Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.

Den usynlige kloakken

Hver dag havner store mengder med dårlig renset kloakk rett ut i fjordene våre. En rekke store norske kommuner bryter nemlig rensekravene viser NRKs kartlegging.

Adrian Dahl Johansen
+ 3 til
Bente H. Johansen
Byline VidarKvien

Et lite rødmalt hus står nede ved fjæra i bygda Ramsund i Tjeldsund kommune. På utsiden høres en jevn durelyd.

Lyden stammer fra ei pumpe i bygget som har som eneste oppgave å føre kloakken til innbyggerne i bygda på grensen mellom Nordland og Troms, rett ut i Ofotfjorden.

På 25 meters dyp og 100 meter ut i fjorden spyles brunt kloakkvann ut i havet. Slik har det vært i mange år. Men det er umulig å se med det blotte øye fra land.

Ramfjorden, Ramsund

Her havner kloakken. Avføringen til 400 mennesker i Ramsund havner rett i fjorden.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

– Vi hadde et renseanlegg, men det ble ødelagt av sand, forklarer Ole Øystein Lindebø, plan og utviklingssjef i Tjeldsund kommune.

Problemet var at sanden tærte i stykker bevegelige deler i anlegget. Lindebø peker ned i en kum der kloakkvannet samles opp. Kloakk fra rundt 350 mennesker går gjennom kummen før det føres ut i fjorden.

Ole Øystein Lindebø, plan og utviklingsjef Tjeldsund kommune

Ole Øystein Lindebø, plan og utviklingssjef i Tjeldsund kommune vedgår at de bryter reglene for rensing av kloakk, men mener de har kontroll på utslippene.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

– Vi vet det ikke er ideelt, men vi mener vi har kontroll på kloakken, og den havner i en fjord med mye vannføring, sier han.

– Men dette er jo et klart brudd på forskriftene?

– Vi er klar over at vi bryter reglene, men vi jobber med en plan for å bygge et nytt renseanlegg. Vi har allerede skaffet nye pumper som sikrer at dette føres ut på dypt vann.

Bryter rensekrav

Det er ikke bare små kommuner som bryter renseforskriftene. Kravet for anlegg med utslipp til hav er at 50 prosent av kloakkstoffer, og 90 prosent av fosfor skal fjernes før avløpsvannet slippes ut i sjøen.

I 2007 ble reglene for rensing av kloakk skjerpet etter EU-standarder, og kommunene fikk til 2014 med å oppfylle kravene. Det har vist seg å være vanskelig å overholde.

NRK har fått SSB til å utarbeide en oversikt over de 250 største renseanleggene langs kysten, såkalte kapittel 14-anlegg. Dette er anlegg med utslipp til hav som plikter å melde renseresultater til miljømyndighetene, og der fylkesmannen fører tilsyn.

Oversikten viser at renseanlegg i norske byområder tilknyttet Stavanger, Fredrikstad, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Kragerø, Førde, Steinkjer, Levanger, Narvik, Bodø og Tromsø bryter rensekravene helt eller delvis i 2015. (Enkelte renseanlegg har midlertidige dispensasjoner fra rensekravene)

Samlet utgjør utslippene fra disse kommunene kloakk fra rundt 1,5 millioner nordmenn.

Men tallet kan være mye større ettersom man mangler data fra renseanlegg i store byområder rundt Bergen og i Follo-området.

Laster kart, vennligst vent...

Zoom inn for å se om din kommune er en kloakksynder. Tall kun for befolkningstette områder med utslipp til hav. Innlandskommuner har egne strenge rensekrav. Rødt = bryter krav helt eller delvis. Gult = mangler data. Grønn = oppfyller rensekrav. (tall fra 2015 for de 240 største renseanleggene i Norge–SSB tar forbehold om mulige feilkilder)

– Vi er klar over utfordringene som kommunene har. Problemet er gamle avløpssystemer, og at de egentlig er 100 år på etterskudd med å skifte rørene, forklarer senioringeniør Hege Rasmussen hos fylkesmannen i Nordland.

Rasmussen er ansvarlig for å kontrollere utslippene fra anlegg i fylket.

– Det er også problemer med mye overvann inn i avløpssystemene, og vi ikke får samlet kloakken slik at renseanleggene fungerer skikkelig, sier hun.

For at renseanleggene skal virke optimalt må nemlig kloakken være konsentrert, men i de fleste norske kommunale rørsystemer blandes kloakk med annet avløpsvann. Da utvannes kloakken før man får renset den.

Advarer mot miljøgifter i kloakkvannet

Forsker og marinbiolog Kjetil Hylland ved Universitetet i Oslo har viet livet sitt til å forske på havet. Hylland sier kloakk som føres ut i fjordene er problematisk, spesielt i fjorder med lite vannføring.

Kjetil Hylland, marinbiolog Universitetet i Oslo

Forsker og marinbiolog Kjetil Hylland ved Universitetet i Oslo advarer mot at miljøgifter i kloakkutslipp kan skade fisken.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

– Kloakk er i hovedsak næringssalter som fosfor og nitrogen, som i lukka fjorder som Oslofjorden kan gi kraftig algeoppblomstring og dødt bunnvann. I åpent hav er dette ikke noe stort problem.

