Vulkanutbruddet på Island rammet verden på en måte som ingen kunne forutsett. I flere dager har vi hørt dramatiske historier om adskilte familier, avlyste forretningsmøter, smekkfulle tog og enorme taxiregninger som følge av flystans i store deler av Europa.
Hvordan slår man tilbake mot dette? Hvordan tar man hevn? Jo, man gjør seg morsomme på islendingenes bekostning.
– Står han av
Nettet er nå fullt av vitser der sagaøyas harde finanskrise kobles opp mot det kraftige vulkanutbruddet. Vi gjør rett og slett litt narr av dem. Men blir islendingene fornærmet av dette?
– Nei, sier ektefødt islending Sigfús Kristmannsson, nå bosatt i Lofoten. Han tar seg ikke nær av vitsingen, selv om hjemlandet hans har vært hardt prøvet de siste årene.
– Det er det ingen grunn til, man trenger ikke blir fornærmet for det, syns jeg. Nei, det er greit, ler han.
Ifølge professor på fakultet for samfunnsvitenskap på høgskolen i Bodø, Alf Ragnar Nielssen er humor noe islendingene selv nå aktivt bruker for å takle krisen.
Mye galgenhumor
– De ler av det selv, de møter denne dobbelkrisa med en slags galgenhumor, og det tror jeg er ganske vanlig i en slik situasjon.
Men all verdens humor kan ikke skjule at situasjonen nå er svært vanskelig for mange islendinger. Nielssen var der når vulkanutbruddet kom, og fikk se islendingenes reaksjon på nært hold.
– Jeg kom tilbake fra fire uker på Island mandag, og folk forandret seg veldig i denne perioden. De var først så forventlingsfulle med tanke på turistsesongen, men når vulkanutbruddet kom, ble optimismen med et snudd til engstelse for hvilke konsekvenser dette ville få, forteller han.
Mange som strever
Sigfús Kristmannsson forteller at det selvsagt er sårt å tenke på venner og familie som strever på sagaøya.
– Det er vanskelig. Jeg tenker mye på dem som rammes og hva de slåss mot. Men islendingene er bare nødt til å ta ting som de kommer, uansett om det nå er finanskrise eller vulkanutbrudd, sier han.
Nielssen mener at det er islendingens samhold som vil berge dem gjennom krisa.
– Islendingene er sårbare fordi de er så få. Men samtidig har de en samholdsideologi som styrker dem slik at de kommer seg forbi dette, sier Nielssen.
Sigfús Kristmannsson kunne ikke vært mer enig.
– Ja, vi er vant til å leve fra dag til dag, og vi tror fast på at alt vil ordne seg til slutt, sier Kristmannsson.
