Vil frede 101 år gamle strømmaster: – Du verden så mye rusk og rask som blir tatt vare på

Da Statkraft ba om å få rive gamle betongmaster for å sette opp en ny kraftlinje, ble svaret nei. Nå er mastene og ei høyspentledning i Glomfjorden i Meløy i stedet foreslått fredet.

Glomfjord kraftstasjon

Riksantikvaren vil gjerne frede tre betongmaster og ei høyspentledning i Glomfjord i Meløy.

Foto: Øystein Hagland

Midt i den mektige nordlandsnaturen, ikke langt fra isbreen Svartisen og nasjonalparken Láhko, står en rekke betongmaster fra 1917.

Betongmastene og kraftledningen er ikke lenger i bruk og Statkraft Energi AS har derfor bedt om å få rive den gamle linjetraséen av hensyn til anleggets alder, ettersom det likevel skulle bygges en ny kraftlinje.

Men Riksantikvaren satte foten ned da de hørte om rivingsplanene og ba om en fredning av tre av dem i stedet.

Glomfjord kraftstasjon

Betongmastene ble satt opp i 1917 og går mellom det naturskjønne området mellom Haugsvik og Fykan i Glomfjord i Meløy.

Foto: Øystein Hagland

Årsaken er at Riksantikvaren anser kraftledningen og betongmastene som unike vitnesbyrd over norsk industrihistorie.

– Mastene er veldig interessante. De er representanter for tidlig norsk kraftindustri og har en nasjonal verdi, sier Hanna Geiran, avdelingsdirektør ved kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.

Isvann ledet til krafteventyr

Bygda Glomfjord, som kraftledningene leder til, var et av de første stedene i Norge som opplevde et moderne industrieventyr på starten av 1900-tallet.

Her rant verdifulle dråper smeltevann fra isbreen 400 meter nedover fjellsiden og inn i effektive turbiner. Vannkraften var pågangsdriveren for industrialiseringen og bygda ble et av de første kraftsentrene i landet.

Hanna Geiran

Hanna Geiran, avdelingsdirektør ved kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren sier mastene er unike.

Foto: Elin Martinsen / NRK

Optimismen var stor, men verdenskriger, sviktende markeder og ny teknologi har i ulike faser utfordret næringslivet i bygda.

Nå står vannkraftverket og betongmastene igjen som minner på den moderne industrialiseringen i Norge.

Spørsmålet er om de bør fortsette å stå der?

– Ja, vi mener de bør fredes. De er flotte konstruksjoner og ingeniørkunst av høy verdi, sier Geiran hos Riksantikvaren, som håper mastene kan bli stående til fremtidige generasjoner.

– Andre steder i landet har slike industriminner blitt revet. Her har vi mulighet til å ta vare på en av de eldste vi har i Norge.

Kraftverket i Glomfjord før sabotasjeaksjonen

Vannkraftverket i Glomfjord ble bygd i 1920 og ble ansett som et arkitektonisk symbol på modernitet og fremtidstro. Kraftverket utnytter et 464 meter langt vannfall og bidro med kraft til industrien i Glomfjord.

Foto: Nordlandsmuseet

– Vil alltid være en diskusjon om hvor mye som skal fredes

Forslaget om fredning av mastene er nå ute på høring. Så langt har Riksantikvaren fått støtte fra både Fylkesrådet i Nordland og ordføreren i Meløy. Men ikke alle er like positive.

– Jeg har sett bilde av mastene, og det var ikke noe vakkert syn. Det ser ut som en fuglefelle, det syns jeg ikke noe særlig om, sier Bjørn Økern som er fylkesleder i Naturvernforbundet i Nordland.

Bjørn Økern, Miljøparteit de grønne

Bjørn Økern i Naturvernforbundet.

Foto: Frank Nygård / NRK

Økern sier at han forstår at Riksantikvaren vil frede gamle, klassiske og betydningsfulle elementer fra industrireisningen.

– Men du verden så mye rot og rask som vil bli tatt vare på. Jeg har ikke sansen for å frede et slikt objekt.

Selv om Statkraft i utgangspunktet ønsket å rive mastene, har de ikke anket bestemmelsen fra Riksantikvaren.

– Vi forholder seg fredning og vil etablere et oppfølgingsprogram for å sikre og følge med på tilstanden til mastene, sier regiondirektør i Statkraft, Dag Smedbol.

Glomfjord kraftstasjon

Forslaget om fredning av mastene er nå ute på høring.

Foto: Øystein Hagland