Men kloakken inneholder også andre miljøfarlige stoffer påpeker Hylland.

– Det er masse miljøgifter i kloakkvannet som PCB, kadmium og bly. Det er også fullt av bakterier, virus, patogener og plastpartikler. Dette er stoffer som ikke blir borte selv om de vannes ut.

Kan det påvirke livet i havet?

– Vi kan tenke oss at det er stoffer som gjør at fisk oppfører seg annerledes, og dermed blir de et lettere bytte for andre.

Renseteknologien ikke god nok

I Hammervika i Bodø står en nytt og moderne renseanlegg, bygd i 2010. Her samles kloakken opp i store kummer før den renses gjennom duker som skiller bort dritt fra væsken. Det såkalte tørrstoffet, blir til kompost.

Dette er noe av det beste innen renseteknologi som finnes. Likevel – kommunen bryter de nasjonale rensekravene.

– Problemer er for mye overvann inn i systemet vårt, som gjør at vi ikke oppfyller kravet som er å fjerne 50 prosent av kloakkslammet. Men vi er kun tre prosent unna kravet, forklarer spesialrådgiver ved teknisk etat i Bodø, Marvin Johansen.

Renseanlegg kloakk i Bodø

Bodø renseanlegg: Her samles kloakken før slamstoffet skilles fra væsken ved bruk av store duker som tromler kloakken. For mye vann i systemet gjør at mye kloakk slipper urenset gjennom anlegget.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

Er kravene for strenge?

– Nei, i utgangspunktet så må det være såpass strenge krav. Vi ser bare at teknologien ikke er kommet langt nok til at vi klarer å rense kloakken godt nok.

Forbrukerne skal betale

Vann og avløp er regulert gjennom lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. Utgangspunktet for loven og forskriften er at brukerne av tjenesten i kommunen bør bære kostnadene forbundet med tjenestene. Kommunen er imidlertid ikke pålagt full kostnadsdekning. Det betyr at regninga for utbedringer av kloakkanleggene i hovedsak skal dyttes over på forbrukerne. Det såkalte selvkost-prinsippet.

– Hvorfor kan dere ikke da bare bruke mer penger på dette?

– Det er dyrt å drifte renseanlegg selv om det er avgiftsfinansiert. Vi er i gang med å forbedre avløpssystemene i byen for mange titalls millioner, men vi tar dette gradvis. Vi ønsker ikke å sjokk-øke avgiftene til innbyggerne, sier Marvin Johansen i teknisk etat i Bodø.

Klimaministeren vil kartlegge kloakkutslippene

Vidar Helgesen

Klima og miljøminister Vidar Helgesen (H) ber kommunene ta ansvar, og har satt i verk ei kartlegging av kloakkutspill i norske fjorder.

Foto: Bente H.Johansen / NRK

Sju milliarder kroner bruker norske kommuner i året på vann og avløp, men mange av disse kommunene bryter likevel rensekravene for kloakken.

– Dette er ikke akseptabelt. Jeg har bedt fylkesmennene gi Miljødirektoratet en oversikt over hvordan situasjonen er, og så må vi få satt i verk tiltak. Her må kommunene ta et større ansvar for at kloakken blir renset skikkelig, sier klima og miljøminister Vidar Helgesen (H).

Han sier han er kjent med problemene som norske kommuner har med gamle rørsystemer, og dertil dårlig renset kloakk som havner i fjordene. Og skyver altså ansvaret over på kommunene.

– Dette må vi få kontroll på. Norge er en havnasjon, og vi må sørge for at vi ikke forurenser havet som vi skal leve av i fremtiden.

Ingen kontroll med mindre renseanlegg

Kloakkvann

Kloakkvann; – Det er masse miljøgifter i kloakkvannet som PCB, kadmium og bly. Det er også fullt av bakterier, virus, patogener og plastpartikler, sier forsker Kjetil Hylland.

Foto: Bente H. Johansen / NRK

I Tjeldsund durer pumpeanlegget videre. Her er det ingen rensing i det hele tatt.

Det er heller ingen kontroll med kloakkutslipp fra mindre anlegg. Dette gjelder kloakk fra rundt 20 prosent av norske husstander.

I disse kommunene er det bukken som passer på havresekken. Kommunene er selv ansvarlig for å kontrollere og overvåke kloakken sin. Ingen trenger å melde resultater av målinger til miljømyndighetene.

– Vi vet at det står dårlig til i mange kommuner med rensingen. Mye går nok rett ut i havet, sier Hege Rasmussen hos Fylkesmannen i Nordland.

– Upopulært å øke gebyrene

Ole Øystein Lindebø, plan og utviklingssjef i Tjeldsund kommune, viser fram planer om et nytt renseanlegg. Han venter på et politisk vedtak.

– Det er ikke veldig strenge rensekrav for et slikt lite anlegg som vi planlegger, så det bør være mulig å få etablert. Det handler om prioriteringer.

Men det er et vesentlig problem.

– Dette er jo et selvkost-område, så det er klart det er upopulært å øke gebyrene for folk, sier Lindebø.