Vil frede 101 år gamle strømmaster: – Du verden så mye rusk og rask som blir tatt vare på

Midt i den mektige nordlandsnaturen, ikke langt fra isbreen Svartisen og nasjonalparken Láhko, står en rekke betongmaster fra 1917.

Betongmastene og kraftledningen er ikke lenger i bruk og Statkraft Energi AS har derfor bedt om å få rive den gamle linjetraséen av hensyn til anleggets alder, ettersom det likevel skulle bygges en ny kraftlinje.

Men Riksantikvaren satte foten ned da de hørte om rivingsplanene og ba om en fredning av tre av dem i stedet.

Årsaken er at Riksantikvaren anser kraftledningen og betongmastene som unike vitnesbyrd over norsk industrihistorie.

– Mastene er veldig interessante. De er representanter for tidlig norsk kraftindustri og har en nasjonal verdi, sier Hanna Geiran, avdelingsdirektør ved kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren.

Isvann ledet til krafteventyr

Bygda Glomfjord, som kraftledningene leder til, var et av de første stedene i Norge som opplevde et moderne industrieventyr på starten av 1900-tallet.

Her rant verdifulle dråper smeltevann fra isbreen 400 meter nedover fjellsiden og inn i effektive turbiner. Vannkraften var pågangsdriveren for industrialiseringen og bygda ble et av de første kraftsentrene i landet.

Optimismen var stor, men verdenskriger, sviktende markeder og ny teknologi har i ulike faser utfordret næringslivet i bygda.

Nå står vannkraftverket og betongmastene igjen som minner på den moderne industrialiseringen i Norge.

Spørsmålet er om de bør fortsette å stå der?

– Ja, vi mener de bør fredes. De er flotte konstruksjoner og ingeniørkunst av høy verdi, sier Geiran hos Riksantikvaren, som håper mastene kan bli stående til fremtidige generasjoner.

– Andre steder i landet har slike industriminner blitt revet. Her har vi mulighet til å ta vare på en av de eldste vi har i Norge.

– Vil alltid være en diskusjon om hvor mye som skal fredes

Forslaget om fredning av mastene er nå ute på høring. Så langt har Riksantikvaren fått støtte fra både Fylkesrådet i Nordland og ordføreren i Meløy. Men ikke alle er like positive.

– Jeg har sett bilde av mastene, og det var ikke noe vakkert syn. Det ser ut som en fuglefelle, det syns jeg ikke noe særlig om, sier Bjørn Økern som er fylkesleder i Naturvernforbundet i Nordland.

Økern sier at han forstår at Riksantikvaren vil frede gamle, klassiske og betydningsfulle elementer fra industrireisningen.

– Men du verden så mye rot og rask som vil bli tatt vare på. Jeg har ikke sansen for å frede et slikt objekt.

Selv om Statkraft i utgangspunktet ønsket å rive mastene, har de ikke anket bestemmelsen fra Riksantikvaren.

– Vi forholder seg fredning og vil etablere et oppfølgingsprogram for å sikre og følge med på tilstanden til mastene, sier regiondirektør i Statkraft, Dag Smedbol.