden i Europa hvis denne flokkimmuniteten fikk uhindret gå sin gang, sier Andersen.
En annen studie i Nature har tatt for seg nedstengningene i Kina, Sør-Korea, Iran, Frankrike og USA.
Den studien konkluderer med at tiltakene har forhindret at 530 millioner mennesker blitt smittet.
En av forskerne bak studien, doktor Solomon Hsiang, sier at de verdensomspennende tiltakene for å stoppe viruset har «reddet flere liv, i et kortere tidsrom, enn noe annet tidligere».
