Reagerer på sankingen av måkeegg: – Det har utviklet seg en ukultur langs kysten

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) er bekymret for måkebestandene, og mener det er på tide å innføre et forbud mot eggsanking.

Måkeegg på et hustak på Lade

Martin Eggen i NOF får rapporter fra både nord og sør i landet om at ikke alle driver eggsanking på en gjennomtenkt måte.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

– Vi registrerer et økende antall rapporter om at eggsankingen blir gjort på en måte som langt fra er greit, sier rådgiver Martin Eggen i NOF.

Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening

– Eggsanking er fremdeles utbredt, men har mistet mye av sin kulturelle betydning, sier Martin Eggen i NOF.

Foto: Jon Olav Larsen/ Norsk Ornitologisk Forening

Eggsanking er en gammel tradisjon langs kysten vår, som går helt tilbake fra den tida da folk stort sett var selvforsynt. Å sanke egg innebar fra gammelt av en fornuftig forvaltning av naturens overskudd, ifølge Wikipedia.

Men dette er i ferd med å endre seg. Eggen mener det i dag skjer en omfattende sanking av måkeegg som ikke er i samsvar med gode forvaltningsprinsipp.

– Vi får inn rapporter om at det har kommet mer og mer ukultur inn eggsankinga de siste årene. Flere ulike personer er ute og «raider» de samme øyene og holmene gjentatte ganger i løpet av sesongen. Det er veldig uheldig.

Slik tilstanden er for fuglebestandene våre nå, kan vi ikke ha en slik tilleggsbelastning. Eggsanking langs kysten må stanses fram til måkebestanden har tatt seg opp igjen.

Martin Eggen / NOF

Negativ utvikling

I dag er det tillatt å sanke egg fra blant annet «stormåker» (gråmåke og svartbak). Begge har hatt en negativ bestandsutvikling de siste årene, noe som føyer seg inn i et begredelig mønster for sjøfugl generelt sett:

  • I en artikkel om emnet som Eggen har publisert på foreningens nettsider, kan man lese at bestanden av gråmåke var estimert til 233.000 par i 2006. I 2014 var tallet nede i 72.000.
  • Litt mindre alvorlig er situasjonen for svartbak, men utviklingen går i samme retning. Her lå estimatet på 50.000-100.000 par i Norge for 1990–2002, mens den totale bestanden nå er estimert til 43.000 par.

Martin Eggen mener det føres for dårlig kontroll med hvem som er på øyene og plukker egg.

– Før var det slik at grunneierne nærest voktet eggværene som en personlig skatt. Nå er det mer fritt vilt, sier Eggen, som understreker at dette selvsagt varierer fra område til område og at det fremdeles finnes de som høster klokt.

Store arealer

Gråmåse

At «stormåker» i stor utstrekning blir sett på som skadefugler, og dermed fritt vilt, er nok i stor grad en medvirkende årsak til ukulturen, skriver Eggen i sin artikkel.

Foto: Trond Berg / NRK

Runar Jostein Omnø, som er oppsynsmann for Statens naturoppsyn på Vega, forteller at det er en stor utfordring å følge med på de mange tusen øyene som finnes langs kysten.

– Det er enorme arealer. Mest oppmerksomhet rettes mot verneområder med ilandstigningsforbud. Resten går på konkrete henvendelser, sier Omnø.

Han har ikke selv sterke indikasjoner på at det foregår en ukultur vedrørende eggsanking på Helgeland, men har hørt om at det kan være tilfelle andre steder langs kysten.

– Hvor stort problemet eventuelt er, er det vanskelig å si noe konkret om. Men jeg har ingen grunn til å betvile det inntrykket som NOF har.

Utbredt

I sitt forslag til nye jakt- og fangsttider har Miljødirektoratet tatt svartbak og gråmåke ut av listen over jaktbare arter på grunn av den alvorlige tilbakegangen, opplyser Eggen.

Han er klar på at det heller ikke bør være tillatt å sanke egg fra ikke-jaktbare arter, og peker blant annet på at det er lett å forveksle eggene med egg fra fredede arter.

– Skal man tillatte å sanke måkeegg i fremtiden, så må det være under et helt annet forvaltningsregime hvor det føres bedre kontroll.

  • Miljødirektoratet hadde ikke anledning til å kommentere saken onsdag kveld.