Amnesty trekker tilbake KI-bilder og beklager

KI-bildene skulle illustrere protester i Colombia, og ble publisert i sosiale medier i forrige uke. Men etter få dager ble alle bildene fjernet.

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International i Norge sier bildene ble fjernet etter reaksjoner fra publikum.

– Bildene er fjernet fordi vi innså at de var egnet til å skape alvorlige misforståelser ved at det kunne oppfattes som reelle bilder. Det beklager vi. Vi har tatt disse ned, og det har vært en viktig læring for oss, sier Egenæs til NRK.

Han sier de har mange reelle bilder fra Colombia de kunne ha brukt, men at de ble oppfordret til å ikke bruke disse.

– Bakgrunnen for KI-bildene var at colombianske aktivister og organisasjoner ikke ønsket at vi skulle bruke reelle bilder. De har erfaringer med at politiet bruker dette til å spore opp og trakassere aktivister.

– Da ble det tatt en beslutning om at vi kunne bruke KI-genererte bilder. Tanken var at man skulle se at det ikke var reelle bilder, det skulle ha et kunstnerisk preg og være merket. Vi må innse at det ikke fungerte, og at merkingen var for liten.

Kampanjen

Bildemanipulasjonen var ment til å sette søkelyset på overgrepene som skjedde under generalstreiken i Colombia for to år siden.

For selv om bildene er falske, er hendelsene Amnesty beskriver reelle.

28. april 2021 protesterte titusenvis av colombianere mot skatteøkning, korrupsjon og politibrutalitet i en rekke colombianske byer og tettsteder. Flere titalls mennesker døde og hundrevis ble skadet og arrestert under protestene, som varte i flere måneder.

Amnesty International beskriver Colombia som et av verdens farligste land for miljø- og menneskerettighetsforkjempere.

Bildene var merket med teksten «Illustrasjon produsert av kunstig intelligens». Fargene på flagget var også byttet om for å markere at det ikke var ekte. Men Amnesty fikk likevel kritikk for å gå på akkord med sin egen troverdighet.

Kritikk

De kunstige bildene rammer troverdigheten til ekte nyhetsbilder, mener Christina Dorthellinger Nygaard, visuell redaktør i NTB.

– Manipulerte bilder svekket troverdigheten, uansett om det er Amnesty eller andre som bruker det. Uansett formålet og uansett om det er godt merket eller ikke. Det finnes andre muligheter å fremstille dette på, sier hun til NRK.

– Hvilke da?

– Man kan bruke ekte bilder, men sladde det. Eventuelt sladde hele bildet. Man kan velge å ikke ha bilder, og skrive at det er så farlig for dem det gjelder at det ikke kan brukes. Det vil være veldig sterkt.

NTB-redaktøren er redd ikke alle lesere ser hva som er ekte og ikke. Hun mener alle bør være sitt ansvar bevisst.

– Kunstig genererte bilder vil aldri kunne vise sannheten. Det er farlig for sannhetssøkende journalistikk, og troverdigheten faller på sikt, sier hun.

Sam Gregory i menneskerettsgruppen Witness sier AI-bildene Amnesty brukte var til mer skade enn nytte.

– Vi har de siste fem årene snakket med hundrevis av aktivister og journalister som får anklager om at videoen og bildene deres er falske, sier Gregory til nettstedet Gizmodo.

Han forteller at autoritære regimer er raske med å påstå at bilder som viser menneskerettsbrudd er forfalsket.

Vil ikke utelukke KI-bruk i fremtiden

Egenæs sier kampanjen ble laget av regionkontoret i Sør-Amerika, og brukt i hele verden, deriblant Norge, som la ut bildene på sin konto.

– Det er viktig å få fram at hensikten var å beskytte folk som kunne være utsatt. Men vi kunne valgt tegninger eller andre ting, sier generalsekretæren.

– Ser du for deg at Amnesty vil bruke KI-bilder igjen?

– Det vil være rart å si at man aldri vil bruke det. Men vi må være mye, mye mer bevisst på hvordan vi bruker det enn vi har vært her, svarer Egenæs.