I snitt anmeldes sexovergrep mot fem barn hver dag

Anmeldelser om seksuallovbrudd inneholder nesten 2.000 barn i året, viser nye tall NRK.no har fått fra SSB.

Vågå

Den fornærmede jenta i Vågå trøstes av kjæresten og en venninne. I bakgrunnnen bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdal. Stadig flere seksualforbrytelser med unge ofre anmeldes til politiet.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Mandag startet rettssaken mot læreren (44) som er tiltalt for overgrep mot sju gutter. Fem av guttene var under 14 år da overgrepene startet.

Saken er en av stadig flere sexovergrep mot barn som kommer til overflaten.

NRK.no har fått Statistisk sentralbyrå til å gjøre en analyse av de ferskeste tallene.

  • I anmeldelsene til politiet i 2011 er minst 1.898 barn i alderen 0–15 år blant ofrene for seksuallovbrudd.

I 2004 var tallet 1.455. Lengre tilbake i tid går ikke denne statistikken, men andre data for spesifikke seksualforbrytelser viser også en klar økning.

I 1993 ble det levert 522 anmeldelser for seksuell omgang med barn. I 2011 var tallet 874, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– De første årene etter tusenårsskiftet var det en betydelig økning i antall anmeldelser av overgrep mot barn i alderen 10–15 år, sier gruppeleder for kriminalstatistikk Reid J. Stene i SSB.

Les hva loven sier om seksualforbrytelser her.

– Mindre tabu å anmelde

NRK.no har snakket med en rekke fagpersoner på området. Felles for alle er at de mener økningen skyldes at flere velger å anmelde, ikke at antall overgrep øker.

– Det er blitt mindre tabubelagt og enklere å si fra, mener daglig leder Lene Sivertsen ved Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep.

Professor Ragnhild Hennum ved Institutt for offentlig rett tror økt oppmerksomhet forklarer mye av økningen.

Ragnhild Helene Hennum

Jusprofessor Ragnhild Helene Hennum ved Universitetet i Oslo tror økt oppmerksomhet og flinkere fagfolk fører til at flere saker oppdages.

Foto: Universitetet i Oslo

– Jeg har ikke noe faktisk grunnlag for å si at den økningen vi ser i anmeldelser skyldes at det faktiske antallet seksuelle overgrep mot barn har gått opp. For meg fremstår det som mer sannsynlig at økt oppmerksomhet om temaet, og flinkere fagfolk gjør at flere saker oppdages og anmeldes, sier Hennum, som har skrevet doktorgraden «Bevis i saker om seksuelle overgrep mot barn».

– Jeg kan ikke se hvilke samfunnsendringer som har skjedd de siste 5–6 årene som skulle kunne forklare en faktisk økning i antall seksuelle overgrep mot barn, konkluderer Hennum.

– En av ti anmelder

Men samtidig er det mange som velger ikke å anmelde.

– Vår anbefaling er at ethvert overgrep skal anmeldes. Men det er bare en av ti som kommer til støttesenteret som velger å anmelde saken til politiet, forteller Sivertsen.

I tillegg kommer alle de som aldri oppsøker noen hjelpeinstans.

– Hvorfor anmelder de ikke?

– Det er frykten for ikke å bli trodd. Hva vil familien si? Er det noe som splitter en familie, er det overgrep. Det er mye enklere å tro at det ikke har skjedd. Kanskje burde man skjønt at noe var galt. Kanskje burde man grepet inn, sier Sivertsen.

Les også: – Treghet hos politiet gjør at overgrepsbevis går tapt

Et overgrepsoffer i hver skoleklasse

8 prosent kvinner og 4 prosent menn svarte i Oslo-undersøkelsen 2003 at de hadde blitt utnyttet eller misbrukt seksuelt før fylte 16 år.

Eller sagt på en annen måte: I snitt er det et overgrepsoffer i hver eneste skoleklasse i Norge.

Sivertsen sier mange opplever prosessen med politi og rettsvesen som svært tøff.

– Mange brukere hos oss sier at «hadde jeg visst hvor tøff prosessen var, så ville jeg ikke anmeldt det.

– Beklageligvis er det varierende erfaringer med hjelpeapparatet. Det kan være NAV, leger eller politi, høyt utdannede fagfolk. Det handler om problemer med holdninger. Og verst er det for menn, ifølge Sivertsen.

Les Barneombudet fakta og råd om seksuelle overgrep

Sjelden medisinske bevis

Av alle anmeldte seksualforbrytelser i Norge i 2011, er 53,6 prosent av ofrene barn fra 0 til 15 år. Ofte står ord mot ord.

– Det er sjelden man har medisinske bevis. I min egen undersøkelse av 1990-årgangen av anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn ved Oslo politidistrikt tilsto rundt en fjerdedel. Andre bevis kan være vitner, funn av barneporno, elektroniske spor for eksempel mailer og sms-er og forklaringer, sier Ragnhild Hennum.

Professor i strafferett ved Universitetet i Oslo, Ståle Eskeland, mente i forkant av Øygard-dommen at Vågå-ordføreren ikke kunne dømmes fordi det ikke finnes håndfaste bevis eller DNA. – Det er ikke rom for gjetning, mente Eskeland.

– I norsk rett er det ingen regler om bevisenes styrke. Det er for eksempel ikke slik at noen bevis i loven kalles fellende. Bevisene skal vurderes samlet. Vurdering av troverdighet kan være viktig i disse sakene som i andre saker. Når man leser dommen i Vågå-saken, for eksempel, så fremgår det der at jentas forklaring i retten fremsto som mye mer troverdig enn ordføreren sin forklaring, uttaler Hennum.

– Seksuelle overgrep mot barn foregår ofte i hjemmet, der både offer og gjerningsmann har tilhold. Derfor vil funn av biologisk materiale slik som for eksempel hårstrå som regel ikke bevise noe.

– Overgrep skjer gjerne over tid. Offeret kan melde ifra lenge etter siste overgrep. At offeret flytter hjemmefra, kan for eksempel være avgjørende for at forholdet blir anmeldt, påpeker Hennum.

Jan Gunnar Sørbø opplevde seksuelle overgrep fra han var 13 til 21 år. Først da han ble 28, valgte han å anmelde. Da var saken foreldet. I høst ble gjerningsmannen likevel dømt. Her forteller Sørbø åpent om det som skjedde:

Jan Gunnar Sørbø (30) opplevde seksuelle overgrep fra han var 13 til 21 år. Her forteller han hele historien.

Jan Gunnar Sørbø om overgrepene

SISTE NYTT

Siste meldinger