8 kroner «for rik» til å få strømstøtte

Rosvoll-Bystad er ME-syk og får 21.989 kroner i uføretrygd i måneden. Etter at skatt er trukket fra og husleie betalt, sitter hun igjen med rundt 7000 kroner til alle andre utgifter.

Som strøm.

– Jeg fikk avslag på bostøtte, og da jeg åpnet brevet sto det at jeg hadde 8 kroner for mye i inntekt til å få bostøtte, sier Rosvoll-Bystad til NRK.

Dermed ryker også strømhjelpen, fordi akkurat denne støtteordningen – den første av regjeringens krisetiltak – er knyttet direkte til ordningen med bostøtte.

– Hva tenker du om det?

– Jeg synes det var sjokkerende. Det føltes som et slag i magen. 8 kroner er ingen egentlig forskjell. Man går da glipp av bostøtte på grunn av mindre enn en 10’er. Det er ganske ille, synes jeg.

– Og da får du heller ikke strømstøtte?

– Nei, det er egentlig det som er verst. Bostøtten har blitt veldig lav nå. Men at man i tillegg ikke får strømstøtte, slår veldig urettferdig ut, sier Rosvoll-Bystad.

Hun og andre i samme situasjon kan dermed gå glipp av inntil 9000 kroner i strømstøtte, ettersom de ikke kvalifiserer for bostøtte.

Det er dette beløpet folk som mottar bostøtte – og gjennom det kvalifiserer for strømstøtte – kan få for november, desember, januar, februar og mars.

De som ikke kommer inn under denne ordningen, må dermed sette sin lit til andre støtteordninger.

Bostøtte=strømstøtte

Regjeringen har i flere runder brukt bostøtteordningen til å gi strømstøtte. Målet har vært å nå de som har aller størst behov for hjelp.

Men utbetalingen til en enslig uføretrygdet i Oslo er altså 8 kroner for høy for å få bostøtte.

I realiteten betyr det at enslige uføretrygdede ikke får nyte godt av strømtiltak via økt bostøtte, og grensen for bostøtte er enda lavere i andre kommuner.

– Konsekvensen er at mange tusen folk med enten lav uføretrygd eller lav inntekt rett og slett ikke får noen hjelp. Det er veldig mange folk med dårlig råd i Norge som ikke kvalifiserer til bostøtte, sier Rødts Mimir Kristjansson til NRK.

At «bare» omkring 72 000 personer omfattes av desember-hjelpen forklarer hvorfor kostnaden er begrenset til 118 millioner kroner.

Strømhjelp på 1500 kroner i måneden via bostøtten kommer også i januar, februar og mars. I november ble det utbetalt 3000 kroner.

Hjelp i flere etapper

Samtidig har regjeringen i flere etapper kommet med strømhjelp, også utover grepet med økt bostøtte:

• Fra og med neste strømregning skal staten betale halvparten av det som overstiger en spotpris på 70 øre per kilowattime, foreslår regjeringen.
• Sosialhjelpsmottakere som ikke får bostøtte, skal få en egen pott på 100 millioner kroner.
• Studenter som kan dokumentere strømutgifter, skal få 3000 kroner i ekstra lån. Av dette skal 1200 kroner gjøres om til stipend.

Summen av alle tiltakene beløper seg til mellom 9 og 10 milliarder kroner.

• LES OGSÅ: Staten skal spleise på regninga når strømmen blir for dyr

Viser til andre ordninger

SVs stortingsrepresentant Grete Wold tok opp saken med kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) da Stortinget denne uken vedtok økt bostøtte.

– Bostøtten gis til de som har et minste, minste, minste minimum. Men vi hører nå også historier om de som får 8, 9 og 10 kroner for mye til å motta bostøtte, og som da heller ikke kan ta del av den typen ordninger vi nå har, sa hun.

Wold understreker overfor NRK at SV ønsker at flere skal få bostøtte.

Gram viste i Stortinget til de andre hjelpetiltakene, som også uføretrygdede og andre med lav inntekt vil nyte godt av. Dessuten er et eget bostøtteutvalg nå i arbeid, forklarte statsråden.

– En del av det mandatet er å se på hvordan høye strømkostnader i større grad kan inkluderes som en del av vurderingsgrunnlaget når bostøtten utmåles, sa han.

Aps Siri Gaasemyr Staalesen erkjenner at situasjonen er vanskelig for mange.

– Vi har hørt mange historier fra folk som synes det er veldig krevende nå. Det er derfor bostøtteordningen har vært oppe til behandling i salen i dag, sa hun til NRK denne uken.

– Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) har henstilt kommuner om å utøve skjønn i en vanskelig tid, og regjeringen har fremmet en bred pakke som skal hjelpe oss alle.

– Hvor trygge er dere på at alt det som er lagt fram totalt sett vil hjelpe folk med veldig dårlig råd som ikke får bostøtte?

– Dette er den innretningen vi har valgt. Målet er at ordningene skal hjelpe så mange som mulig.

Sparer på strømmen

Men for Frøy Rosvoll-Bystad, som etter skatt og husleie har 7000 kroner i måneden, handler det nå uansett om å spare strøm.

Hun forteller at hun er blitt redd for å bruke strøm og ha på varme i ettromsleiligheten i Oslo sentrum.

– Når man leser at en panelovn én dag koster 75 kroner, skjønner man at det blir noen tusen, sier hun til NRK.

– Og når du har 7000 kroner i måneden ... det sier seg selv at det er umulig å betale så mye. Så da må man bare skru av varmen, egentlig.

• LES MER: Borettslag med fellesmåler får ikke strømhjelp av staten